Jeg er lei for det, Guppyworks, men jeg kommer ikke til å være snill mot det nyeste spillet deres. Jeg ser hva dere har prøvd på, og jeg skjønner at dere mener det godt. Jeg elsker den fantastiske og fargerike versjonen av København dere har laget, og jeg har stor sympati for spill som fremhever nordisk kultur. Men H.C. Andersens Magiske Eventyr er rett og slett ikke et spill jeg kan anbefale.
Hvorfor? Fordi det klusser til omtrent alt som er mulig å klusse til. På papiret høres det glitrende ut. Et pek-og-klikk-eventyr blandet med en sosial-simulator der vi får sette oss i skoene til en ung H. C. Andersen og utforske København slik byen så ut på attenhundretallet, samtidig som vi redder prinsessen fra troll og onde makter, og treffer kjente og kjære figurer fra Andersens fabelaktige eventyr. I praksis fungerer det veldig dårlig. La oss begynne med historien.
Elendig historie
H. C. Andersen er en av Nordens viktigste forfattere, som skrev noen av tidenes mest rørende og spennende eventyr. Hvem kan glemme de tragiske men hjertevarme historiene om piken med fyrstikkene, den vesle havfruen, den lille tinnsoldaten og den stygge andungen, eller de frydefulle historiene om prinsessen på erten og keiserens nye klær? Kildematerialet Guppyworks har hatt å jobbe med er noe av det beste vi har i vestlig litteratur og kultur, og likevel fungerer det ikke.
Mens Andersens historier var veloverveide og velartikulerte, er historien i dette spillet et sammensurium av usammenhengende sludder og vås. Vi må redde prinsessen fra noen troll, ved hjelp av noe som kalles den magiske gløøøøden, og det må vi gjøre ved å gjøre tjenester for en haug av endimensjonale, tåpelige Københavnere samtidig som vi eskorterer den ufordragelige prinsessen til slottet.
Mange av figurene vi treffer på i spillet har blitt hentet fra eventyrene, men presenteres på en platt og kjedelig måte, slik at vi aldri får noe forhold til dem. De labber rundt i bygatene, setter seg fast i hverandre og lever tilsynelatende helt meningsløse liv. Noen ganger lirer de av seg noen korte kommentarer når vi klikker på dem, andre ganger titter de bare tomt ut i luften som de dukkene de er. Du får aldri noen som helst illusjon av at de vakre omgivelsene faktisk er befolket av levende mennesker.
Lite interessante oppgaver
Hva så med gameplayet? Vel, dette er et typisk pek-og-klikk-spill, med typiske eventyrspilloppgaver. Hjelp skredderen å sy ferdig kongens uniform, lever et brev fra skorstensfeieren til hyrdinnen, gi den sinte hunden noe han kan ligge på slik at han slipper å få vondt i potene sine, og så videre. Oppgavene er stort sett veldig enkle, og så lenge du vet hva du må gjøre er det som regel lett å få det til.
Det å vite hva du skal gjøre er imidlertid ikke like lett, for spillet er ikke særlig begeistret for å gi deg hjelpsomme hint, og du vil sannsynligvis ofte bli nødt til å vandre tilfeldig rundt i byen på leting etter noe som kan dytte deg i riktig retning. Det kan være ekstra problematisk om du slutter å spille, og så glemmer noen av de tingene folk har sagt før du begynner igjen. Du får heller aldri verbale beskrivelser av det du ser på skjermen.
Men oppgavene i H.C. Andersens Magiske Eventyr fungerer stort sett på et vis, selv om de aldri passer ordentlig inn i historien eller setter kreativiteten på prøve. Litt merkelig er det dog at flere av dem involverer å utføre det som må beskrives som dyreplageri, på tross av at barn er en stor del av spillets målgruppe.
Horribelt brukergrensesnitt
Brukergrensesnittet står det verre til med. En skulle kanskje tro at det var vanskelig å kløne til noe så enkelt som et pek-og-klikk-grensesnitt, men det er det tydeligvis ikke. I vanlige eventyrspill klikker vi på ting, og så går figuren vår og manipulerer dem, eller sier ett eller annet om dem. I dette spillet klikker du også på ting, men her leder dette ikke til noe annet enn at hovedpersonen prøver å gå i den generelle retningen av dem og så setter seg fast i ett eller annet på veien, og stanser mens han titter ut i luften foran seg med det sjeleløse og tanketomme blikket sitt.
