Da Gudfaren ble lansert til konsoll og PC tidligere i år, var det uten å gjøre spesielt store inntrykk. Visst var det underholdende, og det hadde egentlig ingen enorme problemer (med mindre du prøvde å spille PC-versjonen med mus og tastatur), men det manglet liksom det lille ekstra som hadde gjort det til en minneverdig opplevelse. Og det på tross av det glitrende kildematerialet, et utviklingsbudsjett de fleste spillutviklere bare kan se langt etter og all den glitteren og stasen vi forbinder med EA.
EA prøver på ny
Nå har Xbox 360-versjonen kommet, og de gode nyhetene er at den er et litt bedre spill enn de tidligere versjonene. Grafikken har fått seg en liten oppgradering, den kunstige intelligensen virker bedre og det grunnleggende gameplayet har blitt utvidet med flere nye muligheter som gir spillet mer variasjon enn før. De dårlige nyhetene er at det fortsatt ikke er nok til at dette spillet kommer i nærheten av å yte kildematerialet rettferdighet.
Om du ikke prøvde Gudfaren på en av de andre plattformene det har kommet til, er du sikkert interessert i å vite litt om spillet. Det hele foregår i en åpen versjon av New York, og du begynner som en løpegutt for Corleone-familien. De første arbeidsoppgavene dine består for det meste av å overbevise folk om at de må betale beskyttelsespenger (noe du stort sett gjør ved å vise dem hva som skjer om de ikke betaler beskyttelsespenger) og gjøre andre mindre ærend for mafiafamilien din. Etter hvert stiger du i rang og får større ansvar og tyngre våpen, og gjennom spillets gang får du ta del i en rekke kjente operasjoner fra Gudfaren-filmene.
Grand Theft Auto 1950
Gameplayet i Gudfaren er tydelig inspirert av GTA-serien. Du står fritt til å gå hvor du vil og gjøre hva du vil (så lenge det er ulovlig), og du har hele tiden et minikart tilgjengelig på skjermen som viser deg hvor du bør dra for å aktivere nye oppdrag. Byen er dessuten full av butikker, bakere, barbersalonger og andre ting som du kan tjene beskyttelsespenger på, så lenge du klarer å jage bort de som allerede beskytter forretningen først. Du må også overbevise eieren om at Corleone-familien fortjener pengene hans (eller hennes), og dette gjøres stort sett ved hjelp av trusler, hærverk og vold. Flere av forretningene har også bakrom hvor du finner ulovlige geskjefter, som du kan kjøpe for en billig penge etter at du har kvittet deg med konkurrerende gangstere.
Du kan også ta over varehus, og sammen med butikker og bakromsvirksomheter gir disse en stadig inntekt med klingende mynt. Å ta over slike bedrifter er morsomt i begynnelsen, men det blir ensformig etter hvert, da det er svært mange av dem. Xbox 360-versjonen har riktignok litt mer variasjon her enn de gamle versjonene, da eierne noen ganger gir etter om du utfører tjenester for dem, slik som for eksempel å ta ut en narkolanger som skremmer bort kundene deres.
Om du har lyst på et lite avbrekk kan du for eksempel leke leiemorder, og i disse oppdragene får du bonus om du tar knekken på målet ditt på spesielle måter (avhengig av hva de som betaler har lyst på – kunden har alltid rett, også i leiemorderbransjen). Xbox 360-versjonen inneholder dessuten muligheten til å utføre tjenester for høytstående folk i familien slik at du skaffer deg litt respekt. Ingen av disse oppdragene er spesielt detaljerte og minneverdige, men de er underholdende nok. Den største variasjonen finner vi i de historiebaserte oppdragene, som i tillegg er inspirert av hendelsene i filmene. Her har vi blant annet den berømte scenen med hestehodet i sengen, hvor du får i oppdrag å legge den blodige gaven på plass.
Mye slåssing
Gameplayet i Gudfaren fokuserer på kamp, og kampsystemet er noe av det bedre med spillet. Her har utviklerne hentet litt inspirasjon fra EAs egen Fight Night-serie, og gitt oss et robust nærkampsystem der vi bruker den ene stikken på kontrolleren til å bevege oss mens vi bruker den andre til å slå. I tillegg er omgivelsene ofte interaktive, og kan brukes i kampene. Skyting får vi selvsagt også, og også dette fungerer godt. Spillet er designet slik at det lønner seg å gjemme seg bak hjørner og kasser, og skyte akkurat når fienden titter frem fra sine skjulesteder. Fiendene er ikke direkte superintelligente, men de er smarte nok til å sørge for at du blir utfordret i kampene. Det lønner seg sjelden å løpe mot dem som en annen Rambo, for da sover du raskt med fiskene.
