Hjertesykdom ble til actionepos da animatør Alex Preston bestemte seg for å lage dataspill. En vellykket Kickstarter-kampanje, opprettelsen av utviklerstudioet Heart Machine og to utsettelser senere har Hyper Light Drifter blitt et faktum.
Spillet henter inspirasjon fra Diablo-spillene og The Legend of Zelda: A Link to the Past, og tilbyr en tettpakket grafisk stil med et røft og beinhardt kampsystem. Følelsen av å spille noe gammelt i ny drakt er sterk, men Hyper Light Drifter klarer heldigvis å stå støtt på sine egne bein.
Lasersverd og dommedag
Verden har blitt herjet av ødeleggelser etter en enorm krig, men ingen ser ut til å vite hva som har skjedd. I dette semi-postapokalyptiske landskapet er en omstreifende kriger på leting etter en kur for en mystisk og svekkende sykdom han ikke ser ut til å bli kvitt. I de fire himmelretningene hviler svarte monolitter, magiske totemer som forhåpentligvis kan hjelpe, men som også avslører mørke hemmeligheter skjult i krigerens sinn.
Armert med lasersverd og revolver må krigeren reise til fire ulike områder for å finne de svarte monolittene. Veien er, som forventet, full av farer og gåter vår helt må forsere, helt til han møter en drott som må nedkjempes med både kløkt og mot. Det er et forholdsvis enkelt utgangspunkt for et tilsynelatende enkelt spill. Hyper Light Drifter bærer sine inspirasjonskilder med stolthet, fra de bunnsolide spillmekanismene til det audiovisuelle uttrykket.
Samtidig kan man også ane et snev av Dark Souls-trilogien i hvordan slåssemekanismene er utformet. Alt fra helbredelse til sverdsvinging og pistolskudd krever en bestemt tidsinvestering for å gjennomføre, som gir enhver kampsituasjon et taktisk preg. Du må ta bevisste, gjennomtenkte valg før du handler, som forsåvidt ikke alltid er like enkelt når ting blir ekstra kaotisk.
Hurtighet er nøkkelen
I tillegg til sverd og pistol har vår helt også evnen til å smette unna fiendtlige angrep. Disse tre tingene kombinert med hverandre må benyttes fullt ut i de hektiske, raske slåsskampene Hyper Light Drifter kaster deg ut i. Det er fort gjort å volde masse skade i løpet av få sekunder, men det er like fort gjort å tråkke rett i baret.
Unnvikelsesmanøvrene gjør deg ikke udødelig, så ikke tro at du kan hoppe «inn» i et fiendtlig angrep og slippe billig unna. Monstrene du møter slår hardt. Det gjelder spesielt drottene, som krever hurtige reflekser og enda hurtigere fingre. Vanskelighetsgraden blir dermed forholdsvis høy, men alle verktøyene du trenger for å unngå skade og vinne kampen er alltid tilgjengelig fra begynnelsen av. Å tape er utmattende og frustrerende. Å endelig vinne er helt fantastisk.
Krigerens ferdigheter kan oppgraderes på ulike måter, avhengig av om du ønsker å fokusere på ny kampteknikker, større bevegelighet eller muligheten til å bære flere helbredelsespakker. Oppgraderingene er enkle tillegg til allerede bunnsolide kampmekanismer, men det utvider samtidig alternativene når du entrer en kampsituasjon.
En drøm
Spillverdenen manes fram av vakker og tettpakket pikselgrafikk, som sender assosiasjonene til indie-yndlingene Superbrothers: Sword and Sworcery EP og Fez. Fargepaletten bærer preg av gammel VGA-grafikk, og det er fascinerende å se hvor mange slående bilder, omgivelser og scener Heart Machine klarer å presse ut av pikselgrafikken.
Preston selv nevner Studio Ghiblis animasjonsfilm Nausicaä of the Valley of the Wind som inspirasjonskilden bak omgivelsene, en parallell som er umiskjennelig hvis man vet hva man skal se etter.
Landskapet bærer preg av av en enorm, kataklysmisk hendelse og fortidens arr finnes overalt. Liket av en død kjempe ligger slapt langs det store, snøkledde fjellet i nor, mens en enorm brystkasse blir mosegrodd i vestskogen. Forkastede krigsmaskiner ruster i solsteiken og restene av en eldgammel sivilisasjon ligger nå i ruiner. Det er en innbydende, mystisk spillverden som vekker utforskertrang.
Den vakre grafikken gir opplevelsen et drømmeaktig preg, som forsterkes ytterligere av spillets lydspor, signert elektronikakomponist Disasterpeace. Han har en unik evne til å lage treffende, stemningsbærende musikk som virkelig setter preg på opplevelsen. Hyper Light Drifter er intet unntak.
Konklusjon
Heart Machine vet nøyaktig hva slags spill Hyper Light Drifter skal være og har klart å gjennomføre det på ypperlig vis. Det er et hardtslående, refleksbasert action-spill som virkelig kan få adrenalinet til å pumpe. Samtidig vet utviklerne hvordan de skal porsjonere ut slåsskampene og gi spilleren pusterom. De kommer i form av lengre sekvenser der alt du gjør er å bevege deg gjennom de vakre omgivelsene og forsere de slu hindringene som står i veien for deg.
Selv om vanskelighetsgraden er forholdsvis høy blir det aldri en for frustrerende opplevelse i lengden. Det trengs aldri mer enn et par forandringer i hvordan du nærmer en slåsskamp før du har seieren i lomma. Nederlagene blir harde, spesielt i kamp mot drottene, men det gjør følelsen av å vinne så mye bedre.
Hyper Light Drifter er et knallsterkt action-spill som aldri prøver å være spesielt komplisert eller enormt. Renere spillopplevelse har ikke blitt sett på en stund.
Ønsker du å bryne deg på lignende spill som Hyper Light Drifter? Da kan vi blant annet anbefale Bloodborne og Dark Souls, som har et lignende vanskelighetsgradnivå. Er fargerike eventyr mer din greie kan vi anbefale et par Legend of Zelda-juveler du kanskje ikke har spilt.