For at du skal få respons på det du klikker på, må du selv navigere hovedpersonen bort til akkurat riktig posisjon før du klikker, og selv da er det slett ikke sikkert noe skjer (på tross av at musepekeren gir indikasjon om at du klikker på noe du kan manipulere). Dette leder til håpløse og irriterende forsøk på å posisjonere seg på millimeteren riktig, før du etter hvert skjønner at, nei, det var visst ikke noe vits i å prøve å snakke med denne personen eller manipulere dette objektet akkurat nå.
Og så har vi kameraet. Spillet er teknisk sett i 2D, men Guppyworks har laget en flott 3D-versjon av København, og den er de utvilsomt stolt av, for stort sett er kameravinklene satt opp slik at de viser det herlige bybildet fra tidvis spektakulære vinkler. Brukervennligheten er det tydeligvis ikke så nøye med, og flere av vinklene er direkte upraktiske. For å gjøre situasjonen verre, er det ofte slik at du kan bevege deg ut av skjermen uten at kameraet følger etter, noe som resulterer i mye rot, irritasjon og hoderisting.
Pen grafikk
Jeg liker som sagt omgivelsene veldig godt, og grunnen ser du på skjermbildene. Figurene er jeg ikke like imponert over - de er detaljerte nok for et spill av denne typen, men animasjonene er begrensede og jeg synes rent personlig flesteparten av dem er stygge. Hans Christian Andersen selv skal forresten være fjorten år i dette spillet, men han ser ut som han er førti, og han har et av tidenes mest uttrykksløse ansikter.
Musikken vil de fleste dra kjensel på. Det meste er komponert av vår egen Edvard Grieg, og det høres flott ut. Dessverre brukes de samme melodiene om og om igjen, og noen ganger litt feil (når trollene kommer og byen hylles inn i et uforklarlig mørke, passer det liksom ikke med den samme kosemusikken som tidligere). De norske skuespillerne gjør for det meste en grei jobb, men noen stjerne i margen får de ikke.
Nå har du kanskje smugtittet ned på karakteren, og lurer på hvorfor spillet ikke får en stor, stygg ener når jeg tydeligvis ikke har noe positivt å si om spillet. Vel, sannheten er at under den klønete overflaten ligger det et sjarmerende lite eventyr som prøver å karre seg ut. Og noen ganger – riktignok ikke ofte – klarer det det. Noen ganger er det faktisk morsomt å spille H.C Andersens Magiske Eventyr. Humoren faller stort sett flatt på trynet, men noen ganger humrer du. Oppgavene er stort sett rimelig kjedelige, men noen ganger føler du deg faktisk litt smart når du løser dem. Og noen ganger klarer spillet å rive deg med i stemningen sin, selv om det ikke er spesielt ofte.
Det er altså fullstendig mulig å spille dette spillet. Det er ikke en total katastrofe, og hvis du investerer ti tonn tålmodighet og vender det andre kinnet tilgivende til hver gang spillet gjør noe som frustrerer deg, kan du garantert ha det morsomt. Jeg hadde det til tider hyggelig under testingen, og selv om jeg ikke hadde det hyggelig nok til at jeg vil finne på å anbefale noen å kjøpe det, kan jeg se hvordan dette kunne ha blitt et ganske så godt lite spill, om utviklerne hadde gjort det mulig å leve med brukergrensesnittet og investert tid i noen litt mer tilfredsstillende oppgaver.
Vi får med andre ord krysse fingrene for deres neste spill, hvor handlingen skal foregå i vår egen hovedstad. Forhåpentligvis blir det så bra som dette spillet burde ha blitt.
Konklusjon
H.C. Andersens Magiske Eventyr er et til tider sjarmerende spill, men det er samtidig uhyggelig klønete. Brukergrensesnittet kan få det til å koke over av raseri noen ganger, og at det i det hele tatt er mulig å kludre pek-og-klikk-formelen til på en slik måte som danske Guppyworks har maktet er helt ubegripelig. Dessuten er historien et sammensurium av elementer fra ulike eventyr, og selv om kildematerialet er noe av det beste vi har her i Norden, blir kombinasjonen aldri noe annet enn det reneste vrøvl.
Spillet er myntet på yngre spillere, som kanskje tilgir den mangelfulle historien (selv om det er noe arrogant å anta at barn stiller lavere krav til underholdningen sin enn voksne), men de vil sannsynligvis ha enda større problemer med det problematiske brukergrensesnittet enn en dreven gamer har, og flere av gåtene kan nok også være litt i vanskeligste laget for dem. Hvis du har lyst til å gi barna i familien en god julepresang, bør du stå over H.C. Andersens Magiske Eventyr. Kjøp heller eventyrene hans i bokform – det vil gi dem en mye mer magisk opplevelse enn dette spillet noensinne vil kunne klare.
