Anmeldelse

.Hack//Infection Vol. 1

Gled dere alle animetilhengere, for Bandais hittil mest ambisiøse prosjekt er endelig her. .Hack-serien er en multimedieopplevelse av dimensjoner, og gir en helt ny betydning til begrepet MMORPG.

Side 1
Side 2
Side 3

Er ikke hacking ulovlig da?
Det er to servere du kan spille på, og hver med en by som hovedbase. En magisk portal kan teleportere deg fra byen til de ulike områdene, men først må du skrive inn riktig passord. Hvert sted er nemlig bundet til sitt passord i tre deler, og hver del påvirker området på sin måte. For eksempel kan en av delene bestemme vanskelighetsgrad, en annen områdets element som igjen påvirker dets monstre og så videre. Du har en mengde passord å velge mellom, og uansett hva du kombinerer kommer du til et område. Det er dog kun noen få bestemte som fører historien videre, og passordene til disse får du gjennom forumet, via venner eller andre folk du møter. En del viktige områder er stengt av moderatorene, og de må du hacke deg inn på. Når du bruker "data drain", får du ulike typer viruskoder. Du bruker det krevde antallet av hver type, og vips har du hacket deg inn. Ganske så enkelt i grunn.

Hvert område er så langt som du vil ha det; du kan gå rundt i naturen og sloss og utforske i det uendelige, eller du kan gå rett til områdets grotte og beseire det som beseires skal. Slik kan du selv velge hvor langt eller kort spillet skal være, samt dets vanskelighetsgrad. Velger du å stort sett gjøre det som blir anbefalt, tar det deg ikke mer enn rundt 15 timer å runde .Hack//Infection Vol. 1. Vil du utforske mye bør du skaffe deg en "Grunty". Dette griselignende vesenet må du fostre opp ved å gi det forskjellige typer mat, som påvirker dyrets status på ulike måter, som for eksempel intelligens, brutalitet, kroppslukt. Etter hvert som den vokser til blir den kresen og krever en bestemt type mat, og da er det bare ut å lete. Når den er voksen kan du ikke gi den mer mat, så pass på at den får den kvalitetene du vil ha. Du kan da både ri på og bytte ting med den.

Litt tullete kameravinkel
Som med alle MMORPG-er, er det mest moro når du spiller i grupper. Du blir kjent med folk, og disse kan du slå deg sammen med. Dog kun to av dem om gangen. Kampene er korte og foregår i sanntid. Heldigvis står kampen på pause hver gang du skal finne fram en ting eller magiformel du vil bruke, og det fungerer veldig godt. Du bestemmer hva de andre i gruppen din skal gjøre, som hvem de skal angripe og om de skal helbrede. I kampene er selvsagt kameravinkelen viktig, og kameraet i .Hack//Infection Vol. 1 kan snurres 360 grader, samt zoomes inn og ut. Dessverre følger ikke kameraet med deg når du snur deg, det står bom stille helt til du gjør noe med det. Det er en smule vanskelig å kaste formler på en fiende du ikke ser, og kameraet blir fort et irritasjonsmoment. Selv om du kan venne deg til dette, kunne det vært gjort langt bedre.

Karakterene i spillet er nydelige. De er varierte, detaljerte og fantasifulle, og ansiktene er til tider uttrykksfulle. Bevegelsene deres er generelt gode, men litt stive nå og da. Resten av spillet ser ut til å være glemt rent grafikkmessig. Områdene varierer riktignok fra gresskledde sletter til snøkledde sletter, men resten av landskapet er utrolig ensformig. Det er noen ruinhauger her og der, og de ser stort sett like ut. Det er flere fantasifulle monstre, fra landgående hammerhai til gigantiske gresskar med kniver. Dessverre er de fleste kantete og grove, og du kan fort bli lei siden hvert område kun har en håndfull ulike monstre. Grottene ser ut til å ha blitt lagd ut fra en hovedmal, hvor det stort sett kun er utseendet som endrer seg fra tid til annen. Oppgavene er de samme, de rette gangene er de samme og målet er det samme: Å komme seg dypest mulig.

Siden det ikke er særlig til kjennemerker, er det fint å ha et kart over området eller grotten. Kartet over grotten viser som hovedregel kun de rommene du allerede har vært, men det hindrer deg i hvert fall i å gå deg vill. Det kunne dog ha vært en god del mindre, for selv om det er noenlunde gjennomsiktig, tar det altfor stor plass på skjermbildet. Heldigvis forsvinner det i kamper. Flere av magiformlene og evnene gjør ikke stort ut av seg visuelt, noe som er positivt med tanke på at kampene kan være kaotiske nok som de er. Noen visuelle effekter kan vi likevel kose oss med, og de er pent gjennomført. Din karakters oppvisning av "data drain" og hacking er derimot noe overdimensjonerte, og særlig førstnevnte kan fort bli slitsom. Da er det fint en har mulighet til å slå den av.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden