Guardians of Middle Earth er et banebrytende spill. Det er det første forsøket en spillutvikler har gjort på å flytte den uhyre populære MOBA-sjangeren over til konsoll.
MOBA står for Multiplayer Online Battle Arena. Denne sjangeren ble skapt gjennom en modifikasjon til Warcraft 3 kalt Defense of the Ancients, eller DotA som den er mer kjent som. I senere tid har League of Legends gjort denne sjangeren til den mest spilte sjangeren på nett. League of Legends har alene flere spillere enn World of Warcraft.
Det man derimot ikke har sett er slike spill på konsoll. Mange spillere av denne sjangeren vil nok rynke på nesen ved tanken på å spille et slikt spill uten mus og tastatur. Det vil derimot utvikleren Monolith Productions motbevise, og forsøker nå å puste liv i en uhyre populær spillsjanger på konsoll.
De greier det delvis.
Gode kontroller
I et MOBA-spill kjemper to lag mot hverandre. De starter i hver sin base i det motstående hjørnet fra hvernadre. Kartet er speilet slik at startposisjon ikke gir noen fordel til et av lagene. Fra begge basene går det tre veier til motstanderbasen, med en jungel imellom som kan forseres via ulike stier. Det mest vanlige er fem spillere på hvert lag, men du kan også finne spillmodi med tre mot tre.
I tillegg til de fem heltene på hvert lag kommer det jevlige bølger med datastyrte «tropper» på alle de tre veiene. På motstandernes side av kartet har de også forsvarstårn som skyter på alt som kommer nær. Målet er å ta seg inn i og ødelegge fiendenes base. Da har ditt lag vunnet.
Hele oppsettet rundt kartet, tårn, monstre og base er som tatt ut av læreboka til sjangeren. Her er det lite nytt å skue. Det har derimot blitt gjort en rekke små, smarte endringer for å tilpasse denne type spill til konsollen og dens kontroller.
Alle angrep de ulike heltene har er områdebasert. De fleste angrepene siktes inn ved hjelp av en kjegle- eller kolonneform. Dette gjør at savnet etter presisjon med mus blir helt borte. Det var få ganger jeg oppriktig savnet det underveis i kampene.
En annen funksjon som er fjernet er butikken underveis i kampene. I både League of Legends og Valves Dota 2 kjøper du utstyr underveis i kampene, som gjør helten din sterkere og tøffere. I Guardians of Middle-earth gjør du i stedet dette utenom kampene. Du kan spesifisere det spillet kaller en «loadout», der du får ulike oppgraderinger etter hvert som helten din går opp i nivå.
Dette gjøres i form av juveler som plasseres i et belte. Juvelene kommer i mange farger og tallkombinasjoner, og det er et hav av muligheter. Du får bedre angrep, raskere bevegelse og mer helse, alt etter hva du har behov for. I starten har du ikke mange ulike juveler å velge mellom, men flere kan kjøpes for erfaringspoengene du skaffer deg ved fullførte kamper. Hele systemet føles etter hvert veldig greit, etter at man har omstilt seg fra det vante oppsettet på PC-spillene.
På mange måter vil jeg tro at disse små endringene gjør denne sjangeren lettere å forstå og starte med for de som ikke har spilt et slikt spill før.
Lite innhold
Per idag er det totalt 26 ulike helter å velge i. Du har blant annet Legolas, Aragorn, Gandalf og Sauron fra trilogien Ringenes Herre. Fra Hobbiten kan du styre Thorin Oakenshield, Nori eller Bilbo. Det finnes også noen nye helter ikke sett i verken bøker eller filmer.
Heltene har ulike måter å kjempe på, og kan fylle ulike roller. Noen tåler mye juling, mens andre gjør mye skade. Noen står på avstand, mens andre hopper midt inn i kampens hete. Det burde finnes en helt som passer enhver spillestil, da variasjonen i heltene er god. Sammenlignet med for eksempel League of Legends er det derimot et begrenset antall helter å velge i.
