De ulike spillsjangerne er alltid i utvikling, men det er slett ikke alltid enighet om hvorvidt utviklingen går i riktig vei eller ikke. Dette gjelder også førstepersons skytespill. Det finnes et ikke ubetydelig antall spillere som mener at dagens førstepersons skytespill er for lette, for fokusert på å stå i skjul og drive stillingskrig med motstandere som gjør det samme, og for lite fokusert på utforskning.
Litt gammelt og litt nytt
Hard Reset forsøker, i alle fall til en viss grad, å appellere til disse spillerne. Her finner du ingen knapp som lar deg automatisk gå i dekning, og her kommer ikke helsen din automatisk tilbake når du står i ro en stund. I stedet må du møte fiendene som en mann – du kan ikke krype engang – og når dette resulterer i skade må du rett og slett finne og plukke med deg en god, gammeldags helsepakke. Og mens spillet ikke tilbyr noe i nærheten av like kompliserte miljøer som fordums klassikere i sjangeren, byr det på massevis av snadder for de som tar seg tid til å utforske.
Spillet gjør heller ikke noe stort forsøk på å fortelle noen historie. Det vi får serveres gjennom tegneseriepaneler mens nivåene laster, og er noe babbel om roboter som angriper menneskehetens siste bastion i en cyberpunk-aktig fremtid. Tegneseriene er stilige nok, men det er fristende å bare klikke seg forbi så snart neste nivå er lastet inn. Der spillet feiler med historiefortelling lykkes det imidlertid svært godt med å bygge opp en herlig cyberpunkstemning, med sine regntunge, Blade Runner-aktige miljøer.
Selv om Hard Reset på noen måter kan beskrives som gammeldags – uten at det nødvendigvis er negativt ment – har det også noen ganske moderne elementer. Det byr for eksempel på et omfattende erfarings- og oppgraderingssystem. Ved å drepe fiender eller plukke opp oransje bokser fulle av erfaring (nei, jeg har heller ikke skjønt logikken bak disse) får du stadig flere poeng som du så kan bruke til å forbedre egenskapene dine. Dessuten kan du bruke dem til å skaffe deg nye våpenvarianter, som igjen kan forbedres ytterligere.
Du har i utgangspunktet to våpenmoduser og to typer ammunisjon. Den ene byr på tradisjonelle projektiler og eksplosiver, mens den andre er litt mer science fiction, med plasmabaserte angrep. Du starter med maskingevær på den ene og plasmagevær på den andre. På den ene siden kan du for eksempel låse opp hagle, granatkaster og rakettkaster, og på den andre har du blant annet plasmagranater og muligheten til å «lade opp» enkeltskudd for å gjøre dem kraftigere. Våpensystemets mange oppgraderingsmuligheter er med på å gi spillet ekstra dybde.
Rolig, intenst og rolig igjen
Hard Reset følger modellen vi kjenner fra spill som Painkiller og Serious Sam. Fiendene står ikke og venter på deg rundt om i miljøene, men dukker opp på forhåndsbestemte punkter. I det ene øyeblikket er alt stille og rolig, og i det neste angripes du fra alle kanter av horder av roboter ute etter blodet ditt. Når den siste fienden er skutt i fillebiter får du roe deg ned litt igjen, og fokusere på utforskning. Så er det «på 'an igjen».
Når robotene svermer rundt deg som mekaniske mygg gjelder det å konstant være i bevegelse, og helst ha såpass overblikk at du ikke rygger rett inn i klypene til gjengen som angriper bakfra. Dette er ikke taktisk stillingskrig, men en intens test av reflekser. Fiendene er dumme som brød, men til gjengjeld vet de alltid nøyaktig hvor du er, og siden det er så mange av dem kan du lett bli fullstendig omringet. De individuelle kampsituasjonene kan være svært utfordrende, og på normal vanskelighetsgrad må du regne med å dø endel.
Kampene er kanskje ikke veldig taktiske, men de interaktive miljøene er med på å gjøre dem mer interessante. Omgivelsene er nemlig fulle av ting som kan sprenge eller på andre måter forårsake skade, og er du flink til å utnytte dette får du store fordeler.
Når et spill byr på så mye og så rask action som Hard Reset gjør, er det viktig at kontrollene sitter som støpt. Og det gjør de, stort sett. Kontrollsystemet føles svært naturlig og musestyringen er responsiv og presis, kanskje fordi spillet er utviklet med mus og tastatur i tankene fra grunnen av.
Det eneste problemet med kontrollsystemet er at det å skifte våpen kan være litt tungvindt. Du skifter mellom de to hovedmodusene ved hjelp av Q og E. Det fungerer greit. Men etter hvert som du låser opp nye moduser for de to hovedtypene blir systemet litt rotete. Det kan nemlig ta unødvendig lang tid å bytte mellom de ulike versjonene, og dermed kan du i kampens hete ende opp med feil våpen, og sprenge deg selv i fillebiter fordi du bruker bazooka på en fiende som står rett foran deg.
