Når noen nevner ordet undergrunnsbane får jeg frysninger oppover ryggen. For meg er det omtrent det samme som overbefolkede, illeluktende, møkkete og kaotiske steder jeg kun må benytte meg av når jeg absolutt må.
Men ingen har vært i nærheten av så ille som i de to spillene Metro: 2033 og Metro: Last Light. Her er restene av menneskeheten tvunget ned i Moskvas undergrunn for å overleve, og dessverre ikke uten at muterte monstre og annen ondskap gjør vondt til verre.
Førstnevnte spill har allerede rukket å bli fire år gammelt, mens Last Light kom for halvannet år siden. Nå har de to versjonene blitt pusset og polert, småfeil fjernet og innhold redigert sammen med de nye konsollenes inntog. Metro Redux inneholder begge spillene, alt nedlastbart innhold som er gitt ut, samt en hel del forbedringer i begge spillene.
Mange forbedringer
En atomkrig har ødelagt all mulighet for å leve over bakken, og samtidig har det dukket opp fæle monstre som aller helst vil bruke mennesker som ingredienser på grillspyd. Artyom, spillets protagonist, får vite at en gruppe «Dark Ones», en av spillets fiender, truer med å ødelegge undergrunnsstasjonen der han bor.
Han får ansvaret for å varsle allierte om det forestående angrepet og skaffe hjelp. Veien dit er selvsagt ikke lett, og mange farer står mellom deg og dit du skal.
I denne samlepakken er det originalspillet som har fått den aller største forbedringen. Et kronglete menysystem er fjernet, og byttet ut med det mye bedre grensesnittet fra Last Light. Den største forandringer på spillet er imidlertid en kraftig oppgradert kunstig intelligens, samt at våpenfølelsen er mye bedre og mer variert.
De ulike skytevåpnene du kan skaffe deg kjennes ikke lenger så tomme, men har en tyngre og bedre skytefølelse enn originalen. Det trengs også, fordi monstrene og fiendene du møter på underveis er litt smartere, og oppfører seg bedre denne gangen. Den er ikke perfekt, og ikke veldig god sammenlignet med mer moderne skytespill, men sammenlignet med originalen er det et kraftig steg i riktig retning.
Styrken i Metro: 2033 er fortsatt stemningen og mystikken i historien som settes fra første stund.
Styrken i Metro: 2033 er fortsatt stemningen og mystikken i historien som settes fra første stund, og som ikke slipper taket før rulleteksten dukker opp på skjermen. Det er noe fengslende og utrolig fascinerende med den dystopiske settingen forfatter Dmitry Glukhovsky har greid å skape, og som utviklerne i 4A Games har tatt med seg inn i spillet.
Artyom er den stumme helten som bærer menneskerasen fremtid på sine skuldre, og som på vei mot slutten møter på en rekke veldig interessante og velskrevne figurer. Og fortellingen duver avgårde, aldri for fort, aldri for sakte, mot et uungåelig høydepunkt. Det er ikke mange skytespill som har greid å engasjere eller imponere såpass med historien sin som det Metro gjør.
Siste lys
Og den flotte historien fortsetter i Last Light. Dette spillet er ikke mer en drøyt et år gammelt, noe som merkes når man sammenligner det med eneren. Den aller største forskjellen mellom de to spillene er den kunstige intelligensen, samt at kampene er mer varierte i det nyeste spillet. Samtidig synes jeg også at våpenfølelsen er enda litt bedre i Last Light, noe som gjør at selve skytingen av utallige fiender kjennes bedre ut. Det er også mer utfordrende, i og med at det denne gangen ikke er like lett å lure fiendene dine med enkle strategier.
Last Light begynner handlingen omtrent et år etter hendelsene i Metro: 2033. Nok en gang er det Artyom det handler om. Denne gangen skal han imidlertid ikke prøve å ta livet av de mørke fiendene, men kommunisere med den siste av deres rase. Du sendes på et oppdrag som i utgangspunktet skulle være lett, men ting går så klart ikke som planlagt. Dermed er jakten på fienden igang, en jakt som tar oss med på mange forskjellige steder og undergrunnsbyer.
Historien er fortsatt fascinerende, og sammen med en guffen stemning er dette virkelig spillets store styrke. Vår tause helt Artyom møter på og blir kjent med mange interessante figurer på sin reise. De mange stedene og undergrunnsbyene man besøker ser flotte ut i dette spillet. Rent grafisk er ikke mye endret sammenlignet med PC-versjonen av Last Light som kom i fjor, men på konsoll er dette uten tvil den peneste måten å nyte spillet på.
Lyssettingen i spillet er fantastisk, og de dystre tunnelene er både ekle og tunge å rote rundt i. Spillet flyter også meget bra på PlayStation 4, og jeg merket ingen betydelige ytelsesproblemer underveis. Som med eneren har utviklerne inkludert alt av nedlastbart ekstrainnhold i pakken, og det er den fullverdige opplevelsen man får servert.
Samtidig er det ikke veldig mange store forbedringer i denne versjonen av Last Light sammenlignet med den versjonen som kom for litt over et år siden. Grafikken er flott, men har du spillet på PC har du ikke mye nytt i vente. Utover dette er det lite forandringer å skimte, sett bort i fra alt innholdet som er med i pakken.
Konklusjon
Metro: 2033 og Metro: Last Light er to meget gode historiedrevne skytespill. Det er første og fremst stemningen, historien og områdene man befinner seg i som imponerer mest i begge spillene.
I denne oppdaterte og forbedrede versjonen av spillene kan man virkelig få nyte håndarbeidet som er lagt ned av det ukrainske spillselskapet 4A Games. Spesielt godt ser man forskjellene på Metro: 2033.
Historien er imidlertid fortsatt strålende, noe som også gjelder for oppfølgeren Last Light. Her er også grafikken meget bra, men fortsatt ikke noe bedre enn det man kunne se på en PC når spillet var nytt. Har du nylig spilt igjennom Metro: Last Light på den plattformen så kan det nok kjennes litt unødvendig å gjøre det på nytt på de nye konsollene.Her har alt det visuelle fått et veldig løft sammenlignet med originalen. Lyssetting og teksturer ser mye bedre ut, og det samme gjør både fiender og venner man møter på. Den kunstige intelligensen er også forbedret, og gjør at kampene er litt mer interessante i denne versjonen. Det er allikevel her man merker spillets alder mest. Det er noe stivt og lite dynamisk med måten man møter og kjemper mot fiendene på i eneren som selv den oppdaterte versjonen ikke helt har greid å kvitte seg med.
Alt i alt er dette en flott spillpakke med to meget gode skytespill, og har du ikke testet noen av spillene før er det mye god spilletid å hente her. Har du spilt gjennom begge spillene nylig, så er det imidlertid ikke sikkert at du har så mye mer å hente utover en oppdatert versjon av Metro: 2033.
