Lawrence Kutner og Cheryl Olson er professorer ved det prestisjetunge Harvard-universitetet i USA. De grunnla og leder Harvards senter for mental helse og media, og publiserte nylig en bok om et lengre forskningsprosjekt vedrørende voldelige spill og deres innvirkning på barn.
Boka har fått tittelen Grand Theft Childhood: The Surprising Truth About Violent Video Games. Bokas nettside forteller at den er basert på flere år med statstøttet forskning hvor Kutner og Olson snakket med barn som spiller voldelige spill og deres foreldre. De studerte også barna i virkelige situasjoner.
Ut i fra deres egne resultater og resultatene fra andre forskingsprosjekter ser det ut som flere etablerte myter om spill og ungdom ikke er forankret i virkeligheten. Det er blant annet ingen etablert sammenheng mellom voldelig atferd og voldelige spill.
En annen myte er at tenåringsvolden i USA har økt proporsjonalt med salget av voldelige spill, men dette er ifølge Kutner og Olson feil. Tenåringsvolden nådde høydepunktet i 1993 og har gått tilbake siden den gang. Samtidig har salget av voldelige spill økt.
Overraskende resultater
Under et intervju med nettstedet Open Education forteller professor Olson om flere overraskende resultater av deres forskning:
– Noe av det vi fant ut stemte ikke med allmennhetens oppfatninger. En ting som overasket var hvor mange jenter som spiller spill for voksne. Omtrent en femtedel av jenter spiller sjeldent eller aldri TV-spill, men en annen femtedel hadde spilt Grand Theft Auto «masse de siste seks månedene». Basert på det de sa mistenker vi at de spiller annerledes og av andre grunner en gutter.
Jenter var lite involvert i denne undersøkelsen, men basert på resultatet ønsker Olson å inkludere dem mer i et fremtidig forskningsprosjekt.
Noe Olson mente var spesielt positivt var hvor voksne mange barn i 11-14 årsalderen var når de snakket om voldelige spill:
– De kan spille skurker uten å ønske at de var dem. En gutt fortale oss «Når jeg spiller voldelige spill som Vice City, så vet jeg at det er et TV-spill. Jeg har det moro når jeg spiller det, men jeg vet at jeg ikke skal gjøre sånne ting fordi jeg vet konsekvensene av å gjøre sånt».
Ikke bare positivt
Undersøkelsen var likevel ikke en ensidig seier for de som støtter spillmediet. Selv om det ikke kan sies med sikkerhet er det mulig at bøller har en forkjærlighet for spillvold:
– En ting som plager oss er sammenhengen mellom voksenspill og mobbing. Gutter som hadde flere voksenspill på listen over spill de spilte ofte var oftest de som sa de mobbet andre barn. Likevel er de fleste gutter som spiller voksenspill ikke bøller. Dette var bare et fellestrekk vi så, det er umulig å vise en årsak-og-virkning sammenheng ut i fra en enkelt undersøkelse, forteller Olson
En sentral bekymring for flere foreldre er at spill er sterkt vanedannende og at barn kan bli avhengige. Ifølge Kutner og Olson er det foreløpig ikke sikkert om spill skaper avhengighet, eller om overdreven spilling er et utslag av andre psykologiske årsaker. Olson mener det ikke er grunn til bekymring så lenge et barn kan kombinere spilling med andre fritidsaktiviteter:
– For å si det enkelt: hvis barnet ditt gjør det bra på skolen, har venner og gjør pliktene sine uten å bråke for mye, så er det lite grunn til å innskrenke spilltiden hans. Hvis han ikke lenger bruker tid på andre aktiviteter, får dårligere karakterer, isolerer seg og spiller istedet for å sove er det på tide å bekymre seg.
