Vi er inne i Hearts of Iron 4s tredje leveår, og med Man the Guns lover Paradox en overhaling av krigføring til havs. Sammen med nye fokustrær og andre tillegg utgjør utvidelsen en nokså stor endring av hovedspillet, men det er nok viktigheten av olje-ressursen som skaper de største ringvirkningene her. Det blir dermed litt ironisk at det er nettopp flåteadministrasjonen som ender opp som den dårligste endringen i Man the Guns-utvidelsen.
Alle mann på dekk
Sjøkrig står sentralt i Man the Guns, noe man merker med en gang man begynner å tukle med flåten sin. Marinen din har nemlig fått et helt nytt brukergrensesnitt som ligner mye mer på de man allerede bruker til ordinær krigføring til lands. Flåtegrupper blir nå utstasjonert til spesielle områder, og hver flåtegruppe har flere flåter i seg. Ideelt sett skulle dette også ført til at det ble enklere og mer oversiktlig å flytte rundt på skipene sine, samle dem og lignende, men det er dessverre ikke alltid slik. Jeg har ofte problemer med å finne frem til visse flåter ettersom det mangler en «gå til flåte»-knapp, og det er ikke alltid like godt forklart hvorfor visse flåter ikke kommer seg over visse havområder. Det blir for eksempel frustrerende når man ikke har peiling på hvorfor man ikke får flyttet en gruppe båter over en enkel hav-flis, når andre klarer det helt fint.
Det Paradox dessverre sliter med er mangelen på instrukser og andre hjelpemidler, som det dessverre ikke finnes mye av i spillet. Nå er det heldigvis publisert opplæringsvideoer på YouTube i ettertid, men dette er ikke optimalt og burde heller være en del av spillet for å minske forvirring.
Endringer i flåteadministrasjonen viser seg også i teknologitreet og egentilpasning av skip. Det er nå langt flere skipsdeler å utforske og forske frem, blant annet bedre miner og kanoner.
Miner og minelegging er for øvrig noe helt nytt i Hearts of Iron 4. Hvis man er i krig kan man minelegge havområder for å gjøre det vanskeligere for fienden å fare der, samt å gi deg ytterligere «naval superiority» hvis du har en flåte i området. For å fjerne dem må du bruke egne minesveipere. Sammen gjør dette at miner kan bli brukt både defensivt og offensivt, og det er morsomt å se dem på kartet etter at man har lagt ut mange nok.
En litt mindre fin endring er det at man nå bare kan bruke et visst antall fabrikker til å bygge ett og ett skip, som gjør at det tar mye lenger tid enn det pleide å reise en flåte.
Det har blitt lagt til mye forskjellige under flåte-teknologitreet, men dette gjør også at det blir vanskeligere å få med seg like mye av andre nyvinninger som det man gjorde før. Heldigvis kan man nå bruke army, navy eller air-erfaringspoeng til å korte ned tiden det tar å forske frem ny teknologi på disse feltene. Slik får man mulighet til å være et hode foran konkurransen hvis man spiller kortene sine riktig.
Olje for alle penga
Olje har alltid spilt en viktig rolle i Hearts of Iron 4, men det har bare betydd noe for hvor mange tankser og annet materiell du kunne lage, og hvor mye du kunne eksportere eller importere for å gjøre nevnte oppgave. Nå er olje blitt noe hvert eneste kjøretøy trenger for å i det hele tatt kunne fungere, som gjør ressursen helt essensiell. Med andre ord må du nå faktisk fokusere på å overta oljerike provinser eller bygge egne syntetiske oljeanlegg hvis du ikke vil være avhengig av å importere det sorte gullet, som gjør at kampanjer som for eksempel Tyskland kan bli noe annerledes enn det pleier ettersom oljen ikke akkurat renner over i nevnte land.
