Dårlig engelskoversettelse
Grom har dessverre ett problem jeg ofte legger merke til med spill fra ikke-engelsktalende land generelt og Øst-Europa spesielt, nemlig språket. Det er så alt for tydelig at personene som har skrevet spillets dialoger ikke har engelsk som hovedspråk. Dialogene i Grom høres unaturlige ut, og karakterene sier ting som er fullstendig idiotiske. Dette er trist, for godt språk kan gjøre utrolig mye for kvaliteten til et rollespill. Mange ganger er det rett og slett vanskelig å skjønne hva karakterene mener, noe som faktisk kan få ganske ergerlige konsekvenser i enkelte situasjoner.
Det er forresten ikke bare språket som er dårlig. Det folk snakker om er ofte hårreisende dumt, og det samme er mange av situasjonene Grom og gjengen kommer opp i. Tidlig i spillet kommer får en venn av Grom sett en jente som han blir hodestups forelsket i. Naturligvis føler hun det samme for ham, og to minutter etter at han har møtt henne går han til faren for å be om å få gifte seg med henne. Det er greit at det finnes noe som heter kjærlighet ved første blikk, men når en tenker på hvordan klassiske rollespill som Planescape: Torment klarte å integrere romantikk i handlingen blir dette her helt latterlig.
Pen grafikk
Grafikken i Grom ser generelt ganske grei ut. Bakgrunnene er statiske og todimensjonale, og stort sett tegnet for hånd, mens figurene er i 3D. Kvaliteten på bakgrunnsgrafikken er ganske høy, selv om det må sies at det triste fjellandskapet som preger spillet ikke akkurat er spennende å se på. Av og til kommer du heldigvis over svært flotte utsikter som forbedrer helhetsinntrykket betraktelig. Figurene er dessverre ganske primitive, og lider av en kraftig mangel på detaljer. Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke utviklerne har gjort karakterene litt mer avanserte. Minstekravene er svært lave, så det burde ikke vært noe problem å øke detaljnivået litt.
Musikken er stort sett nøytral og holder seg i bakgrunnen. Det er ganske få bakgrunnslyder, men de som er der hjelper med å opprettholde stemningen. Skuespillerne gjør en gjennomsnittlig jobb, men til deres forsvar er manuskriptet elendig og det må ha vært forferdelig å skulle lese inn de dumme tingene karakterene sier. Det er forresten litt kjedelig å tydelig høre at samme person har mange roller, spesielt når denne personen snakker på en lett gjenkjennelig måte.
Konklusjon
At Grom inneholder så mange frustrerende og irriterende momenter er ganske trist, for settingen er uvanlig og spennende, og spillet er både langt og innholdsrikt. Dessuten klarer historien faktisk å gripe tak i spilleren, på tross av det elendige språket og de klumsete dialogene. Det er imidlertid vanskelighetsgraden som til slutt feller Grom. Det er som om spilldesignerne har blitt spillerens motstandere og gjør alt det de kan for at det skal være så vrient som mulig å faktisk oppleve spillet deres. Grom er ikke et direkte dårlig spill, men det er rett og slett for frustrerende til at det kan anbefales til andre enn de aller mest tålmodige.
