At førstepersonsskytere stort sett har vært å foretrekke til PC er ingen hemmelighet, da en kontroller til konsoll aldri kan oppnå den samme pikselpresisjonen som en får med mus og tastatur. Løsningen blir som oftest å inkludere et autosikte og i Half-Life 2 holder det stort sett med å slenge noen skudd i noenlunde riktig retning. Det er ikke like påfallende som i enkelte andre spill og kommer aldri i veien for moroa. Kontrollene fungerer smertefritt, dessuten har bytting mellom våpen aldri vært lettere. Med kun et trykk eller to på riktig side av D-paden, kan du bytte til bomber og granater, pumpehagler eller hva du enn måte ønske i løpet av få sekunder. Gravitasjonsvåpenet, som lar deg plukke opp gjenstander for så å skyte dem videre, er selvfølgelig tilstede.
En soloopplevelse
Mens PC-versjonen hadde Counter-Strike: Source inkludert i pakken og senere fikk en ”deathmatch”-modus lagt til, sitter dessverre Xbox-eierne igjen med ingenting på flerspillerfronten. Det legges ikke skjul på at Half-Life 2 først og fremst er en enspilleropplevelse, men rent personlig synes jeg litt av kosen med konsoll er å hoppe inn i en ”deathmatch”-runde over splitscreen. PC-spillerne fikk jo demonstrert at gravitasjonsvåpenet absolutt kunne by på noen underholdende flerspillerrunder, så det føles rart at Valve valgte ikke å inkludere dette i Xbox-versjonen. I den store sammenhengen er det ikke en veldig stor mangel, men for en som er interessert i den slags, merkes dette.
Selve lengden på enspillerdelen varierer alt etter hvordan du selv velger å spille. Om du velger å løpe gjennom oppdragene på letteste vanskelighetsgrad, vil det ta drøye 10-15 timer før du når rulleteksten. Personlig foretrekker jeg å ta meg tid til å utforske omgivelsene til det fulle før jeg løper videre. Åpningsscenen er ideell til å løpe rundt og overhøre samtaler og plage vakter. Half-Life 2 gir deg uendelige muligheter til å leke med fysikksystemet og spillet kan fort ta opp mot det dobbelte å gjennomføre dersom du spiller det på denne måten. Det er moro, mer belønnende og gir dessuten mer valuta for pengene.
Med tanke på Valves begrensede erfaring med konsoll, er det som sagt overraskende imponerende hvor mye de har fått ut av Xboxens hardware. Som med enhver konvertering fra PC til konsoll, kan du forvente deg lavere oppløsning, lavere bildeoppdateringsfrekvens (enkelte ganger ubehagelig lav) og et lavere detaljnivå på teksturer. Likevel gjenstår Half-Life 2 som et av de desidert peneste spillene ute til Xbox i dette øyeblikk. Detaljrikdommen på omgivelsene er rett og slett overveldende. Synet av en fabrikkpipe knekke sammen og velte bare meter foran meg tilhører et av høydepunktene for min del. Spillets fargepalletter og lyseffekter er med på å sette en troverdig og nervepirrende atmosfære.
Half-Life 2 inneholder også et bredt persongalleri med både kjente og nye ansikt. De gis liv av fantastiske animasjoner og ansiktsuttrykk du ikke har sett maken til i andre spill. Figurene er virkelig i stand til å uttrykke følelser på et vis ingen andre spillfigurer tidligere har vært i stand til, noe som gjør det lettere å koble seg til dem. Dette kommer ikke minst til rette i Alyx, spillets kvinnelige hovedfigur og en du vil tilbringe en god del tid sammen med. Lydsiden følger opp de flotte modellene med et like fantastisk stemmeskuespill som gjør dem enda mer troverdige. Ellers er spillet stappet med lydeffekter av topp kvalitet som gjør det lett å leve seg inn i spilluniverset. Musikksporene kler den mystiske stemningen utmerket og det er i det hele tatt lite å utsette på her.
Konklusjon
Half-Life 2 finner på ingen måte opp kruttet på ny, men mikser og trikser med velkjente formularer. Resultatet er et spill som viderebygger på den intense stemningen fra originalen og setter ny standard for hvordan ting skal gjøres innen sjangeren. Enkelte ganger kan spillet slite med en lav bildeoppdateringsfrekvens og spillet er ikke feilfritt, men sett i en større sammenheng har det fint lite å si for helhetsopplevelsen. Dette er ren underholdning fra ende til annen. Mangelen på en flerspillerdel er beklagelig, men til gjengjeld sitter vi igjen med en av de mest gjennomførte enspillerdelene noensinne. Valve har uten tvil lykkes med å skape en fremragende konvertering av fjorårets beste actionspill. Hva mer kan vi be om? Hvilken plattform du velger, er og forblir en ren smakssak. Denne tittelen bør være en del av enhver spillsamling, uansett plattform.
