EA Sports var ikke vonde å be når en ny generasjon av konsoller stod klare til å fylle de slanke katalogene med fotballspill. Mens konkurrenten Konami hoppet over en lansering på PlayStation 4 og Xbox One, har FIFA 14 fått noen reale strøk med fersk maling.
Den nye, kraftigere maskinvaren merkes, men man må virkelig lete med lupe for å finne forbedringer og endringer som ikke dreier seg om det rent visuelle. Det er kanskje grenser for hva man kan forvente av nytt innhold på to kjappe måneder, men da er det også begrenset hvor mange FIFA 14-spillere som gidder å bytte beite på så kort tid.
Fremtiden er krøllete skjorter
I slike overganger mellom generasjonene, som vi nå står midt oppe i, knytter det seg alltid mest spenning til hoppet i grafikk. Vil FIFA-kampene se nøyaktig ut som HD-sendingene til Viasat? Vil man klare å skille virkelighetens Messi fra PlayStation-Messi? Vil man se de tørkede klumpene av voks drysse fra håret til Ronaldo når han spurter nedover langsiden på Santiago Bernabeu?
Det var kanskje slike urealistiske forventninger som besatt kroppen i det Sonys nye leketøy slukte FIFA-disken. For førsteinntrykket av spillseriens entré på selveste PlayStation 4 etterlot nemlig en svak eim av skuffelse. Det var riktignok fint å se serien endelig anerkjenne noe så perifert som biltrafikk utenfor stadion, men da fløyta gikk føltes det ikke akkurat som at selve fremtiden rullet over skjermen.
Var spilldisken plassert i riktig konsoll? Joda, den futuristiske stripa lyste blått langs konsollens overflate og det var først når jeg byttet tilbake til PlayStation 3 at forbedringene virkelig ble tydelige. Det er rart hvor nostalgisk hjernen kan være over fortidens teknologi.
For enten man spiller kamp eller surrer rundt i menyene så ser definitivt FIFA-serien mye friskere ut enn før. Nå som sporten endelig vises i nydelige 1080p fremstår alt så mye skarpere og virkelighetsnært, spesielt når kameraet trekker seg nært innpå begivenhetene via repriser eller filmatiske scener.
Draktene rynker og krøller seg når Zlatan spurter mot mål, mens fortidens nedtråkkede åkre av noen fotballbaner er byttet ut med grønt, vårfriskt gress hvor hvert strå stikker stolt opp fra bakken.
De nye og forbedrede animasjonene er kanskje litt verre å oppdage, men de er der likefremt. Ballen ruller følsomt mellom føttene, og en gjennombruddspasning tvinger frem andre bevegelser fra avsenderen enn en vanlig sentring. Små skritt kanskje, men skritt fremover likevel.
På baksiden av reklameplakatene har det også skjedd ting. EA er så stolte av sitt nye tredimensjonale publikum at de har vippet kampkameraet litt opp så fansen alltid er innenfor blikkets rekkevidde.
Nå ser publikum endelig ut som folk, og oppfører seg jammen som folk også.
I årevis har tilskuerne nemlig dekket tribunene som en stygg grøt av grove piksler, vaiende frem og tilbake på måfå mens de magisk tryllet frem skjerf mellom hendene sine. Nå ser de endelig ut som folk, og oppfører seg jammen som folk også. De hopper i ekstase først når laget scorer, og hjemmefansen sitter limt fast til setene hvis man ligger under med pinlige 0-3.
Selv om ulike hårfarger riktignok ikke klarer å skjule at utviklerne har fylt tribunene med tusenvis av kloner, er man nå i ferd med å få til å skildre verdenen rundt kampene på en tilfredsstillende måte. For det yrer av liv på stadion, med rop og sang som aldri før. Djevelen ligger i detaljene og i Bundesliga-oppgjøret mellom Dortmund og Bayern patruljerte tyske vakter rundt med «Polizei» på ryggen.
Etter timer med dette innblikket inn i fremtidens FIFA er det egentlig bare fjesene som virkelig skuffer. Med døde øyne og stive ansiktmuskler ser det ut som flere av spillerne har rullet rett inn fra likhuset, og det er nok litt pinlig for EA at gamlegjengen i PES 14 tar seg minst like bra ut.
