Irriterende småproblemer
Som nevnt er grafikken helt utrolig. Dessverre er spillet designet på en slik måte at du blir sittende å se på litt mindre utrolige oversiktskart mesteparten av tiden. Det virker til tider litt ironisk at designerne har gjort det slik at grafikernes utrolige prestasjoner ofte rett og slett ikke er synlige. Selvsagt er det mulig å kontrollere spillet ved hjelp av det frie kameraet, men dette systemet er litt klumsete og det er langt mer praktisk å bruke oversiktskartet. Kampene mellom enhetene trenger du stort sett ikke å blande deg inn i, da dine egne styrker er såpass intelligente at de klarer å løse oppgavene sine på en rimelig god måte samtidig som systemet for detaljstyring av kampsituasjoner ikke er særlig godt gjennomført. Den beste taktikken er ofte å velge alt du har og konsentrere dem mot ett og ett mål av gangen. Brukergrensesnittet er generelt litt klumsete.
Det å zoome ut og inn er ofte litt vanskelig av en eller annen uforklarlig grunn, og du må trykke på pluss eller minus tasten flere ganger før spillet registrerer det du prøver å gjøre. Kontrollen av byggeprosjekter på planeter er også litt dårlig, og det å prøve å reparere skip i rommet kan være en frustrerende opplevelse, da disse må styres svært nær planetene for at du skal kunne velge å reparere dem fra bygge-menyen til planeten. Forskningen er også litt tungvint lagt opp, spesielt fordi du må velge å forske fram en og en ting av gangen. Det er ikke mulig å legge flere forskningsprosjekter opp i en kø og la datamaskinen automatisk sette i gang med neste forskningsprosjekt når det du holder på med er ferdig.
Haegemonia byr på et multiplayermodus jeg ikke har sett siden det første spillet i Settlers-serien (fra 1993). Du kan nemlig spille kampanjeoppdragene i samarbeid med en annen spiller, og dere vil da ha kontroll over de samme enhetene. Hvis dere er strukturerte og klarer å fordele ansvaret på en god måte kan denne måten å spille på være svært tilfredsstillende. Selvsagt inneholder spillet også en mer tradisjonell form for multiplayer, hvor opp til åtte spillere kan kjempe om kontrollen av en sektor (som kan bestå av flere solsystemer). I singleplayerspillet er det ikke særlige muligheter for diplomati, men i multiplayerscenarioer har du mulighet til å alliere deg med medspillerne dine, noe som gir mange fordeler.
Denne typen spill er alltid gøy i multiplayer, og selv om Haegemonia ikke inneholder like mange finesser som turbaserte spill som Space Empires 4 er det gode muligheter for mye multiplayermoro her. Spillet har også muligheten for å legge til dataspillere, og om du ikke har mulighet til å spille sammen med noen andre kan du alltids spille alene mot en gruppe dataspillere (merk at alle menneskelige spillere må være på "ready" status før du kan legge til dataspillere). I kampanjen kan du kun spille som mennesker, men her kan du velge å representere en av tre spillbare raser: Mennesker, Kariaker (en rase svært hardføre humanoider) og Darzoker (en rase insektsliknende skumlinger). Hver av rasene har sine egne særfordeler. Kariakene kan, for eksempel, kolonisere en hver planettype uten å måtte forske frem nødvendig teknologi først, og Darzokene formerer seg 20% raskere enn de andre rasene.
Konklusjon
Haegemonia er et flott spill som ødelegger litt for seg selv med et klumsete brukergrensesnitt og ofte irriterende lave begrensninger på antall skip du kan bygge. Mangelen på ordentlige øvelsesoppdrag ødelegger også en del. Det er likevel vel verd pengene, og hvis du liker strategispill bør du absolutt ta en titt på dette spillet neste gang du er i butikken. Haegemonia appellerer både til dem som liker klassiske turbaserte romstrategispill og dem som liker den nyere sjangeren romstrategispill som er inspirert av Homeworld. Spillet er definitivt avhengighetsskapende, og når du først setter deg ned med det blir du gjerne sittende til langt utover natten. To rimelig like, men lange, singleplayerkampanjer og muligheten til å spille mot datastyrte og menneskelige motstandere i en rekke ta-over-verden scenarier gjør at varigheten blir svært god. I tillegg er presentasjonen helt ypperlig, med grafikk som tar pusten fra deg og nydelig musikk. Haegemonia: Legions of Iron ser dessverre ikke ut til å ha fått den oppmerksomheten det fortjener, for dette er en virkelig kvalitetstittel på alle områder.
