I forrige uke innledet vi kontrollerserien vår med historien om de første spillene og joystickene. Denne gangen har turen kommet til…
Håndkontrollen
Overgangen fra joystick til håndkontroll gikk gradvis, og inspirasjonskildene på veien var i hovedsak Nintendos Game & Watch-håndspill, og MB sin Cosmic Hunter-kontroller for Microvision-systemene.
Nintendo kom med sitt første G&W spill i 1980 og hadde i begynnelsen gitt spillerne en knapp for å gå til høyre, og en til venstre. Senere kom også en selvstendig handlingsknapp for å hoppe, åpne og så videre, og egne knapper for å kunne gå opp og ned.
MB lanserte i 1981 den første håndkontrollen som hadde de fire piltastene som de moderne kontrollene har, noe Nintendo kopierte i sine senere G&W-spill. Piltastene var også på plass når de lanserte sin Famicom-maskin i 1983.
Designen på de første kontrollerne var ganske annerledes enn NES-kontrollen vi kjenner i dag. Kabelen til de originale Famicom-kontrollene satt fysisk fast i konsollen og kunne ikke kobles fra. Kun den ene håndkontroll hadde start- og select-knapper, mens den andre hadde innebygd mikrofon (noe som ikke var støttet av så mange spill).
En ny æra begynner
Den klassiske NES-kontrolleren de fleste kjenner til i dag ble til da Nintendo skulle lansere konsollen i Vesten i 1985 og 1986. Konsollen og håndkontrollene ble redesignet, mikrofonen ble fjernet, og kontrollen kunne bli koblet fra maskinen.
Sega fulgte fort opp i 1985 med sin Sega Master System. I perioden 1985-1994 var det konstant knuffing mellom Nintendo og Sega om hvem som hadde den beste maskinen og spillene.
Blant Sega sine forsøk på å tiltrekke seg flere brukere så finner vi den trådløse kontrolleren Master System Compact, og den veldig rosa Master System Girl.
Da Sega Mega Drive ble lansert i 1988, kom den først ut i en treknappsutgave som var tilpasset konverteringen av Sega sine arkadeklassikere, som for eksempel Golden Axe.
Etter at Super Nintendo ble lansert i 1990 med 6 knapper, kom det krav fra spillutviklerne om at Sega måtte gjøre det samme slik at man hadde mulighet for et større utvalg av og mer effektive knappekombinasjoner.
Nintendo introduserte også to knapper på toppen av kontrolleren (populært kalt ”skulderknapper”), noe som er blitt en standard i ettertiden, men det var først med lanseringen av Sony Playstation i 1994 at kontrollerne begynte å virkelig ta av med ekstra knapper og funksjoner.
