Harry og vennene hans er tilbake i en ny film, basert på den fjerde boken i J. K. Rowlings serie. Ny film betyr nytt spill. Denne gangen er Galtvort trollmannsskole truet av storeslem selv, Voldemort. I tillegg blir Harry ufrivillig trukket ut til å være med i Tretrollmansturneringen, en turnering som er rimelig sentral i hvordan historien utarter seg. 
Stråler og kuler ut av tryllestaven
Spillet er et plattformspill med eventyrelementer, og spilleren må hjelpe trekløveret med å komme seg igjennom historien fra filmen helskinnet. For å gjøre dette er man tiltrodd et arsenal av trylleformularer, et arsenal som også blir utvidet etter hvert i spillets gang. Trylleformularene kan deles inn i to kategorier; jinx og charms. Jinx-ene er engangsformler som skytes ut av tryllestaven som kuler fra et gevær. Disse brukes primært i kamp mot monstre. Charms er en type formler som "stråler" ut av staven, og her er det både en formel for å løfte på ting, i tillegg til formler for å skyte ut vann og trekke ting til seg. Formlene er kontekstsensitive. Det vil si at det bare brukes en knapp for hver type formel, men alt etter som hva en peker på, skal riktig formel komme trillende ut av tryllestaven.
De kontekstsensitive trylleformularene fungerer av og til veldig dårlig. Trollmennene sikter for eksempel på ting som er utenfor skjermen, mens det er ting som er mye nærmere som kan påvirkes. Når intensiteten blir høy i kampene ødelegger slike småglipper utrolig mye.
Videre er det to andre typer trylleformularer som også kan brukes. Ved å samle blå bønner som ligger strødd rundt omkring på banene bygger man opp magikraft. Når man har nok, kan spilleren sette i gang en supermagimodus, hvor alle formler som kastes er kraftigere enn vanlig. I tillegg finnes det en egen formel for å tiltrekke seg bønner og lignende. Slik slipper man å fysisk hente ekstraliv og bønner, i steden kommer de flyvende mot spilleren om man er nær nok. Var det noen som sa at tenåringer er late?
Samarbeid som motarbeider
Nytt av året er muligheten for at trekløveret Harry, Hermine og Ronny kan samarbeide seg imellom. Ved å koble til ekstra kontroller på de plattformene det er mulig kan flere spille sammen i kampanjemodusen. Hvis du heller vil spille alene, tar maskinen kontrollen over de to andre pubertetstrollmennene. I begynnelsen av hvert brett får man velge hvem man vil spille som. Her kan man også utstyre de forskjellige figurene med kort som man kjøper for bønner man samler i løpet av spillets gang. Disse kortene påvirker forskjellige aspekter ved spillet, som for eksempel hvor mye skade Harry tåler, eller hvor sterke trylleformler Hermine kan bruke.
Dessverre er det usedvanlig klønete å få de tre vennene til å samarbeide. Ofte må de tre hormonbombene samarbeide for å få til sterke nok trylleformularer og komme videre i spillet. Når maskinen styrer to av figurene er dette ofte mer tidkrevende enn gøy. Helt blottet for sosial intelligens soser figurene rundt på banen med skylapper for øynene, og det virker som det er tilfeldigheter som avgjør hvorvidt man får hjelp av vennene våre eller ikke. Særlig på banene hvor man har tidspress på seg er dette ekstremt frustrerende. Utviklerne kunne gjerne skjenket tenåringene litt mer intelligens enn den de er blitt utstyrt med denne gangen.
Dogmekamera
Kameraet er også i utgangspunktet ganske vanskelig å ha med å gjøre. Utviklerne har valgt å bruke en løsning der brukeren ikke har mulighet for å kontrollere kameraet selv, noe som fungerer overraskende dårlig i Harry Potter og Ildbegeret. Når filmen er en Hollywood-produksjon er det dumt at kameraføringen i spillet minner om en halvdårlig, dansk dogmefilm. Resultatet blir at spilleren må kjempe mot fiender han ikke kan se, fordi de er "bak" kameraet eller utenfor skjermen. Klønete kameramenn er ikke noe kult på Galtvort, og burde faktisk vært utvist fra skolen. Nå forkludrer de bare spillopplevelsen vår.
Dette problemet blir ytterligere understreket hvis man prøver å spille den kooperative flerspillermodusen. Dessverre foregår hele spillet på samme skjerm, og spiller man flere sammen må man altså holde seg på samme skjermbilde til enhver tid. Samtidig blir kameraet uvanlig uregjerlig når det skal fokusere på to figurer samtidig, og den samarbeidet fører bare til irritasjon og tenners gnissel.