Det samme gjelder for land som Storbritannia, som er avhengig av å få oljeforsyningene fraktet til seg over havet. Viktigheten av å ha en sjøklar flåte blir dermed større enn noen gang, og gir land som USA og Sovjetunionen store fordeler ettersom de har enorme oljereserver hjemme.
At olje nå inntar en mer aktiv rolle gjør at du må bli mer forsiktig med hvordan du bruker styrkene dine. Du kan la både hæren, marinen og flyvåpenet ditt «trene» for å tilegne seg erfaringspoeng uten å måtte være i krig, men dette vil også kreve olje. Å finne en balanse mellom oljebruk, trening og reising av ytterligere krigsmaskiner er morsomt, og noe som gir spillet en dybde som ikke nødvendigvis går utover kompleksiteten.
Ny giv til USA og Storbritannia, noe forvirring i Nederland
Jeg gleder meg over at Paradox fortsetter å utvikle fokustrærne til stormaktene samtidig som de legger til nye. Nå får både Nederland og Mexico helt nye og unike historiske og alternative muligheter. Selv om det er fint, stusser jeg litt over Nederlands fokustre spesielt. Det er massivt, med muligheter både til høyre og venstre, men virker dessverre for langt til å kunne brukes optimalt. Går du fascistisk og ønsker å skape ditt eget nederlandske rike før andre verdenskrig bryter ut, er det så godt som umulig hvis du følger fokustreet. Samtidig er det vanskelig å komme seg noe sted politisk, samtidig som man forsøker å bygge opp landet. Dette er ikke situasjonen hos Tyskland eller Sovjetunionen, hvor man kan få tid til å gjøre mye før krigen egentlig bryter ut.
At USA nå har fått en kongress-mekanikk er kjempekult. I det hele tatt betyr det at du trenger en viss mengde støtte i kongressen for å kunne begynne på spesielle fokuser. Dessverre er det ganske lite man kan gjøre for å få innvirkning på dette utenom å betale for støtte og få noen tilfeldige hendelser som dukker opp. Jeg skulle ønske systemet var litt dypere, slik at man kunne drive med enda mer i den lange fredsperioden demokratiske USA befinner seg i spesielt før 1939. Kongressen er imidlertid et fint første steg, og det nye fokustreet gir USA flere muligheter til å utfolde seg. Blant annet kan man nå gjenreise sørstatene, eller fokusere på krig mot japanerne før krigen i Europa bryter ut.
Det samme kan sies om Storbritannias nye tre, som gir landet flere muligheter. Nå kan man gjenreise et autoritært monarki med Edward VIII som konge.
Disse nye retningene landene kan gå i blir enda tydeligere hvis man spiller med historiske avgjørelser slått av. I samtlige kampanjer jeg har spilt, har noe merkelig skjedd i Storbritannia eller India, Tyskland eller Sovjetunionen. Jeg har sett et uavhengig India og en borgerkrig mellom russere. Det er spennende at Hearts of Iron 4 nå har blitt mer uforutsigbart hvis man skulle ønske seg mer alternativ historie.
Konklusjon
Det er nesten litt synd at Man the Guns har fått nettopp dette navnet ettersom flåte-endringene er noe av det som lykkes minst. Brukergrensesnittet er forvirrende, og det er ofte jeg ikke skjønner hvorfor den og den flåten ikke kommer seg hit eller dit. Likevel er det fint å se at marinen har blitt likere hær-oppsettet ved at man kan tilegne flåter til forskjellige områder, og at teknologitreet har mer å tukle med.
At olje nå har mye å si for om du i det hele tatt kan kjøre tanksene dine rundt omkring er nydelig å se, og endrer hvordan man spiller Hearts of Iron 4 nettopp fordi olje er så viktig for alt som foregår på krigføringsfronten. Morsomt er det også med endringene i fokustrær, og den noe underutviklede kongress-mekanismen i USA.
Man the Guns er ingen dårlig utvidelse, men heller en som gjør noe godt, og noe litt for dårlig.
Man the Guns er tilgjengelig nå til Windows PC, Mac OS og Linux.
