Blandet grafikkbilde
Områdene i spillet er spesielt bra laget, hvis man ser bort fra de større utendørsområdene. Å stå utenfor Hogwarts og se utover de tre stiene du kan følge til spesielle deler av skolen er ikke spesielt pent. Gården utenfor er livløs og tom, og jeg forstår ikke helt hvorfor ikke utviklerne kunne gjøre litt mer ut av det, som for eksempel å plassere busker og trær i området. Å se utover i horisonten på disse utendørsområdene er heller ikke særlig pent, og igjen er bildet inspirert av livløshet og tomhet. På den helt andre siden har du innendørsmiljøene som er utrolig flotte. Innsiden av Hogwarts-skolen er spesielt pent, med sin katadral-lignende arkitektur, og sitt halvt dusin etasjer. Trappeoppgangen, bedre kjent som "The Grand Staircase" er flott å se på, med sine hundrevis av bilder som dekorerer de skyhøye veggene. Likevel ble jeg litt skuffet akkurat her. Som kjent i filmene skal bildene bevege på seg, og figurene skal så og si leve innenfor rammene.
I spillet er de helt livløse, rett og slett bare gamle, statiske bilder. Det er forøvrig denne trappeoppgangen som fører deg rundt i skolen for det meste, og skolen er som sagt enorm. Her kan du rett og slett gå deg vill i noen timer, og bare titte på alt spillet har å by på. Spillet er slett ikke linært når det gjelder utforskning, men i stedet gir spillet deg et stort spillområde hvor selve historien skal finne sted etter hvert. Kjempe bra! Figurene i spillet, spesielt Harry, Ron og Hermione er utrolig pene. Harrys hår svaier rundt i det han beveger seg, og absolutt alle de forskjellige bevegelsene gir deg glatte og velanimerte animasjoner, slik som å falle, hoppe og krype. Magi-effektene er også pene, slik som den trylleformelen som lar deg lyse opp miljøet rundt deg med et grønnaktig-lys. Grafikken er generelt bra, dog den til tider har påfallende mangler. Utviklerne har absolutt gjort en god jobb, og skal ha skryt for det.
Lyden er det ingenting spesielt å utsette på i spillet, men heller ingenting å prise opp i skyene. Selv om stemmene ikke tilhører de virkelige skuespillerne, høres de genuine og ekte ut. Harry Potters stemme-skuespiller gjør en spesielt god jobb, og det er lett å la seg lure til å tro at det virkelig er Daniel Radcliffe (som spiller Harry i filmene). Likevel er det svært frustrerende at spillet ikke er oversatt til norsk, verken stemmene eller teksten. Nå kan jeg forstå at vanlige spill ikke gjør dette, selv ikke barnespill. Harry Potter er derimot et superfenomen hvilket utrolig mange norske barn er fullstendig hektet på, men disse er likevel under den alderen hvor de kan lese og forstå temmelig bred engelsk.
Jeg forstår også at Xbox ikke er det mest utbredte konsollet for småbarnsfamilier, men heller ikke GameCube- eller Playstation2-versjonene er oversatt til norsk, mens PC-versjonen derimot er oversatt til norsk. Spillet er såpass orientert til barn, og jeg tror rett og slett ikke at voksne mennesker kommer til å gå til innkjøp av det. Jeg testet spillet litt på min 11-årige nevø, og jeg tror han ble relativt lei av den historie drevne spillestilen som regjerer i Harry Potter. Spillet er stappet av dialog og oppgaver som du skal ha ganske god engelske kunnskaper for å løse. Forøvrig er lyden i spillet bra, med tilsynelatende realistiske dialoger, generelle lydeffekter og inspirerende musikk. Her er det også støtte for 5.1 Dolby Digital, selv om det i seg selv er ganske overflødig for en tittel slik som dette.
Konklusjon
Spill som er basert på bok- eller film-lisenser er man naturligvis svært skeptiske mot før man begynner å spille, men til Harry Potters fordel ble jeg positivt overrasket over hvor tro spillet er til lisensen, samt hvor mye god dynamikk og gameplay det hadde å by på. I kontrast med Lord of the Rings: Fellowship of the Ring som også var basert på et bok-verk, klarer Harry Potter å gi oss spennende og variert gameplay. Her skal du løse en rekke krevende oppgaver, samtidig som du får utforske et enormt miljø rundt deg. Her gjelder det heller ikke bare å komme seg fra et sted til et annet, og utrydde alt som står i din vei. Du kan gjøre hva du vil når du vil, og det er langt mer krevende måter å håndtere spillet på enn å fyre av febrilsk mot en rekke fiender.
Som et barnespill har jeg blandede følelser til Harry Potter, hovedsakelig fordi det ikke er oversatt til norsk. Jeg kan se for meg mang en frustrert forelder som skal sitte å oversette gjennom hele spillet. Spillet krever også at du tenker en del selv, og i et barnespill er ikke akkurat det et aspekt man setter pris på. Som et eventyrspill for voksne blir også Harry Potter litt barnslig og lett, og man må dermed konkludere med at Harry Potter har bommet kraftig på målgruppen. Som et spill er likevel Harry Potter svært bra. Realistisk og pen grafikk, selv om den tidvis har sine feil og mangler. Utviklerne har skapt en relativt enorm Harry Potter-verden, med en svært god historie som spillet selv leder spilleren gjennom på en grei og forståelig måte. Da de fleste Xbox-tilhengerne, spesielt de som leser Gamer.no er over over ti år, tror jeg rett og slett dette er et spill dere burde styre unna, og heller bestemme dere for å bruke pengene på en tittel som passer litt bedre for deres egne aldersgrupper.