En ekstra liten detalj på Xbox 360 er at hvis du smører politiet nok, vil de blande seg inn i kampene på din side. Dette er faktisk veldig kult, og kan utarte seg til overraskende store gatekriger. Er du smart kan du faktisk få politiet til å gjøre store deler av arbeidet for deg, noe som kan komme svært godt med. Det eneste jeg har å utsette på kampene er at kameraet noen ganger klikker litt når du står klint opp til en vegg og bruker autosiktesystemet. Det skjer ikke ofte, men det burde vært fikset før spillet kom ut.
Bilkjøring fortsatt kjedelig
Når du ikke slåss, er sjansene store for at du sitter bak rattet i en av de mange bilene Gudfaren har å tilby. "Mange" er kanskje et litt misvisende ord, for selv om utvalget ser ut til å ha bedret seg litt siden de tidligere versjonene av spillet, er det fortsatt ganske labert. De bilene vi får mangler i tillegg egen identitet, og det er ytterst få av dem som er morsomme å kjøre. Rent gameplaydesignmessig er kjøringen det største problemet Gudfaren har - når bilkjøringen tross alt spiller en såpass stor rolle, bør den helst være morsom, og det er den rett og slett ikke her. Politijaktene er dessuten like tåpelige som tidligere, takket være kamikazeaktige politibiler med superfart og stor eksplosjonstrang.
Ellers sliter Gudfaren fortsatt med flere av problemene fra de tidligere versjonene. Historien fortelles på en helt grei måte, men du får aldri noe forhold til folkene rundt deg, og det er sjeldent du bryr deg om hva som skjer med dem. Med tanke på hvilket kildemateriale EA hadde til rådighet er dette rett og slett utilgivelig. Spillet blir dessuten ensformig etter hvert, på tross av de nye oppdragene og mulighetene i 360-versjonen. Det å bli sjefen over New York innebærer mange timer med repetitive angrep på butikker og andre fasiliteter, og ingen av de øvrige oppdragene er noe å skrive hjem om heller, hva variasjon og design angår.
Forrigegenerasjonspresentasjon
På tross av at spillet har fått et grafikkmessig løft i forhold til væreffekter og skygger, ser omgivelsene fortsatt nitriste og repetitive ut, og modellene bærer preg av å være laget for den forrige konsollgenerasjonen. Det er faktisk fortsatt ikke mulig å se gjennom vinduene på bilene engang (annet enn i filmsnuttene), noe som er helt uforståelig. Hvis du vil ha et spill som fremhever de grafiske kvalitetene til Xbox 360 er Gudfaren med andre ord en tittel du bør unngå. Det er likevel ikke til å komme utenom at selve håndverket er ganske godt utført, så spillet ser ikke helt håpløst ut - bare litt billig.
Det kommer sannsynligvis ikke som noe sjokk at skuespillerne gjør en god jobb, i alle fall ikke hvis du tar en titt på rollelisten. De aller fleste rollene spilles nemlig av rolleinnehaverne fra filmene, og dette inkluderer gudfaren selv, Marlon Brando (innspillingene til Gudfaren-spillet var det siste han gjorde i sin lange skuespillerkarriere, men dessverre kunne EA bare bruke deler av lydmaterialet i spillet). Resten av lydbildet er også godt, og den karakteristiske Gudfaren-melodien er like nydelig som den bruker å være.
Konklusjon
Det er liten tvil om at Gudfaren er et underholdende spill, og det er også klart at Xbox 360-versjonen er den beste versjonen av spillet. Kampene er morsomme og intense, og spillet inneholder dessuten massevis av ting du kan foreta deg og nok frihet til at du føler deg som din egen herre. Etter hvert kommer imidlertid følelsen av ensformighet snikende, spesielt om du vil gjøre rent bord i New York. Den tafatte historiefortellingen, de kjedelige kjøresekvensene og den triste forrigegenerasjonsgrafikken hjelper heller ikke. Dette spillet er ikke et dumt kjøp hvis du liker sjangeren, men du bør i tilfelle vente til det faller i pris.
