Mens noen setter førerkort på spill, eller tyr til tung medisinering for å slukke den verste lengselen etter fart og spenning, kryper andre ned i kontorstolen og fyrer opp favorittsimulatoren. GTR og GT Legends har lenge vært blant de mest populære, og nå står GTR 2 klar til å ta over stafettpinnen etter førstnevnte.
Banen rundt i 24 timer
Kulissene er en god håndfull av de viktigste asfaltbanene i Europa. Målet er ære og berømmelse. Middelet er ekstreme sportsbiler, tilpasset et kort og hektisk liv på lukket bane. Hovedtyngden ligger i simuleringen av FIA GT-sesongene 2003 og 2004, hvor alt fra førere til banekonfigurasjoner er gjengitt med høy grad av nøyaktighet, men Proximus 24H-løpene fra de samme to sesongene er også lisensierte.
Som et resultat av dette kan du velge mellom 25 forskjellige, lisensierte bilmodeller. Tar du versjonene til alle lagene med i betraktningen blir tallet 144 biler, fordelt på NGT, GT og 24H-klassene i de to sesongene. Blant bilene finner du flere modeller fra blant annet Porsche, Ferrari, Lamborghini og Lotus. Det burde altså være mulig å finne noe som frister for de fleste, enten du foretrekker 6-sylindrede boxermotorer eller bensinslukende V12-ere.
Banene er selvfølgelig også hentet fra de lisensierte seriene, og i de tilfellene hvor banene ble forandret mellom de to sesongene er de representert i to utgaver. Et godt utvalg av de viktigste europeiske banene er representert. Totalt snakker vi om 15 ulike baner i mer enn 30 varianter. For å oppnå høyest mulig grad av nøyaktighet er de konstruert på bakgrunn av GPS-data. Det er også godt å se at selv humpene i veibanen er gjengitt. At den ekle doseringen har lurt virkelige sjåfører før, kan kanskje være en mager trøst når du ligger der med hjulene opp i sandfella.
Tilbake til skolebenken
Ingen kan forvente å sette gode rundetider med racingversjoner av ekstreme sportsbiler uten trening, sporforståelse og mer trening. Det kan du ikke regne med i GTR 2 heller. Nytt i denne versjonen er imidlertid at den har en egen kjøreskoledel. Her får du servert utfordringer som er ment som finsliping av dine kjøreferdigheter. Akselerasjon, bremsepunkt, forbikjøring og sporvalg er blant emnene. Ved å fullføre slike utfordringer vil du dessuten kunne låse opp ekstra innhold.
Et av punktene det første GTR-spillet fikk kritikk for var dekkfysikken, spesielt ved lave hastigheter. I GT Legends var dette adressert, og GTR 2 fortsetter i samme bane, med en ytterligere forbedret fysikkmotor. Resultatet er at du føler dekkenes kamp mot asfalten i fingrene. I alle fall om du spiller med et skikkelig ratt, noe som nærmest burde være obligatorisk i et slikt spill. Ikke bare er det essensielt å kunne gasse, bremse og svinge med høy presisjon, Force Feedback-effektene formidler også når dekkene er i ferd med å miste grepet. For ikke å snakke om når du klatrer på curbs.
Som de tidligere spillene har også GTR 2 støtte for både clutchpedal og H-gir, for den som har tilgang til et slikt ratt. Dette er absolutt med på å forbedre opplevelsen betraktelig. For eksempel kan du risikere å kvele motoren eller låse opp bakhjulene om clutchpedalen ignoreres eller brukes feil. I rettferdighetens navn skal det også nevnes at spillet har fått forbedret støtte for styring med mus og tastatur, om noen vil seg selv så vondt. Støtte for TrackIR er selvsagt på plass, for den som vil ha en ekstra troverdig opplevelse.
Flotte effekter, sterile omgivelser
Grafisk har ikke spillet utviklet seg stort siden sist. Visst er bilmodellene detaljerte og asfalten innbydende, men det meste annet (les: det du ikke har tid til å legge merke til) er flatt, statisk og kjedelig. Effektene er imidlertid jevnt over av høy klasse. Røyken fra svidd gummi, flammer og knallsvart røyk etter en havarert motor, rødglødende bremseskiver, rødmende solnedganger, regndråper som knuses mot frontruta og ørsmå duggdråper som virvles opp og samler seg til skyer av tåke bak bilene.
Som i de to tidligere spillene er det gjort opptak av alle motorlyder direkte fra de virkelige modellene. Dette sørger for skikkelige godlyder fra de ulike monstermotorene. Mye informasjon blir også gitt fra depotet som lyd, og her er lydene nesten for realistiske. Motordur, skurring og bråk kan til tider gjøre stemmene på internradioen vanskelige å tyde. De setter på mange måter prikken over i-en for stemningen, men det hadde ikke gjort noe om beskjedene var tydeligere.
