Allerede i introduksjonssekvensen blir det klart at Gudfaren-spillet ikke har blitt den klassikeren vi hadde håpet. Det som kunne ha vært en filmatisk videosekvens der du som liten ser faren din bli drept, blir i stedet en klumsete interaktiv slossescene der du spiller din egen far, som sloss mot en gruppe hjerneløse bøller som lirer av seg de samme frasene om og om igjen. Det er ikke slik man skaper atmosfære, EA.
Gangstertryne
Etterpå blir ting bedre. Du får først skreddersy utseendet til mafiosoen din (noe som fungerer glimrende), før du møter den beryktede Luca Brasi, som lærer deg en ting eller to om det å drive organisert kriminalitet på siciliansk vis. Deretter blir du dels din egen herre, og dels en løpegutt for Corleone-familien. Gudfaren fungerer, som du sikkert allerede har gjettet, omtrent som GTA-spillene. Det hele foregår i en virtuell versjon av New York, hvor du enten kan utføre historiebaserte oppdrag (ved å besøke diverse personer i "familien") eller søke lykken på egenhånd. Alternativt kan du bare skyte ned noen fotgjengere, stjele en bil og prøve å stikke av fra politiet (eller massakrere dem, om du vil).
De historiebaserte oppdragene er ofte inspirert av filmen. Her får du blant annet ta del i den morsomme lille spøken med hestehodet (Corleone-familiens sans for humor er viden kjent), gjemme den berømte revolveren på et restauranttoalett og kjøre gamlefar selv til sykehus etter at han har blitt alvorlig skadet i en "ulykke". Historieoppdragene er stort sett underholdende og varierte, men det kan lønne seg å drive litt forretningsvirksomhet på si om du virkelig vil slå deg frem i New York.
Betal eller blø
Slik forretningsvirksomhet involverer vanligvis beskyttelse, og denne beskyttelsen er oftest mot deg selv. Rundt om i byen finner du en haug av virksomheter, som alle betaler beskyttelsespenger til en av de mange familiene i byen. Om du klarer å overbevise innehaverne om å hoppe over til din familie, får du regelmessig inn penger fra disse. Overbevisningen foregår som oftest ved hjelp av knyttnevene. Ved å knuse inventar eller gi innehaveren en liten omgang eller to, klarer du vanligvis å gjøre det klart at det lureste er å bla opp.
Denne prosessen kompliseres litt av at familien han allerede betaler beskyttelsespenger til ofte har plassert ut vakter, og når du begynner å skape problemer kommer de løpende inn for å forsure forhandlingene. Stort sett behøver du bare å ta ut et par stykker, men noen ganger får de med seg kameratene sine, slik at du ender opp med litt mer motstand enn du hadde regnet med. Det å ta over virksomheter på denne måten er morsomt, men du blir lei av det etter en stund, da det egentlig ikke er så mye variasjon her.
Ofte befinner det seg skjulte virksomheter "på bakrommet", som du også kan overta. Et slakteri kan for eksempel ha et lite kasino i andre etasje, for de som vil ha det litt morsommere enn regelverket tillater. Disse er ofte ekstra godt bevoktet av familien som driver dem, men hvis du kommer forbi vaktene, er det gode penger å tjene her. Du kan også prøve på andre ting, slik som å rane banker, ta over varehus eller angripe hovedkvarterene til de konkurrerende familiene. Slikt belønnes mer penger, som du kan bruke til å kjøpe (og oppgradere) våpen og bestikke politifolk, samt respekt, som fungerer omtrent som erfaringspoeng i et rollespill. Respektsystemet gir spillet ekstra dybde, selv om det ikke får en veldig stor innflytelse på gameplayet.
Av med hanskene
Kamp er det mye av i Gudfaren - litt for mye, faktisk, med tanke på at filmen det er basert på ikke akkurat regnes som noen actionfilm. Nevekamp er litt som i Fight Night-spillene, og på PlayStation 2 bruker du den venstre stikken for å bevege deg og den høyre for å slå. Trekker du den høyre stikken bakover, beveger figuren din armen sin bakover (i klassisk "nå skal jeg grisebanke deg"-posisjon), og trykker du den forover - vel, du kan sikkert gjette deg til hva som skjer. Systemet er ekstra tilfredsstillende å bruke når du holder fienden fast i skjortekragen.
Hva med oss PC-eiere, spør du kanskje nå, og det er et godt spørsmål. I utgangspunktet får musen den samme funksjonen som den høyre stikken, men som de fleste utenfor EA sannsynligvis forstår, fungerer en mus og en analog joystick litt forskjellig. Dette gjør kamp med mus til en frustrerende affære, hvor du veiver frem og tilbake med musen, sannsynligvis uten å få til noe som helst av det du prøver på. Du kan heldigvis også bruke tastaturet til å slå med, noe som fungerer mye bedre, selv om det ikke gir den samme tilfredsstillende følelsen av å faktisk ha kontroll over spillfigurens hender. Det ideelle er å bruke en analog kontroller på PC også - verken mus eller tastatur er noen fullgod erstatning.
