Anno 1404 var et av favorittspillene mine i fjor, og når jeg startet testingen av den ferske utvidelsespakken Anno 1404: Venice tok det ikke lang tid før jeg husket hvorfor. Dette herlige strategispillet leverer nemlig en usedvanlig vanedannende og tilfredsstillende spillopplevelse, med mengder av fordypningsmuligheter. Det å bygge et velfungerende og dynamisk imperium over flere kontinenter, med dusinvis av produksjonskjeder og handelsruter, er fortsatt en herlig, herlig opplevelse.
Problemet er bare at det i stor grad er originalspillets fortjeneste at jeg koste meg etter å ha installert Venice-utvidelsen. Den har nemlig veldig få genuine nyheter. Vi får ingen nye produksjonskjeder, ingen nye landskapstyper, ingen nye ressurser, og kun et fåtall nye bygninger. Det meste er med andre ord som før.
Kjøpmannen fra Venezia
De nyhetene vi får er imidlertid ikke dårlige i seg selv. Som tittelen tilsier får vi en ny datastyrt fraksjon, Venezia, som vi kan handle med og utføre oppdrag for. Med Venezia kommer selvsagt et større fokus på politikk. Nå har både din egen og andre byer fått et byråd, og ved å påvirke byrådet i konkurrerende byer kan du forsøke å vinne dem over på din side uten blodsutgytelser.
Det fine med dette aspektet er at det gir deg litt flere handlemuligheter. Hvis du fokuserer på økonomisk makt kan du fortsatt vinne, selv om fienden har større hær enn deg. Ulempen er selvsagt at motstanderne dine kan gjøre det samme med deg, så du må være på vakt.
En annen god grunn til å følge med er at det nå er mulig med sabotasje. Du kan nemlig infiltrere en bolig i en fiendeby, og bruke denne som operasjonsbase for lugubre slyngler som kan starte branner, sende ut oppviglere og så videre. Dette er også ting fienden selvsagt kan gjøre mot deg, så du må også bygge en operasjonsbase i din egen by for å beskytte deg mot sabotasjeforsøk.
Det er mulig å skru av både sabotasjeaspektet og muligheten til å ta over konkurrerende byer hvis du ikke ønsker disse tilleggene. Jeg synes selv at sabotasjeaspektet er litt slitsomt, og det passer egentlig ikke min spillestil veldig godt, så denne muligheten setter jeg pris på.
Den eneste nye bygningen (utenom noen ornamenter og operasjonsbasen for sabotørene dine) er en «bailwick», altså noe i retning av en norsk fogd. Denne bygningen senker produksjonskostnadene på øya den er bygd på, og den gir deg også en veldig hendig oversikt over bygninger i riket ditt, og detaljer om disse. Dermed kan du ved hjelp av denne bygnigen se hva som fungerer og hva som eventuelt sliter, uten å måtte gjøre det via kartet. Du kan til og med skrive notater til deg selv, og disse lagres permanent.
Nye oppdrag og flerspiller
Utenom disse spillmessige nyhetene, består størsteparten av det nye enspillerinnholdet i Venice rett og slett av nye oppdrag. Utvidelsen har ingen egen kampanje, men en drøss frittstående oppdrag i varierende størrelse og vanskelighetsgrad. Kort sagt: Hvis du likte enspillerkampanjen i Anno 1404, og vil ha flere oppdrag med klart definerte mål og hendelser underveis, får du det her. Oppdragene er generelt omfattende og rimelig varierte, og det er nok av dem til at du kan holde på i mange, mange timer.
Den største nyheten i Venice er imidlertid flerspillerdelen. Anno-serien har hatt et litt varierende forhold til flerspiller, men etter at det forrige spillet hadde flerspiller fra starten av ble mange skuffet over at Anno 1404 ikke hadde noen flerspillermuligheter overhodet. Med Venice kan man nå spille over LAN eller nettet, og spillet har også fått en spennende samarbeidsmodus for opp til fire spillere.
Som flerspillerspill er Anno 1404 litt vrient å forholde seg til. Det er et svært tidkrevende spill, og det oppfordrer til detaljfokus og perfeksjonisme. Det er med andre ord ikke et spill du hopper inn og ut av for en halvtimes moro, og selv om flerspillerkamper går litt raskere enn vanlige enspilleroppdrag må du regne med å bruke mange timer på ett enkelt spill. De blir likevel langt mer intense, og på grunn av den ganske lineære progresjonen i spillet kan det være lett å bli hektet av hvis du ikke er rask i starten.
For min del, passer dette i utgangspunktet dårlig. Jeg synes det kan være intenst nok å spille enspillerdelen, og jeg liker å ta den tiden jeg trenger for å perfeksjonere systemene mine. «Kjappe», krigsfokuserte flerspillerøkter er dermed ikke akkurat det jeg setter størst pris på.
Moro med de rette folkene
Samtidig er det tross alt ikke nødvendig å spille Venice som man spiller Starcraft, og hvis du har god kommunikasjon med medspillerne (eller aller helst spiller med noen du kjenner) kan det bli mye mer interessant, selv for de langsomste og mest pasifistiske av oss. Det å bare spille for å ha det moro, sammen med en god venn eller to, er mye mer appellerende for meg enn tilfeldige kamper mot tilfeldige motstandere på nettet. Kommunikasjon er i det hele tatt ganske nødvendig, med tanke på at man ofte må lagre spillet underveis, og fortsette senere. I alle fall hvis man har dette litt skumle som noen kaller «et liv».
Det er i det hele tatt noe egent med flerspiller i denne typen strategispill. Hvis man har visse retningslinjer eller i det minste en felles forståelse av hvordan man ønsker å spille, kan det bli utrolig moro. Hvis man bare kjører ren konkurranse fra start til mål blir det raskt mye mindre tilfredsstillende, i alle fall i mine øyne. Alle som har kost seg med The Settlers, Civilization eller Anno 1701 sammen med andre spillere vet at denne typen spill kan tilby svært rike flerspilleropplevelser, så lenge man spiller på de rette premissene.
Spillet har en innebygget lobby som fungerer ganske fint, og selv om det ikke er veldig mange aktive spillere er det sannsynligvis nok til at du kommer i gang. Utviklerne har lagt inn en rekke innstillingsmuligheter, og det er for eksempel mulig å påtvinge fred i et valgt antall timer helt i starten. Flerspilleren er ikke fritt for tekniske problemer, men det har i stor grad fungert greit for meg når jeg først har kommet i gang med et spill.
Konklusjon
Hvor mye du får ut av Anno 1404: Venice er helt avhengig av hvor interessert du er i flerspiller og hvem du eventuelt har å spille med. Hvis du primært spiller alene, er dette en lettvekter av en utvidelsespakke, uten de helt store nyhetene. Både spionasje og politikk er interessante tillegg, men føles ikke direkte nødvendige. De nye oppdragene er også underholdende, men de byr i bunn og grunn på lite nytt om du allerede føler deg mettet av Anno 1404s rike enspillerkampanje, scenarieoppdrag og muligheter for evig spill.
Det er med andre ord primært du som sulter etter å spille Anno 1404 sammen med andre som bør kjøpe denne utvidelsen. Her får du nemlig endelig konkurrere og samarbeide med andre spillere, og hvis du har noen likesinnede å spille med kan du se frem til mange timers moro.