Skadesystemet både imponerer og skuffer. Deler deformeres og bulkes ved små sammenstøt, som seg hør og bør, men etter ekstreme kollisjoner i 300 km/t ser bilene overraskende hele ut. Litt snodig, men likevel ikke spesielt viktig for følelsen. Skadesystemet gjør nemlig en betydelig bedre jobb med å emulere situasjoner som er av viktighet under løpene. Deler rives av bilene, flyr gjennom luften, og blir liggende i veibanen hvor de kan skade andre biler. Passer du ikke på bilen, eller har uflaks, kan du også erfare flere problemer som punkteringer, utslitte dekk, tom bensintank, skader på hjuloppheng, blåst motor, aerodynamiske skader og så videre.
Øvelse gjør mester
I tillegg til kjøreskolen byr spillet på tidstrening, løpshelger, hele sesonger, mindre turneringer, åpen trening og selvsagt flerspiller. Tidstrening er spesielt egnet for å finslipe rundetider. Bilene kan konfigureres i detalj, og i denne modusen får du selv se resultater av trening og justeringer. Både i form av rundetider og i forhold til en "spøkelsesbil" som hele tiden repeterer din beste runde.
Foruten å tørrtrene kan du også justere utfordringen i løp med flere parametere. Praktisk talt alt tenkelig kan stilles inn etter eget ønske, være seg det er motstandernes aggresjon og ferdigheter, hjelpemidler som ABS-bremser og antispinn, eller ytre faktorer som væromslag, dekkslitasje og flaggregler. Med andre ord kan du for eksempel kutte ut alle hjelpemidler, men justere ned motstandernes vanskelighetsgrad for matnyttige og underholdende treningsøkter. Det kan komme godt med før du tar turen ut på Internett for å teste ferdigheter mot andre. Der er nivået høyt og kampene intense, men det er også en god plass å lete om du trenger hjelp med å finne et godt biloppsett. Oppsettene kan sendes mellom spillere direkte fra menyene. Med spillet følger det også programvare for å kjøre egne, dedikerte servere. Da burde alt ligge til rette for hektiske sesonger mot venner og kjente.
En rekke mindre turneringer er som sagt tilgjengelige, og så fort du har låst opp banene kan du sette opp egne enkeltstående løp. For mer langvarig moro er FIA GT-seriene og Proximus 24H bedre valg. Sistnevnte er et maratonløp som kjøres over 24 timer på Spa. Heldigvis kan du lagre underveis i løpet, og dermed dele det opp i kortere etapper, men tidsakselerasjon er også en mulighet. Gjennom løpets gang blir dag til natt og natt til dag, og sola følger sin bane over himmelen. Fullt dynamisk lyssetting tvinger skyggene til å følge etter. I slike løp får en virkelig erfare hvor viktig det er å ta godt vare på bilen. Frontlykter kommer til nytte i nattemørket, og unødvendige depotstopp koster deg fort plasseringer.
Hold deg i idealsporet
Racing har alltid hatt et betydelig strategielement i seg, så også i GTR 2. Kalde dekk og bremser tvinger deg til å starte forsiktig og kjenne deg frem. Slitte dekk kan bety slutt på moroa, og gummideler, rusk og rask virvles opp og legger seg utenfor idealsporet, slik at veigrepet der reduseres betraktelig. Dessuten virker det som det tar litt tid å bli kvitt all skitten i dekkene etter en tur i sandfella. Under kjøring har du hele tiden tilgang til telemetridata, og kan se hvordan disse virker inn på kjøreegenskapene. Effekter som glødende bremseskiver baseres også på disse dataene.
Hvilke strategier du velger for depotstopp kan være av stor betydning, spesielt med tanke på væromslag. Slicks på regn er bokstavelig talt livsfarlig, mens regndekk er sjanseløse på tørt føre. Vannet blir liggende realistisk på banen, og vannsprut og dekkspor påvirkes av vannmengden. Når regnet stopper og opptørkingen starter, vil banene tørke etter modeller fra de virkelige banene. Det vil si at idealsporene blir tørre før resten av banen, og at vanndammer kan bli liggende på spesielt utsatte plasser. Her gjelder det altså å kjøre med is i magen og et egg under både gass- og bremsepedalen.
Konklusjon
GTR 2 byr ikke på noen store overraskelser, men likevel er det en betydelig oppgradering fra det første GTR-spillet. Kanskje spesielt når det kommer til dekkfysikk, men også elementer som skadesystem og væreffekter har fått seg en oppussing. Grafisk er det en del å hente, men fornuftig nok har SimBin prioritert kjørefølelsen høyere. Resultatet er en nådeløs asfaltsimulator, som tross navnet og settingen slekter mer på GT Legends enn GTR. Noen ville kanskje ønsket seg en karrieremodus også, men det får aldri tid til å bli noe stort savn. GTR 2 er ganske enkelt det nærmeste du kommer å kjøre ekstreme sportsbiler på bane uten å sette liv, lemmer og bruttonasjonalproduktet til et u-land på spill.