Ballen er fortsatt rund
Årsaken til dette overveldende fokuset på grafikken, som jo er det minst viktige etter Alan Smiths monotone kommentarer, er at det egentlig er lite annet nytt å melde om. FIFA 14 er fortsatt FIFA 14, uavhengig om det står 3 eller 4 bak PlayStation-navnet.
For noen nypolerte skruer i maskineriet endrer ikke selve grunnmekanikken, som på godt og vondt er så og si det samme som før. Som jeg skrev i FIFA 14-anmeldelsen til PlayStation 3 ofres fremdeles tempo for å gi en mer realistisk gjengivelse av touch og bevegelser,
Dette premierer de med tid og tålmodighet til å terpe på spillets fintfølende kontroller, og øker gapet mellom rutinerte rever og glade amatører. For alle som kun spiller FIFA i ny og ne for en kvikk fotballfiks, og de utgjør absolutt en betydelig andel, kan spillet virke litt seigt, treigt og lite responsiv.
Selv om jeg personlig mener dette var et skritt i riktig retning for serien, er det lett å forstå kritikken. Å slappe av med litt uhøytidelig FIFA er kanskje ikke like moro som før, verken på denne eller fortidens konsoller.
Noen har tatt pokalene
På forhånd har EA skrytt av at kraftigere maskinvare har gjort spillerne smartere, men ute på banen er det vanskelig å oppdage disse geniene. Lagspillere man ikke styrer sverger fremdeles til pasifismen, en retning som skaper mye frustrasjon både forover og bakover på banen.
Hvis en ball spretter løst rundt i sekstenmeteren burde samtlige spillere i nærheten instinktivt storme mot kula. Og hvis en pasning plutselig skifter retning skulle en tro at spisser på løp oppdaget dette. Men medspillere er fremdeles altfor dårlige til å tilpasse seg slike vendinger i spillets gang og venter istedet på at du skal agere. FIFA 14 er kanskje langt penere enn før, men de ekstra hestekreftene har ikke gjort spillet en døyt smartere.
De fleste modusene har overlevd reisen inn i fremtiden, men uten å ha pakket noe nytt innhold i bagasjen. Mange vil dessuten forbanne EA for å ha av en eller annen grunn fjernet alle turneringene. Vil du heve FA-trofeet over hodet må du altså tråkke deg gjennom timer i den ikke-forbedrede karrieremodusen, og man må pent vinke farvel til hjemmesnekrede cuper med venner i sofaen.
Det er også irriterende at FIFA fremdeles nekter folk å spille sesonger sammen med en kompis over nett, med mindre han sitter foran en annen TV et annet sted. Denne trenden med å fjerne moduser fans setter pris på er noe EA må komme til livs, spesielt når det koster så lite å videreføre det.
Lite nytt er det også for Ultimate Team-fansen, men de kan i det minste glede seg over at fremgangen du har gjort på PlayStation 3 er med videre. Auksjonsmarkedet for salg og kjøp av kort er dessuten forent mellom konsollene, så ingen grunn til å frykte at markedet er ribbet for lukrative kjøpsobjekter på PlayStation 4.
Konklusjon
Hvor mye nytt innhold kan man egentlig forvente av en oppusset versjon? FIFA 14 til PlayStation 4 gjør det raskt klart at dette ikke er en splitter ny oppfølger, men en nymalt utgave av et spill som ble sluppet i butikkhyllene i september.
For det eneste som virkelig har fått en overhaling her er det visuelle. Selv om de færreste vil fråde av begeistring over presentasjonen, ser alt fra animasjoner til publikum utvilsomt mye bedre ut enn tidligere. Legg til kortere lastetider og en bedre håndkontroller, og denne versjonen av FIFA 14 er sammenlignet med PlayStation 3- og Xbox 360-versjonen et bedre spill.
Men noe annet ville jo egentlig vært utilgivelig, og spillet bør vurderes etter hva denne nye generasjonen av konsoller kan og bør gjøre. Sett gjennom de brillene er dette et godt, men litt for trygt skritt inn i en ny tid, hvor man attpåtil har fjernet en av modusene mange satt pris på.
EA klarer nok å friste nye spillere, men serverer få hardtslående argumenter til hvorfor FIFA 14-eiere fra forrige generasjon bør bytte beite. Gressmatta har nok aldri sett mer innbydende ut, men det kommer garantert mer nyskapende, innholdsrike og smartere utgaver av serien de neste årene.
