Noen spill fortjener å råtne på den store, stygge spillsøppeldyngen. Likevel selger de som varmt hvetebrød og får både en og to og tre nesten identiske etterfølgere. Andre spill fortjener å bli hengt opp på nasjonalgalleriet og selge millioner av kopier, men likevel ender de med å bli ukjøpt, uspilt og ukjent.
Space Rangers 2 er et spill av den siste sorten. Det er et fabelaktig spill som alle burde oppleve, men som tragisk nok ble glemt før det i det hele tatt kom ut. Kun et fåtall omtaler ble publisert, og de fleste av disse avfeide spillet som en grei distraksjon, men ikke noe mer. Det er vel slik som skjer når et helt spills reklamebudsjett kunne få plass i lommeboka mi og ingen har hørt om verken utgiveren eller utvikleren, selv om spillomtaler egentlig ikke skal påvirkes av slikt.
Selv min omtale, hvor spillet fikk karakteren åtte, var muligens for streng. I ettertid, nå som vi har passert nyttår og jeg sitter med følelsen av at Space Rangers 2 var et de tre beste spillene jeg prøvde i hele fjor, er det lett å kritisere meg selv for å ikke ha gitt spillet den uttellingen det fortjente. Men det får så være - omtalen er skrevet, karakteren er satt, og jeg håper at både teksten og det lille tallet på slutten fikk overbevist noen til å kjøpe Space Rangers 2. Selv om det "bare" fikk åtte.
Saken er i alle fall at det er et klassisk og fullstendig unikt spill som du burde unne deg selv å prøve. Det er et spill du forelsker deg i, og som kryper inn under huden på deg og blir der helt til du har reddet universet. Og så ligger det og lurer i bakhodet, helt til du bestemmer deg for å begynne på nytt igjen. Jo da, det har sine feil, og noen av dem kan være irriterende, men ingen av dem klarer å ødelegge helhetsopplevelsen.
Hva handler det så om? Vel, det er et av disse store, frie spillene som bare gir deg en viss rammehistorie, og som slipper deg løs til å gjøre akkurat det du vil. Det hele foregår i en fremtid hvor menneskene (og en hel rekke andre raser) trues av invasjon fra en fremmed rase med krigsroboter, og spillet avsluttes når alt håp er ute eller invasjonen har blitt slått tilbake - enten av deg, eller av noen andre.
Du spiller en ranger, og du svarer egentlig ikke for noen. Du kan kjempe mot fienden akkurat slik du føler for det selv, og hvis det involverer å bygge opp ditt eget lille slagskip ved å tjene penger på handel eller gjøre oppdrag for ulike romvesener, så er det helt greit. Spillet er veldig omfattende, med mange ulike aspekter, men det hindrer det ikke i å være relativt lettfattelig for nybegynnere. Hvis du er interessert, går jeg i langt større detalj i omtalen.
Forresten; når du har kjøpt Space Rangers 2, kost deg med det i ukevis, og er på jakt etter et nytt spill, så vet jeg om nok av ukjente godbiter du burde lete opp. Star Wolves, Kult: Heretic Kingdoms, Cross Racing Championship, Domination, Darwinia og Starscape er alle spill jeg anbefaler på det varmeste, og som på langt nær har fått den oppmerksomheten de fortjener.
Neste gang du skal kjøpe spill, så prøv å unngå de store titlene. Prøv å utforske spilluniverset litt - se hva som er der ute, bakom Half-Life, Warcraft, Football Manager, Guild Wars, Grand Theft Auto, Metal Gear, Halo og alle de andre franchisene som forsyner seg grådig av oppmerksomheten vår. Du vil neppe angre.
