I Hammer & Sickle foregår handlingen i den vestlige delen av Tyskland, like etter andre verdenskrig. Det betyr at området var kontrollert av briter og amerikanere, og at russere var omtrent like velkomne som brennmaneter på en badestrand. Den kalde krigen var i sin spede begynnelse, og i Hammer & Sickle prøver en uhyggelig gruppe å gjøre krigen langt varmere. Du spiller en russisk agent, og målet ditt er å hindre tredje verdenskrig. Heldigvis finnes det flere mennesker som er villige til å hjelpe deg, men uheldigvis er det også mange som helst ser deg død.
Taktisk rollespill
Hammer & Sickle er egentlig et litt uvanlig spill. Det er, kjapt forklart, en blanding av taktisk kampspill (i stil med de tidlige UFO-spillene og Silent Storm) og rollespill, som kjører på Nival Interactive sin Silent Storm-motor. Når du ikke er i konflikt, kan du bevege gruppen din rundt i sanntid, men når du angripes eller går til angrep, går spillet over i turbasert modus. Hvert av medlemmene dine på slagmarken har da en viss poengsum de kan bruke per tur (til å gjøre alt fra å bevege seg, skifte stilling og åpne dører til å kaste håndgranater eller skyte mot fienden), og når disse er oppbrukt må de pent vente til neste tur før de kan gjøre noe mer.
Hammer & Sickle startet sin tilværelse som en modifikasjon for Silent Storm, før Nival så prosjektets potensial og gikk inn for å gjøre det til et fullverdig spill. Spillets opprinnelse er imidlertid langt fra vanskelig å få øye på - det både ser og føles ut som Silent Storm. Det er langt fra noen negativ ting; Silent Storm er et av sjangerens aller beste spill, og var på mange måter forut for sin tid da det kom ut. De ødeleggbare spillmiljøene er nesten like imponerende i dag som de var i 2003, og detaljnivået er fortsatt veldig høyt. Hammer & Sickle har dessverre en del problemer som gjør at det ikke er like flott som Silent Storm, men når du kommer forbi disse finner du et forfriskende og intelligent spill som er vel verd en titt, spesielt om du liker sjangeren.
Håpløs begynnelse
Det første problemet du legger merke til er, enkelt og greit, spillets første brett. Det er håpløst. Jeg måtte starte på nytt godt over ti ganger før jeg til slutt forstod hva jeg skulle gjøre (hint: Spillet kommer med en "hide"-knapp - bruk den!). Når du så er ferdig, havner du rett i en konfrontasjon med fem bevæpnede fiender, og om du ikke gjør absolutt alt riktig og får drept alle på samme tur, kan du like godt bare prøve på nytt. De to første tingene du opplever i Hammer & Sickle er både urettferdige og dårlig designet, og er på mange måter to av de vanskeligste delene av hele spillet. Førsteinntrykkene er med andre ord elendige, og er muligens grunnen til at spillet har blitt slaktet hos en del andre nettsteder.
Jeg vil imidlertid anbefale at du biter tennene sammen og arbeider deg gjennom den første delen. Spillet blir nemlig bedre etter hvert - mye bedre. En del av æren for dette må Silent Storm ta - det taktiske fundamentet Hammer & Sickle bygger på er bunnsolid, og med unntak av Silent Storm selv, er det få spill på det kommersielle markedet som er i nærheten av å tilby samme taktiske dybde og valgfrihet som Hammer & Sickle. Når du kontrollerer flere forskjellige soldater (gjerne med totalt ulike egenskaper og utrustning), får du virkelig følelsen av at det er dine taktiske egenskaper som bestemmer hvordan det hele skal utspille seg.
En av de tingene som bygger opp under denne friheten er hvordan du tvinges til å ta hensyn til terrenget. Du må aktivt speide etter fiender for å se dem (hvis ingen av folkene dine kan se en fiende vil han være usynlig, men det er også mulig å "høre" fiender), samtidig som du må skjule styrkene dine så effektivt som mulig. De ødeleggbare miljøene bringer også inn nye taktiske muligheter, fra det å ødelegge lyskilder for å gjøre det lettere for folkene dine å skjule seg til å sprenge bort hele vegger for å skape alternative innganger eller få has på snikskyttere på den andre siden.
Overraskende stor frihet
I motsetning til Silent Storm, kommer ikke Hammer & Sickle med klart definerte oppdrag. I stedet må du selv vurdere hva du skal gjøre, i henhold til instruksjonene du har fått fra sjefene dine hjemme i Sovjetunionen. Du har selv ansvar for å oppsøke medhjelpere, velge hvem du skal stole på og hvem du vil alliere deg med. Valgene dine får ekte konsekvenser for det som skjer i spillet, og det er nesten garantert at om du skulle kjøpe Hammer & Sickle, vil du oppleve helt andre ting enn det jeg gjorde. Denne friheten har imidlertid sin pris - noen ganger kan det være vanskelig å vite hva du bør gjøre, samtidig som handlingene dine leder til tredje verdenskrig - noe som i praksis betyr at du taper.