Slike spill handler lite om enkeltspillere og hvor gode de er med sin helt, og mer om hvilke lag som greier å samarbeide best. Det å gjøre andre spillere på laget ditt gode, å sette dem i posisjon til å bli best mulig, er ofte bedre enn å kjøre solo hele veien. Kommunikasjon er vanskeligere uten tastatur, og det kan merkes til tider. Spillet er helt klart best om du har en gjeng du spiller sammen med fast. Med litt kommunikasjon og koordinering vinner man mange kamper.
Kun to kart er tilgjengelig per idag. Et av de er beregnet på lag bestående av tre spillere, der det kun er en vei mellom basene. Det andre er for kampene med fem på hvert lag. Selve kartet er ganske kjedelig, med blasse farger og lite spennede å hvile øynene på. Grafikken i spillet er generelt sett ikke blant det bedre på dagens marked. Lyden er helt grei, men både musikk og lydeffekter blir monotont og kjedelig i lengden.
Heftige kamper
Det å styre helten på disse kartene fungerer overraskende bra. I stedet for å klikke med musa der du vil helten skal bevege seg, styrer du de her med kontrollspaken. Angrepene har vært sin knapp, og hele oppsettet er både enkelt og intuitivt. Det kan virke som om tempoet er skrudd ned et lite hakk i forhold til Dota 2 og League of Legends, men det fungerer uansett veldig bra.
Noe jeg har bitt meg merke i er at det er ganske vanskelig å snu en kamp. Hvis det ene laget får et lite overtak, er det veldig vanskelig for det andre å ta igjen det tapte. Heltene blir veldig fort veldig sterke, og den siden som henger litt etter får det veldig vanskelig etter hvert som kampene utspiller seg. Du blir nesten ustoppelig om du får inn noen gode drap på motstanderne tidlig, og siden baller det bare på seg.
En smart funksjon er at du kan velge om du vil sette deg i kø på en kamp som varer maks 20 minutter. Alle som har testet et slikt spill vet at en kamp kan ta alt fra fem til femti minutter, avhengig av hvordan motstanden er. Det er dessverre ikke alltid at man har mulighet til dette, og derfor er det en hendig funksjon for spillerne. Du kan selvfølgelig også sette deg i kø på kamper der et lag må ødelegge motstanderbasen før kampen er over, slik som er vanlig.
I dette køsystemet ligger også den største svakheten til spillet. Det tar i perioder altfor lang tid å finne en kamp. Jeg har opplevd å få kamp nesten med en gang, for så å måtte vente både femten og tjue minutter på den neste. Menyene og innholdet utenfor kampene er minimal, og det blir etterhvert veldig kjedelig å bare sitte å vente.
Konklusjon
Guardians of Middle-earth viser at denne sjangeren helt klart har en plass på konsoll. Ved hjelp av noen små, men essensielle og smarte endringer har Monolith forvandlet meg fra skeptiker til troende. Savnet etter mus og tastatur sitter i en liten stund, men kontrolloppsettet synker etter hvert inn.
Tempoet i kampene er godt balansert for konsoll, og er akkurat så uoversiktlig som man er vant til fra lignende spill. Det at oppgradering av helten underveis i kampene er bestemt på forhånd forenkler spillet litt, og gjør introduksjonen til denne sjangeren enklere for nye spillere. Ulempen ved denne løsningen er at man har liten mulighet til å endre taktikk eller spillestil underveis i kampene. Du er prisgitt de bonusene som er bestemt på forhånd.
Teknisk sett er dessverre ikke spillet noe særlig å skryte av. Grafikk og lyd er midt på treet, og menyoppsettet er tungvint og utrolig kjedelig å se på. Det kan i perioder ta lang tid å få tak i en kamp, og det er enda litt for mange kamper der en eller flere spillere logger av. Det skaper en ubalanse i kampen som er vanskelig å få gjort noe med.
Litt barnesykdommer er det å spore, men Guardians of Middle-earth er uansett et underholdende spill alle konsolleiere med interesse for denne type spill burde teste.
