TOKYO (Gamer.no): Tatt i betraktning at verken skytespill eller Xbox 360 er særlig populære i Japan, stiller jeg meg spørrende til hvem Gun Loco – et Xbox 360-eksklusivt skytespill utviklet av japanske Square Enix – er ment til. Hvis det er slik at det er oss vestlige gamere som er den tiltenkte mottakeren for dette problembarnet, vil jeg bare først få si, ehm, takk, men jeg er ikke sikker på om dette er noe vi har bestilt?
Med det sagt står ikke Gun Loco akkurat alene blant Tokyo Game Shows line-up av vestligvridde skytespill. Mindjack, Vanquish og Quantum Theory treffer beskrivelsen ganske bra, men for å være litt platt: ingenting ser så over alle støvleskaft «loco» ut som Square Enix’ leketøysskyter.
I got funk in my junk
Velsignet være Gun Loco sin humoristiske useriøsitet, ellers ville mellomtittelen over vært helt utålelig. Spillet – først og fremst en tredjepersons, nettbasert lagskyter for opptil tolv spillere – tar plass på en fengselsplanet hvor figurer som ser ut som de har brutt seg ut av Arkham Asylums kriminelle porter, dreper hverandre i kampen for frihet. Eller bare brutal tilfredsstillelse, hva enn som kommer først. Fra første sekund er det klart at dette er milevis unna normen til Square Enix’ vanlige spill.
Poenget, rent spillmekanisk, er ulogisk nok å skaffe seg den lengste «fengselsstraffen» ved å drepe flest fiender. Du får også lengre «straffer» ved å drepe fiender med de største dusørene.
Figurmodellene til Gun Loco er originalt designet som actionfigurer av leketøyskaper Kenny Wong. Ikke hørt om ham? Ikke vi heller. Spilleren kan velge blant åtte gærninger, alle med overdrevne plastikkutseende, inkludert halvnakne tullinger med kaninhode og tversoversløyfe, afroamerikanerstereotyper med grønne hårfrisyrer og gulltenner, samt gjengse fengselsfugler. Hver og én har ett våpen tilgjengelig – min figur, en skinnkledd playboy, benyttet seg av en pumphagle i form av en kattunge(!).
I Gun Loco kan du også bokstavelig talt sparke og skyte plastikkroppsdeler av motstanderne, og når vedkommende dør faller de i tusen små leketøysbiter.
Sleng med ei salig blanding av Barbie-, Action Man-, og G.I. Joe-aktige lekekjøretøy, og du skulle tro spillet var uskyldig nok. Feil. Om ikke traileren over skulle være indikat nok, vit at Gun Loco sjarmerende nok skilter med landminer som ser ut som oppblåsbare damer. Dette virker å være Japans eksplosive svar på Epics Bulletstorm, bare med en sans for humor jeg ikke helt klarer å forholde meg til.
Noe for mine «hombres» hjemme?
I stor grad kan Gun Loco minne om en ADHD-versjon av mislykkede The Club, som vår anmelder Øystein Furevik mildt sagt var mindre enn «nøgd» med. Det prøver seg også på noen Mirror’s Edge-aktige spillmekanismer dens (svært) fjerne slektning Brink synes å mestre i langt større grad:
Det ristende kameraet ligger til en hver tid litt langt nede, omtrent ved beltestedet, og lener seg alle kvalmende veier i tandem med figurens sprint, byks, kroppsfinter og sklitaklinger. Dulter du borti landskapet reagerer det håndholdte kameraet likeså.
Et blått gjenskinn indikerer objekter du kan hoppe over eller skli under for å sondere terrenget i hurtigere tempo. Disse hindringene kommer i form av utbrente lastebiler, gjerder, porter eller avløpsrør, men du bruker nesten like lang, bortkastet tid på å komme deg over eller under dem som du kunne brukt på å gå rundt dem. I mellomtiden, på grunn av kameraet, stiller du deg selv opp som ei svært desorientert skyteskive inntil du er kommet deg til vanlig fots igjen.
Løping er ikke bare en metode for å komme seg rundt i skuddsonen på. Hvis du løper rett i en motstander starter en knappemosersekvens som ender i et smakløst hånd-til-hånd-angrep: Noen ganger sparker du overkroppen av konkurrenten din. Andre ganger gjør du en av disse old-school fribrytertriksene vi kunne ha forventet å se av Hulk Hogan og kompanis teatralske show fra 90-tallet. Og atter andre ganger lander du et dødelig slag i testiklene til vedkommende bakfra. Ouch.
America, f--- yeah!
Mens jeg står og spiller tar jeg meg i å nynne på kjenningsmelodien til Trey Parker og Matt Stones parodiske Team America. Noen på Gun Locos utviklingteam har tydeligvis forsøkt å treffe tonen til dette leketøysspetakkelet, selv om det skorter litt på utførelsen.
Under min 20 minutter lange spillomgang bestod det motsatte laget av datastyrte fiender, mens jeg var utrustet med to ekstra gærninger – de også kontrollert av spillets kunstige intelligens, som i flerspilleren byttes ut med spillerstyrte figurer. Det virket ikke som spillets historiedel skilte seg nevneverdig fra flerspilleren. Vi skulle nå et bestemt mål, og når vi kom dit fikk vi en ny indikator til neste mål.
Om jeg døde ble jeg lastet inn igjen ca femti meter bortenfor der jeg sist mistet mitt plastikklegeme, noe som mildt sagt var problematisk når jeg døde på ganske åpne områder, og vedkommende som drepte meg lett fikk fyrt avgårde enda en runde eller tjue før jeg fikk summet meg. Dermede døde jeg på nytt, ble lastet inn på nytt og døde en tredje gang. Gun Loco er også av typen tredjepersonsskytere som ikke tror på et dekningssystem. Frustrerende.
Begeret rant over da jeg ble karnøflet av en stridsvogn sju ganger på rad, og jeg følte jeg måtte gi den japanske demonstratøren kontrolleren tilbake før kinnene mine begynte å lyse en rimelig ultrafiolett nyanse. Han forsikret meg at demoen tok slutt like etter at sridsvognen var utradert – jeg hadde glemt å plukke opp granater på et tidligere tidspunkt. Køen bak meg var ikke akkurat lang, for å si det sånn, men jeg hadde fått nok.
Konklusjon
Under min spilltest på Tokyo Game Show føltes Gun Loco til å være på et ganske prematurt stadie. Kontrollene er ikke hva jeg vil beskrive som intuitive, spillmekanismene må nok jobbes en god del med, og den generelle spillstrukturen bør få ei kraftig overhaling. Ikke minst må Square Enix bestemme seg for hvem spillets publikum visstnok skal være, og enten føye seg i den ene eller andre retningen. Mer rollespillelementer for japanerne, mer eleganse og strømlinjeformet skyting for oss vestlige.
Akkurat nå syntes jeg det var verken særlig forlokkende eller spennende å plaffe ned leketøysfigurer på Gun Locos fengselsplanet. For øvrig ser spillets grafikk ganske grufull ut. Skjermoppdateringene oppfører seg som en nervøs stammer under en bryllupstale, og omgivelsene minner kjedelig nok om ei gjørmete søppeldynge. Noen har tydeligvis kopiert fargespekteret til Gears of War, men hoppet galant over nivådesignet.
Denne arcadeskyteren er et interessant prosjekt fra Square Enix, jeg skal gi dem det, men her tror jeg det må mer spillutvikling og mindre lek med actionfigurer til.Gun Loco er ventet i salg en gang i løpet av 2011, eksklusivt for Xbox 360.