Fra passelig utfordrende til svært frustrerende
Vanskelighetsgraden generelt er et av spillets svake punkt. Den er rett og slett litt for ustabil, og enkelte situasjoner virker langt vanskeligere enn andre. Spesielt gjelder dette spillets store «sjefer», som jeg opplevde som veldig frustrerende å kjempe mot. Det hjelper selvsagt ikke at spillet ikke lar meg lagre når jeg vil, og at jeg må begynne kampen på nytt hver gang jeg dør. Etter å ha stanget hodet mot veggen noen ganger kan det være ekstremt fristende å skru ned vanskelighetsgraden fra «normal» til «lett», men det er ikke bare-bare.
Det lette nivået er nemlig alt for lett. Og problemet er at når du først har skrudd ned vanskelighetsgraden får du aldri lov til å skru opp igjen. Det er utrolig irriterende. Middels vanskelighetsnivå er generelt utfordrende og tilfredsstillende, og det er selvsagt den jeg har lyst til å spille på. Men takket være enkelte ekstreme sekvenser må jeg velge: Skal jeg fortsette å la meg frustrere, eller skal jeg ta til takke med å spille resten av spillet som om jeg løper rundt med «God Mode» aktivert?
Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan skru opp og ned vanskelighetsgraden ettersom det passer, og jeg skjønner forresten heller ikke hvorfor et PC-sentrert spill bruker sjekkpunkt-lagring. Til utviklernes ære skal det sies at det stort sett er passe avstand mellom sjekkpunktene, men noen ganger må du spille frustrerende mye om igjen om du dør.
Ikke kjempestort
Hard Reset er ikke spesielt stort. Hvis du klarer å motstå fristelsen til å skru ned vanskelighetsgraden er varigheten helt grei, litt fordi du må belage deg på å bruke flere forsøk for å overkomme mange av spillets utfordringer og litt fordi det å lete opp helsepakker, ammunisjon og erfaring blir ekstra viktig. Steam vil ha det til at jeg spilte i syv timer, noe som ikke høres helt galt ut. Men når slutten kommer, så kommer den veldig plutselig. Jeg trodde jeg var halvveis eller maksimalt to tredjedeler gjennom spillet når listen over utviklere begynte å rulle over skjermen.
Flerspiller inkluderes heller ikke, men det er ikke noe jeg kan trekke for. Vi er heldigvis kommet forbi den perioden der alle førstepersons skytespill på død og liv måtte ha egne flerspillerdeler som nesten aldri klarte å konkurrere med de populære flerspilleralternativene uansett.
Med tanke på at Hard Reset kommer fra en uavhengig utvikler med begrensede ressurser i forhold til andre aktører på skytespillmarkedet er det uansett ikke så rart at varigheten er så som så. Alt i alt klarer Hard Reset seg faktisk svært godt i konkurransen med sjangerens stortitler, og en av grunnene til det er nok grafikken. Dette spillet er PC-eksklusivt, og dermed har utviklerne hatt mulighet til å inkludere visuelt snadder som utnytter seg av det faktum at den gjennomsnittlige spill-PC-en er langt kraftigere enn dagens konsollgenerasjon. Spesielt imponerende er lyseffektene; mens andre spill tar snarveier for å spare maskinkraft er dette et spill med fullstendig dynamisk lys og skygge, og det gjør underverker for stemningen.
Konklusjon
Hard Reset byr ikke på intelligente kampsituasjoner hvor du må bruke taktikk mot smarte fiender. I stedet satser det på å overvelde deg. Fiender gjør aldri noe overraskende, men det er mange av dem og de har en overnaturlig evne til å vite hvor du er uansett om de kan se deg eller ikke. De raske og intense skytekampene kommer som perler på en snor, og mellom dem får du som oftest tid til å puste litt i bakken mens du utforsker miljøene på jakt etter ammunisjon, helse og ekstra erfaringspoeng eller bare nyter den flotte utsikten.
Rollespillelementene med erfaringspoeng og ulike oppgraderinger og våpen fungerer også glimrende. De gir deg en ekstra grunn til å utforske miljøene, og når man endelig låser opp rakettkaster og andre heftige saker føler man at man virkelig har fortjent det. Samtidig kommer rollespillelementene aldri inn i forgrunnen; dette er et actionspill, og langt fra noen Deus Ex-aktig sjangerblanding.
Spillet har imidlertid noen problemer som sørger for at det ikke helt klarer å konkurrere med sjangerens stortitler. Vanskelighetsgraden varierer litt for kraftig, med enkelte svært frustrerende sekvenser, og det er ikke mulig å skru den opp igjen om du først velger å skru den ned for å komme forbi et vanskelig punkt. I tillegg kommer sjekkpunktlagring som ikke alltid fungerer glimrende, en svak og uinteressant historie og en varighet som ikke er spesielt høy.
Hard Reset byr på god, gammeldags action i stil med Serious Sam og Painkiller, med lekker grafikk og tidvis skikkelig cyberpunk-stemning. Det har sine svakheter, men hvis du ikke forventer noen stor blockbuster vil du neppe bli misfornøyd.
