PARIS (Gamer.no): Den unge dansken ser dypt inn i kameraet. Han prøver så godt han kan å innta en kul stilling, men det blir bare med et beskjedent smil som skjuler seg bak et par bebrillede øyne. Søren «Bjergsen» Bjerg er kanskje en av de mest populære League of Legends-spillerne i Nord-Amerika, men på mange måter er han fremdeles bare en guttunge. En guttunge som nettopp har fylt 18 år og tjener mer penger enn du og jeg kan rake inn på flere år, men som samtidig ikke tar noe for gitt:
– Det er en ære å være her; det er en bekreftelse på at tilskuerne rundt omkring i verden liker det jeg gjør på Summoner’s Rift, og kanskje også utenfor, ler han om sin rolle under årets All-Star-turnering. Det årlige League of Legends-arrangementet lar tilhengere fra verden over stemme på sine favorittspillere, som så møtes til vennligsinnet dyst, denne gangen i Paris.
I år var det Bjergsen som stakk av med flest stemmer i Nord-Amerika, og det mindre enn et halvt år etter overgangen fra det tidligere europeiske topplaget Ninjas in Pyjamas.
– Enda hyggeligere er det selvfølgelig når det er mine nye, amerikanske fans som har stemt meg fram. Det sier en del at de ønsker at jeg, en nykomling og utlending, skal representere deres region i møte med resten av verden. Sånn sett gjør jeg dette for de.
Massiv økning
Bjergsen begynte sin karriere som League of Legends-spiller allerede som 16-åring, da han ble medlem av Western Wolves. Herfra gikk det jevnt og trutt oppover i systemet, helt til han ble en del av Copenhagen Wolves sent i 2012. Det var omtrent på dette tidspunktet Riot Games lanserte sine planer om å sparke i gang sine egen ligaer, i form av LCS. Copenhagen Wolves kvalifiserer seg greit inn i ligaen, som ett av åtte lag, og det uten Bjergsen. Aldersgrensen for å spille i LCS er nemlig 17 år, og det er ikke før utpå våren i 2013 han får vise seg fram på ordentlig.
– Mye har forandret seg siden starten, og i dag kjenner jeg mye på presset som følger med all den nye oppmerksomheten. Tidligere spilte jeg mest for min egen skyld, for å ha det gøy og tilbringe tid med venner. Da var det liksom greit å tabbe seg ut og gjøre feil – man fikk en liten skjennepreken av kameratene sine og så fortsatte vi spillet. Nå er alt annerledes, og hvis jeg gjør feil nå er det som om jeg svikter de som tror på meg, de som har investert tid og engasjement i min virksomhet som proffspiller.
– Jeg innser at det er fånyttes å bekymre seg for disse tingene, men jo flere som følger og heier på deg, jo mindre ønsker du å svikte disse menneskene, forklarer Bjergsen med en småtrist mine.
– Ja, det å ikke ville skuffe folk er nok noe alle mennesker opplever før eller siden, uansett om du er League of Legends-proff eller ei. Du har det nok likevel litt verre, med tanke på hvor mange som er opptatt av nettopp deg. Forventet du noengang å bli så populær, eller var det en overraskelse?
– Å, det var helt klart en kraftig overraskelse. Overgangen til TSM, et av de største lagene i USA, var det som sparket alt i gang. Og forskjellen var ekstremt merkbar: For eksempel hadde jeg 25 000 følgere på Twitter tidligere, mens jeg nå har over 200 000. Det er veldig overveldende, spesielt når man tenker at det kun har gått litt over et halvt år.
Bjergsen fortsetter med å fortelle at laget han ble med på hadde mye å si. Det faktum at han ble en del av TSM, og dermed erstattet en av deres eldste medlemmer, Reginald, var med på å forsterke populariteten.
