La det være klart med en gang, jeg elsker Spongebob – eller Svampebob, som han kalles på norsk. Jeg har flere sesonger av serien på DVD, og en god del av filmene også. Det er ingenting som matcher det å kose seg med svampen og vennene hans når de opplever sine absurde eventyr. Ja, jeg er kanskje litt skrudd i hodet. Derfor har jeg alltid vært lysten på å anmelde et spill med den gule firkanten i hovedrollen, og nå har jeg fått tid og mulighet. La meg presentere Spongebob’s Boating Bash.
Dårlig sjåfør
De som følger serien vet at Svampebob alltid har hatt store problemer med å få seg førerkort på disse undersjøiske båtbilene. Han eier ikke ferdigheter når det kommer til å kjøre, og er en soleklar fare for andre trafikanter. Ikke rart, kanskje? Vi snakker tross alt om en svamp, her. Det samme gjelder i dette spillet, men takket være en sleip fisk får han muligheten til å ta et alternativt førerkort. Her lærer Svampebob hva man ikke skal gjøre for å bli en god sjåfør, derav navnet Boating Bash. Her er det nemlig mye krasjing og småskitne triks.
Hoveddelen av spillet er historiemodusen. Her får du en aldri så liten ramme rundt kjøringen, og du får møte flere av Svampebobs komiske venner. Dessuten er det mulig å kjøpe nye farkoster og låse opp flere figurer du kan bruke som sjåfør. Formelen for historiefortellingen er imidlertid ganske så steril og ensformig, og det hjelper lite at 99 prosent av dialogen kommer som tekst fremfor tale – innlevelsen blir langt i fra den samme. For den yngre garde er det heller ingen fordel at språkvalget står mellom engelsk og tysk. Monotone settinger bidrar til en enda dypere grav, men det er ikke før kjøringen begynner at man innser hvor ille dette spillet er.
Racingelementet er nemlig så godt kamuflert at du faktisk aldri lykkes å finne det i Boating Bash. Her går man hardt ut og setter strikkprinsippet på en høy pidestall. Det vil si at verken du eller rivaler havner langt foran eller bak i racet, uansett hva som skjer. Hele feltet har en usynlig strikk festet til seg, noe som gjør at ferdigheter egentlig ikke betyr noe som helst.
Dette hadde kanskje funket greit om strikken var ganske løs, men i dette spillet er den stram som bare pokker. Dermed blir løp der man skal komme først over mållinja helt umulig å forutse. Jeg opplevde flere ganger å lede komfortabelt bare meter før slutten, for så å kommer på fjerde- og femteplass.
Grunnen til denne forferdelige ubalansen er flere. For det første «gjenfødes» ødelagte rivalbiler foran feltet. Jepp, det er en fordel å ødelegge bilen sin. Da får man også en fartsboost med på kjøpet, så her lønner det seg å være en dårlig sjåfør. For det andre har alle bilene en usynlig liten sone rundt seg som de andre rett og slett krasjer i. Det betyr at banen blir altfor trang, og avansement i feltet er så godt som umulig.
Tullefart
Det er heller ikke til stor hjelp at boosten du selv kan aktivere ikke har noen merkbar effekt når du leder. Alle biler har dessuten styrker og svakheter, på papiret, men oppfører seg helt likt ute på banen når det kommer til fart og manøvrering. Er det en gruppe sjimpanser som har sittet bak utviklingsspakene her, eller? Man bommer ikke bare fullstendig med kjøremekanikken, du får heller ikke noen form for belønning for å være god!
Med racingen fullstendig nede i kjelleren med brukket rygg, er det egentlig bare krasjingen som står igjen i Boating Bash. Dette er en viktig del av spillet, og ofte et sentralt element i de ulike racingmodusene. Slik sett får vi også en slags forklaring på hvorfor den nevnte strikken er så stram. Utvikleren vil holde alle bilene samlet, slik at man hele tiden kan krasje uten å anstrenge seg. Vi tvinges dermed å spille dette nøyaktig som utvikleren har tenkt seg, uten noen form for kreativ tenking eller ferdighet overhodet.
Krasjingen er enkelt oppbygd, i Demolition Derby-stil. Bruk boosten din bak en motstander, og kjør i ham. Da vil han ta skade, og etter hvert bli ødelagt for noen sekunder. Det samme kan selvsagt skje med deg, men det skal sies at den kunstige intelligensen ikke er uhyre aggressiv i dette spillet. Samtidig som du er ond på banen må du se opp for både penger og diverse hindre som ligger strødd rundt omkring på havbunnen. Her kan du både bli rik og trafikkskadd på et øyeblikk. Pengene kan du bruke på reparasjon eller å handle nye biler som egentlig aldri blir noe bedre enn den du starter med – inspirerende!
Det beste med Spongebob’s Boating Bash er egentlig styringen. Den er faktisk godt tilpasset bruken av DS-pennen, og det hele er presist nok til at du aldri får nevneverdig hodebry på grunn av pennføringen. Svinger går som en lek, og på slettene er det bare å legge klampen i bånn – hvis du gidder. Dessuten får du hele tiden informasjon om hvor skadet din farkost er på den trykkfølsomme skjermen, slik at du kan avpasse hvor offensiv du skal være i krasjingen din. Vent litt, du får jo en fordel hver gang bilen din eksploderte, så her er det egentlig bare å måke på.
Visuelt er Boating Bash like vakkert og slående som en slimål. Her er du heldig om du ser forskjell på de ulike sjåførene under ideelle lysforhold. Alt er uhyre kornete og rotete fremstilt, og det er egentlig bare brettet der du kjører i mørket som står til godkjent – av naturlige årsaker, det er jo midt på svarte natta. Jeg er også svært skuffet over lyddesignet. Det ligger mye god musikk og tale i Svampebob-universet, men dette dras definitivt ikke nytte av i denne tittelen.
Flerspillermulighetene er mange i Boating Bash, og opptil fire stykker kan spille mot hverandre om man har nok DS-er og spill. Dessuten er det mulig å spille over nett, for den som ønsker å være den beste svampekjøreren i universet. Flerspillerbiten er selvsagt preget av nøyaktig de samme nedturene du har i historiemodusen, og blir dermed uinteressant på rekordtid. Arranger heller en spyttekonkurranse i kraftig motvind, det gir garantert bedre underholding enn dette makkverket.
Konklusjon
Spongebob's Boating Bash makter ikke å engasjere på noen punkter, ja kanskje med unntak av omslaget på esken, da. Akkurat det teller jo null og niks i denne sammenheng, dermed er det vanskelig å skryte av et spill som straffer de med ferdigheter og er heftig marinert i tilfeldigheter. Kurant styring hjelper bittelitt, men den stramme racing-gummistrikken river ned det meste av glede Boating Bash muligens hadde å by på. Styr unna, folkens, enten du er pur ung eller utgammel – dette er stinkende søppel for alle aldersgrupper!