For å unngå å skape problemer for verdensfreden, bør du sørge for å tiltrekke deg så lite oppmerksomhet som mulig. Om du tvinges til å lage bråk bør du se til at du ikke kan identifiseres. Om en soldat i russisk uniform går amok på britiske og amerikanske tropper, vil det selvsagt føre til diplomatiske problemer. Da er det bedre å stjele britiske uniformer eller sivilklær, og bruke disse når du må kjempe mot makthaverne. De riktige uniformene (og eventuelt falske papirer, om du har tid og penger til å investere i slikt) sørger også for at du kan gå uhindret rundt i bevoktede steder, noe som er en klar fordel.
Snikskytter eller feltlege?
Spillet kommer med flere forskjellige klasser, som igjen gir deg massevis av spesialiseringsmuligheter for soldatene dine. Som i vanlige rollespill får de mer erfaring i løpet av spillet, og denne kan du investere i nye egenskaper. Vi får også et virtuelt tonn med autentiske våpen (som trenger autentisk ammunisjon), og alle typer drapsmidler er representert. Her får vi rifler, tunge og lette maskingevær, håndgranater, kniver og så videre. Våpen og ammunisjon veier imidlertid mye, og om du behandler soldatene dine som lastedyr får du problemer.
I og med at du må ta hensyn til økonomien, kan det likevel være lurt å plukke med seg det du får plass til av våpen fra falne fiender, slik at du kan selge det til en vennligsinnet våpenhandler. Her kommer Hammer & Sickle med en hyggelig funksjon, nemlig en skjerm som gir deg en oversikt over alt av våpen og andre ting som ligger igjen på slagmarken, og mulighet til å ta med deg akkurat det du vil uten å måtte plukke det opp manuelt (du må selvsagt sørge for at området er trygt før du kan benytte deg av denne muligheten). Om du ikke får med deg alt, kan du når som helst komme tilbake, men noen ganger vil du oppdage at ting ikke er helt som du forlot dem.
Sadistisk vanskelighetsgrad
Hammer & Sickle er et svært vanskelig spill, og det tilgir ikke feil. Et hodeskudd kan være nok til å felle deg, så det lønner seg å holde hodet nede, bruke alle muligheter til å knekke fienden på trygg avstand og aldri (aldri!) finne på å bevege deg ut i åpent terreng uten at du vet det er trygt. Heldigvis kan du lagre spillet når du vil, og det lønner seg å lagre ofte. Dessuten bør du ikke lagre over gamle spill med en gang, da du noen ganger kan gjøre feil som ødelegger sjansene til å oppnå den foretrukne avslutningen på spillet, uten at det umiddelbart blir klart at du har rotet ting til for deg selv.
Alt du gjør tar tid, og spillet kommer med en relativt realistisk døgnrytme. Vær oppmerksom på at hvis du blir fortalt at noe skal skje "dagen etterpå", bør du sørge for å være der det skjer når det skjer, for hvis ikke vil du gå glipp av det, noe som i praksis spolerer spillet ditt. I dagens spillmarked er det vanlig at spill gjøres litt snillere for å appellere til et større marked, men slikt bryr ikke Hammer & Sickle seg med. Det er litt forfriskende å oppleve et spill som ikke syr puter under armene på deg, men samtidig er det helt klart frustrerende når det viser seg fra sin mest temperamentsfulle side.
Grafikken er som nevnt på samme nivå som grafikken i Silent Storm, og gjør generelt en god jobb. Detaljnivået er høyt, både på omgivelsene og våpnene, og det meste ser autentisk ut. Musikken fortjener å bli nevnt; ikke på grunn av kvaliteten, men på grunn av stilen. I stedet for å gå for typisk orkesterbasert bakgrunnsmusikk slik vanlige krigsspill gjør, får vi en merkelig blanding av heismusikk og gitarrock. Jeg synes egentlig det fungerer helt fint, men det skurrer litt i starten. Lydene ellers er rimelig gode - du hører tydelig forskjell på forskjellige våpen (tunge maskingevær er herlige), og skuespillerne gjør en ok jobb (noen er bedre enn andre).
Konklusjon
Hammer & Sickle blander rollespill med et svært intelligent taktisk gameplay. De som elsket de gamle, turbaserte X-Com-spillene kan glede seg over at dette spillet leverer ekte vare - dette er ikke "sanntidsstrategi med pause", slik mange andre produsenter av denne typen spill tyr til. Spillet har imidlertid noen problemer. De to første konfrontasjonene er håpløse, og spillet er i tillegg ekstremt utilgivende. Dessuten kan det noen ganger være vanskelig å vite hva det er du skal gjøre, noe som er ekstra problematisk når et feilskjær kan føre til at du mister sjansene til å avverge atomkrigen.
Dette er med andre ord ikke et spill for tilfeldige spillere. Om du ikke har erfaring med sjangeren bør du rett og slett bare skygge unna (prøv i stedet Silent Storm, som er mer balansert og rettferdig, samtidig som det har et mye klarere fokus). Om du liker denne typen spill, bør du imidlertid prøve Hammer & Sickle. Til tross for problemene er det i stand til å gi mange timers intelligent og god underholdning om du gir det sjansen.
PS: Hammer & Sickle er ikke offisielt utgitt i Norge. Britisk utgivelsesdato var 24. mars.
