Denne uka ble det kjent hvilke spill som er nominert til årets Gullstikka – den norske spillbransjens kåring av de beste spillene fra fjoråret. Det er stemmene til spillere i hele landet som bestemmer det endelige utfallet, og resultatet presenteres på en bransjesamling 14. mars i Oslo.
Det er bare ett problem: Kategoriene frontes som folkets priser, men det er nesten bare mulig å stemme blant de spillene som har solgt mest – ikke de spillene folk likte best. Det er ikke mulig å stemme fritt blant alle spill som kom i fjor.
Salgstall påvirker for mye
For det er slik at årets Gullstikka – arrangert av Norsk spill- og multimedialeverandørforening (hvor medlemmene er distributører av spill i Norge), dessverre ikke lenger har noen fagjury. I de senere år har man opprettholdt en minimumsbalanse der salgstall i praksis har garantert halvparten av nominasjonene, mens en fagjury bestående av spilljournalister og butikkansatte har nominert resten.
I år har Spillkritikerlauget, som består av over 50 spillanmeldere i Norge, av forskjellige årsaker valgt å trekke seg ut av Gullstikka. Planen deres er å lansere en egen utdeling enten alene eller sammen med andre potensielle partnere. Hvorvidt dette blir noe av, og i hvilken form, får tiden vise, men det er ingen tvil om at bransjen fortjener en prisutdeling som flere kan relatere seg til. En utdeling der gode spill fra enmannsstudioer vurderes på lik linje med Grand Theft Auto V.
Distanserer seg fra spillerne
Når den gjengse spiller ikke finner igjen sine favorittspill i nominasjonslisten, eller oppfatter kategorinndelingen som merkelig, bør man revurdere hvilke rolle arrangementet har eller skal ha. Noen åpenbare eksempler her er mangelen på Far Cry 3, Dishonored og XCOM: Enemy Unknown i kategorien beste PC-spill, mangelen på Borderlands 2 i kategorien for beste PlayStation 3-spill, og andre stortitler som kun er listet som PC-spill.
Det er også pussig hvordan det ligger tre The Sims 3-utvidelsespakker i kategorien for beste PC-spill, men ingen The Secret World – fordi det ikke solgte all verden.
Er det ene spillet dårligere enn det andre fordi det enten er mindre kjent, fikk mindre omtale eller ikke fikk like bred markedsføring? Selvsagt ikke, men det tar ikke denne kåringen hensyn til.
Kall en spade for en spade
Gullstikka har i mange år hatt som formål å «premiere produkter som har hatt suksess i alle ledd». Salgsleddet er vesentlig i så måte, og derfor er det naturlig at man først ser på salgstall før man lar folket stemme.
Poenget mitt er imidlertid ikke hva Gullstikka ønsker å være, heller hva folk opplever Gullstikka som. Det er helt greit at man ønsker å hedre fjorårets storspill på en årlig bransjesamling, og man kan gjøre det på akkurat den måten man vil – så lenge det ikke gjøres noe stort nummer av det for utenforstående.
Sånn sett er det helt naturlig at noen stilte spørsmål når Gamer.no dekket avstemningen for årets kåring. Vi brukte noen dager på å ta den beslutningen, men falt på at vi synes det var fornuftig for opplysningens skyld.
Uansett: Så lenge premissene for selve utdelingen er som den er, bør man i fremtiden la arrangementet og den tilhørende festen forbi en intern greie – fremfor noe som for mange oppfattes som en offisiell norsk kåring av de beste spillene.
Oppdatering: Gullstikka-arrangøren svarer på kritikken
