Året var 2006, Guitar Hero ble sluppet til Playstation 2, og jeg satt klistret til skjermen i ukesvis for å lære meg gitarsoloer jeg aldri i mine villeste drømmer hadde trodd jeg noensinne ville spille. Endelig kunne vi som elsket musikken på avstand også få leve oss skikkelig inn uten å måtte ta den tunge veien om gitartimer, såre fingre og unoter på en billig kassegitar. Vel tre år, åtte Guitar Hero-spill og en rekke konkurrenter senere er nok slett ikke nok for Activision. Vi simpelthen elsker å leke rockeguder med de billige plastinstrumentene, så hvorfor skulle de ikke prøve å kassere inn enda flere kroner?
Guitar Hero: Greatest Hits er omtrent akkurat det navnet legger opp til – en samling av de mest populære låtene fra Guitar Hero-serien, med lite nytt å by på. Vi må likevel ta et lite forbehold, for det er ikke tatt med noen låter fra Guitar Hero: Metallica, Guitar Hero: World Tour eller Guitar Hero: Van Halen. De fem andre spillene er representert, med en stor overvekt av låter fra de tre første som kom på markedet. Denne gangen er det nesten utelukkende originalversjoner, og ingen coverlåter. Det er kanskje unødvendig å si, men det utgjør en enorm forskjell fra de tamme kopiene vi måtte klare oss med til å begynne med.
Gode, gamle Guitar Hero
Greatest Hits inneholder ingen fundamentale forskjeller fra tidligere Guitar Hero-spill, men det har blitt gjort noen små justeringer. Siden World Tour introduserte trommer og mikrofon til spillserien er også alle de inkluderte låtene utvidet slik at man kan spille dem med fullt band. Det er selvfølgelig kjekt for de som har hatt et brennende ønske om å spille "Killing in the Name" på trommer eller synge "Free Bird" av full hals. Låtene er også tilpasset de endringer som har skjedd i de nyeste spillene. Gitarsoloene er for eksempel en god del mer tilgivende enn i det aller første spillet, og nå kan låtene også ha flere lange noter samtidig, i motsetning til hvordan det var i seriens spede begynnelse. Den berøringssensitive flaten på halsen til de nye gitarene er naturligvis støttet, og med seg har den muligheten til å spille gitarsoloer uten å måtte slå på ”strengene”. Lovende trommisspirer kan videre glede seg over at ”Expert+”-vanskelighetsgraden med støtte for to basspedaler, som kom med Guitar Hero: Metallica, også har kommet med.
Hvis du er blant dem som irriterer seg grønn over den evinnelige repetisjonen av låter du ikke liker så godt, kan vi med glede fortelle at karrieremodusen har tatt opp tråden fra gamle dager. Spillet følger ikke World Tour-modellen med små spillejobber. Isteden blir man presentert for en liste i syv deler. Hver del av listen låses opp ved å tjene opp et bestemt antall stjerner, og krever ikke en gang at man må bestå alle låtene for å avansere. På toppen av det hele er alle låtene tilgjengelig i Quick Play-modusen fra begynnelsen av, uten at man må låse dem opp først. Tusen takk til Activision for å ha forstått at det kan være greit å ha alle låtene tilgjengelig når man har venner på besøk, uavhengig av om man har spilt gjennom karrieremodusen.
Velkjent presentasjon
Uten å gå inn i detaljer er det vanskelig å se forskjell på Greatest Hits og tidligere Guitar Hero-spill. Rammene er de samme både når det gjelder den lett karikerte designen av spillfigurene og ekstrafunksjonaliteter som muligheten til å lage en egen rockestjerne og komponere sin egen musikk. Platestudioet er det samme som i World Tour, og fortsatt er det slik at selv de mest forseggjorte selvkomponerte låtene høres ut som en demo fra et billig Casio-keyboard. Flere deler av spillet kunne hatt nytte av endringer. Personlig skulle jeg ønske at spillet utnyttet surroundanlegg bedre og laget et mer omsluttende lydbilde, med større grad av lyder fra publikum og sceneutstyr som summer i bakgrunnen. Slike endringer må vi bare drømme videre om til Guitar Hero 5 som kommer om få måneder, for de er i hvert fall ikke å finne i Greatest Hits.
For å være litt mer rettferdig må jeg innrømme at hvem som helst kan finne på noe som de kunne ha lagt til i spillet. En mer tellende kritikk er det de faktisk har tatt bort. Greatest Hits lar deg ikke kjøpe og laste ned nye låter. Det lar deg heller ikke bruke musikk du har lastet ned gjennom for eksempel World Tour. Det punktet alene burde være nok til å overbevise om at ingen burde se på Greatest Hits som et fullverdig alternativ til World Tour (eller Rock Band), men heller som et tillegg for de som ikke har fått nok.
Noe som ikke direkte er tatt bort, men som blir en større mangel for hvert spill som kommer, er at det ikke går an å importere låtene fra et spill til et annet. For å få spilt all musikken må man altså bytte frem og tilbake mellom spillene. Løsningen kunne helt klart vært mer forbrukervennlig, og Rock Band har et klart fortrinn over Guitar Hero på dette punktet.
Musikken i første rekke
Vi har for lengst slått fast at selve bandspill-konseptet er genialt. Betyr det at et hvert nytt Guitar Hero-spill blir en umiddelbar suksess? Ikke nødvendigvis. Ved siden av innovasjoner er låtutvalget det viktigste for seriens fortsatte suksess. Hvis du ikke liker musikken skal jeg love deg at du ikke gidder å sitte og trykke på en plastgitar heller. Heldigvis er det flere absolutte klassikere i Greatest Hits-listen, men det er også merkelig at låter som Guns N’ Roses’ ”Sweet Child O’ Mine” og Rolling Stones’ ”Paint it Black” mangler, på tross av at de fantes på de tidligere spillene. Listen omfavner mye mer anonyme låter enn de ovennevnte, som tross av navnet ”Greatest Hits” fortsatt ikke inneholder bare høydepunkter. Du skal være skikkelig glad i musikk for at alle de inkluderte artistene skal treffe deg like godt. Hver enkelt kjenner likevel sin egen musikksmak best selv, og derfor er det best at man selv går over låtlisten før et eventuelt kjøp. Hele listen finner du for eksempel på Wikipedia.
Konklusjon
De som ikke har vært borti Guitar Hero eller Rock Band før vil helt klart få en kjempeopplevelse og bakoversveis av å spille Guitar Hero: Greatest Hits. Likevel er det lite som tilsier at man burde velge dette over for eksempel World Tour eller det kommende Guitar Hero 5. Dette er for en utvidelse å regne, og mangler den svært viktige muligheten til å laste ned ny musikk. Greatest Hits har nok større andel høydepunkter på låtlisten, men har til gjengjeld bare 48 spor, mot World Tours 86. Når det er sagt blir jeg ikke forundret om mange synes dette er verd femhundrelappen likevel, for plastinstrumenter med ekte musikk er og blir et knallbra konsept.
Uansett kan man spørre seg hva som gjør at dette er en egen utgivelse istedenfor nedlastbart innhold til World Tour, noe vi definitivt hadde foretrukket. Svaret ligger nok i den berømte melkekuen.
