En god avtale, eller?
Halo: ODST var en gang for lenge siden tiltenkt som en tilleggspakke til det forrige spillet i serien, det merkes tydelig på både godt og vondt. Selv om kampanjebiten riktignok byr på en god del underholding er den dessverre fryktelig kort, og desto kortere med tanke på at spillet strengt talt er gørrkjedelig den første timen.
Hvis du går inn for det, vil jeg anta du klarer å skyte hull i det meste av alien-rompe på en plass mellom fire og fem timer.
Heldigvis har Halo:ODST ei aldri så liten gulrot å friste med etter du er ferdig med kampanjen. I tillegg til den nye modusen "Firefight" føler det også med en ekstra DVD-plate med samtlige av Halo 3s flerspillermoduser, og ikke minst, drøssevis av både klassiske og nye brett. Her er det med andre ord mye å hente for nykommere til serien.
Firefight-modusen er mer eller mindre en kopi av den velkjente "defend against the horde" som stadig flere spill inkluderer en eller annen form for. Selv om ODSTs vri på modusen på ingen måte er noe særlig nyskapende, er den likevel absolutt underholdende.
Bonuspoeng skal forøvrig absolutt tildeles for de mange måtene man kan spille denne modusen på. Her kan du spille både via Xbox Live, System link (flere Xbox-er koblet sammen), og ikke minst, via split screen.
Sistnevnte er ofte sårt savnet i andre lignende spill, så all heder og ære til Halo: ODST som har fått med denne lille, men vesentlige funksjonen. Det er rett og slett morsommere å kunne skrike rett i trynet til sidemannen, fremfor å gjøre det i en mikrofon.
Konklusjon
Halo: ODST er virkelig ei tøff nøtt. Spillet har vist meg at det absolutt har sine kvaliteter, og på sitt beste er det absolutt på høyde med de beste "Halo-øyeblikkene".
På sitt verste er det dørgende kjedelig, og faktisk også nokså frustrerende. Jeg skulle gjerne sett at spillet hadde litt mer kjøtt på beina, for følelsen av at dette er en oppfeitet tilleggspakke hjemsøkte meg fra start til slutt.
Men når det er sagt, spillet inkluderer riktignok både den nye fiffige firefight-modusen, og ikke minst, all flerspiller-moroa fra Halo 3. Er du en nykommer til serien er Halo: ODST absolutt ikke en dum plass å starte. Har du derimot Halo 1,2 og 3 fra før av bør du være nokså dedikert til serien, og ikke minst, historien for å få noe særlig glede ut av ODST.
