Eventyrspill har hatt en rimelig omfattende renessanse i løpet av de siste årene, og det er ikke bare på det kommersielle markedet at denne koselige sjangeren har opplevd fornyet suksess. Hvert år utvikles det massevis av gratis eventyrspill ved hjelp av verktøy som Adventure Game Studio og Wintermute Engine, og mange av disse viser seg å være minst like interessante som sine kommersielle brødre selv om de naturligvis ofte mangler litt i forhold til presentasjon og produksjonsverdier.
Eventyr i Monkey Island-stil
Ben There, Dan That er et slikt spill. Dette pek-og-klikk-eventyret er fullstappet av god humor og absurde situasjoner, og hvis du setter pris på spill som Sam & Max er dette spillet noe for deg. Her følger vi Ben og Dan, to venner som opplever å bli bortført av det som later til å være lugubre vesener fra det ytre rom akkurat i det de skal slå seg ned på sofaen for å kose seg med en ny episode av TV-serien Magnum P.I. Romskipet de havner i viser seg å inneholde portaler til en haug av ulike dimensjoner, som alle må utforskes for at Ben og Dan skal klare å rømme fra romvesenes grønne klør.
Jeg vil nødig røpe for mye om hva de to vennene opplever i løpet av spillets gang, men du kan se frem til å treffe alt fra zombier til superhelter, og alt du kommer over har fått sin egen lille vri. Utviklerne i Zombie Cow Studios leverer en fantasirik og minneverdig spillopplevelse, med en ny vits bak hvert hjørne og en verden der hvert sted er mer absurd enn det forrige.
Ben There, Dan That er spekket med referanser til andre spill, og opplevelsen blir spesielt morsom om du har erfaring med eventyrspill fra sjangerens gullalder. Jeg garanterer selvsagt at du vil le godt uansett om du for eksempel har spilt Monkey Island eller ikke, men spillere med lang fartstid vil nok kose seg litt ekstra over de mange vitsene. Humoren holder generelt en veldig høy kvalitet, og med unntak av de aller beste Sam & Max-episodene fra Telltale tror jeg ikke jeg har ledd så mye av et eventyrspill siden storhetstiden til Lucasarts.
Også i forhold til gåtedesign viser Ben There, Dan That seg som en solid produksjon. De fleste gåtene er logiske, og selv om jeg må innrømme at jeg satt fast noen ganger i løpet av spillet tok det meg aldri veldig lang tid å skjønne hva jeg skulle gjøre. De aller fleste er av den enkle «bruk riktig objekt på riktig sted»-typen, men de fleste har ett eller annet ved seg som gjør dem interessante.
Grafikken er enkel men sjarmerende, og omgivelsene er fulle av små detaljer. Disse detaljene er ikke bare rent visuelle – selv de mest kjedelige bakgrunnsobjekter resulterer i en vits eller to når du klikker på dem, og de to heltene kommenterer det de ser. Dialogene og beskrivelsene er forfriskende velskrevet, noe som er mer enn hva vi kan si om de fleste kommersielle eventyrspillene på markedet i dag (som vanligvis er europeiske og lider av dårlig oversettelse til engelsk).
Ikke for sarte sjeler
Selv om jeg i utgangspunktet vil anbefale alle å teste Ben There, Dan That, må jeg komme med en liten advarsel til sarte sjeler. Dette er nemlig ikke et direkte barnevennlig spill, og humoren er til tider kullsvart. Jeg kan faktisk godt se for meg at enkelte puritanske mennesker kan la seg fornærme av ting som skjer her, men det får være deres problem.
Det eneste jeg personlig har å utsette på dette spillet er selve brukergrensesnittet. Dette spillet er laget ved hjelp av Adventure Game Studio (AGS), og benytter seg av et grensesnitt som minner om det Sierra brukte på nittitallet (i spill som King's Quest 6). Her får du en viss mengde mulige interaksjonsmuligheter, men i stedet for å velge disse fra bunnen av skjermen, høyreklikker du for å få selve musepekeren til å forandre status. Når pekeren er en snakkeboble kan du snakke med folk, når den er en hand kan du manipulere ting, og så videre.
Jeg har aldri likt dette grensesnittet særlig godt, da jeg hele tiden glemmer hvilken rekkefølge de forskjellige interaksjonsmulighetene kommer i, og ender opp med å klikke for mange ganger. Jeg synes også bruk av ting i ryggsekken fungerer dårligere med dette systemet enn med det klassiske Lucasarts-systemet (fra Monkey Island, Maniac Mansion og Indiana Jones-spillene). Dette er overhodet ikke et stort problem, men jeg synes egentlig det er på tide vi legger dette foreldede grensesnittet bak oss.
Alt i alt er Ben There, Dan That et sjarmerende og morsomt spill som garantert vil gi deg noen hyggelige timer. Spillet tok meg to kvelder å komme gjennom, og varte for eksempel lengre enn de fleste Sam & Max-episodene. I utgangspunktet er det helt gratis, men om du liker det (hvilket du garantert vil gjøre) og ønsker at utviklerne skal fortsette å lage spill, bør du absolutt donere en slant via Paypal.
Besøk spillets offisielle nettsted for å laste det ned. Der finner du også instruksjoner, samt et forum hvor du kan be om hjelp når du setter deg fast.