Brutal overgang
TSM har vært et av de største lagene i det amerikanske League of Legends-sirkuset helt fra den aller første sesongen. De har havnet blant de to beste i alle fire sesonger av LCS så langt, og de skuffer sjelden når det kommer til amerikanske turneringer. Det var med andre ord ingen enkel rolle Bjergsen skulle fylle, og jeg tenker at det å hoppe inn i rollen som midlaner for et av USAs største lag må ha vært tøft. Bjergsen er enig, og understreker at overgangen fra Ninjas in Pyjamas var brutal:
– Selv om man skulle tro at alle topplag er ganske like, var det faktisk er diger forskjell på Ninjas in Pyjamas og TSM. Vi var veldig nye da vi ble en del av LCS som Copenhagen Wolves, og vi var på ingen måte vant til det å være proffe og tjene penger på å spille. Sånn sett var vi veldig stolte over det vi drev med, men vi var også fryktelig følelsesmessig investert i selve opplevelsen. Dette gjorde det lettere å bli påvirket av ulike ting, både under trening, men også under kampene, legger han til.
– Samtidig hadde de ulike spillerne forskjellige prioriteringer utenfor spillingen, som for eksempel å tilbringe tid med kjærester eller andre venner når man egentlig burde trent. Det er ikke noe i veien for å ha et skikkelig liv utenfor League of Legends, men det er ikke det som skal til hvis man vil bli et av verdens beste lag. I TSM er fokuset strammere, og vi driver med mindre tull og tøys.
– Sånn sett er det kanskje greit å ta en pause inni mellom, som for eksempel her på All-Star. Det er vel nesten litt som å komme hjem for deg det her, det å være her på en diger scene i hjertet av Europa?
– Ja, faktisk, det var jo her alt startet med Copenhagen Wolves. Det er merkelig å tenke på at det er godt over et år siden jeg ble med i LCS for første gang. Tiden går fort, innrømmer Bjergsen.
Jeg nikker meg enig; det føles nesten som det var i går at jeg så på den offisielle League of Legends-ligaen for første gang.
Tilbake til Europa?
Den gang var det lag som Against All Authority og DragonBorns som røk i tottene på hverandre hver eneste uke, og resultatet var ofte kaotiske og spennende kamper. Selv spilte Bjergsen på lag med en rekke danske kamerater, deriblant den interessante jungle-spilleren «Svenskeren», toplaneren «Godbro», samt Martin «Deficio» Lynge som i dag er en av hovedkommentatorene i den europeiske grenen av LCS.
Grepet av en plutselig blanding av melankoli og nostalgi ser jeg meg nødt til å spørre om Bjergsen noensinne har tenkt til å vende tilbake til Europa:
– Det er fullt mulig, mer enn noe annet kommer det an på hva som skjer i fremtiden. Akkurat nå trives jeg svært godt hos TSM og i den nordamerikanske LCS-ligaen, så jeg både håper og tror at jeg kommer til å bli værende her en god stund til. Men samtidig kan alt skje i denne bransjen, og det er så absolutt ikke umulig at jeg reiser hjem til Europa og Köln før eller siden.
Han stopper og studerer meg litt. Det lure blikket borrer seg inn i meg i et par sekunder, før han legger kort til:
– Jeg har på ingen måte flyktet fra den europeiske LCS-ligaen, hvis det er det du tror!
– Nei, for du er vel ikke redd spillere som xPeke og Froggen, er du, ler jeg fra meg.
– Selv om jeg ikke har spilt mot de på en god stund tror jeg nivået på de europeiske og amerikanske spillerne er svært likt. Mye handler om dagsform i League of Legends, og selv om man har øvd i time etter time i flere uker kan det allikevel gå galt i kampens hete. Da er det greit å spille for et lag som TSM, for er det én ting vi gjør, så er det å lære av feilene våre. Vi innser våre egne svakheter og jobber knallhardt for å bli bedre. Dette er spesielt viktig fram mot verdensmesterskapet i september: Målet er satt, og vi sikter alltid mot toppen.
Verdensmesterskapet i League of Legends sparkes i gang den 18. september, og Bjergsens lag, TSM, er av en favorittene fra Nord-Amerika. Kampene kan du følge via Riot Games' livestrøm, direkte her på Gamer.no.
