Anmeldelse

Grandia II

Fra en nokså ukjent japansk spillutvikler, Game Arts, kommer en RPG-tittel med det gode, gamle temaet vi alle kjenner så godt til; den evige, episke kampen mellom det gode og det onde. Grandia II er oppfølgeren til et gammelt Saturn-spill, som i sin tid ble populær i Japan, men som ikke høstet særlig stor internasjonal suksess.

Side 1
Side 2
Side 3

Plottfremgangen ødelegger
Fremgangen i spillet er komplett lineær, man kan ikke engang velge hvem man vil ha med seg på laget. Går man i uteområder finnes det bare to ting på kompasset, Forward og Back. I byer kan du dra til et hotell å sove, eller dra til den eneste butikken i byen for å kjøpe våpen og forsyninger, men det finnes ikke noe annet å gjøre der, utenom selve hovedoppdraget selvfølgelig. Man kan altså på ingen måte påvirke historien eller fremgangen, bortsett fra å dø. Det blir for kjedelig, og minner mer om å lese en bok enn å spille et spill. I rollespill burde en alltid ha en viss frihet og ikke være helt bundet til hovedplottet, ellers blir plottet fort litt påtatt og slitsom. Når plottet i Grandia II i tillegg helt fra begynnelsen av er kjedelig og forutsigbar, synker spillbarheten fort i verdi. Dette er spillets store minus og ødelegger mye.

Grafikken foregår i software-modus, og man har ikke mulighet til å kjøre det i for eksempel OpenGL. Om dette er grunnen til at spillet flere steder kjører med lav framerate er jeg ikke helt sikker på, men selv på middels grafikk-kvalitet hadde min maskin flere ganger store problemer med å kjøre glatt. Jeg tror dette er et problem de fleste kan komme til å oppleve, med mindre man har en monster-PC. Utseendemessig er spillet helt OK, verken spesielt bra eller dårlig. Eneste som kan fremheves litt er at designet på diverse ting er ganske stilig. Virker som det er lagt litt omtanke i den delen. Videoene kunne blitt ganske gode hadde det ikke vært for at de har altfor dårlig oppløsning. De virker bra laget, så jeg forstår ikke hvorfor Game Arts har gjort dem så kornete. Kanskje for å spare litt plass?

Lydsamplingene er stort sett greie, utenom trampelydene. På visse underlag er de rett og slett helt grusomme, og har fått meg til å dempe lyden mang en gang. Kunne også godt ha vært litt mer lyder fra området man er i, for eksempel fuglekvitring på landet, skravleprat i byene, fossende vann ved sjøen osv. Når det er dialog med innspilte stemmer, er lydkvaliteten på stemmene faktisk ganske dårlig. En kan høre de er svært komprimerte. Men bortsett fra dette er det lite å utsette, selv om det gjerne kunne ha blitt spilt inn litt mer stemmestyrt dialog. Mye av musikken er dessverre kjedelig og slitsom, og det ødelegger mye av helhetsinntrykket av musikken. Det er nemlig noen skikkelig godsanger her. På intense deler i spillet er det gjerne brukt en ren, fuzza gitar til å ha solo over et synth-aktig bakgrunnsriff, og det er fungerer virkelig bra. Det er noen andre høydepunkter også, men helhetlig holder det altså dessverre ikke mål.

Konklusjon
Grandia II er nok et spill som vil forsvinne i mengden, i alle fall på PC-fronten. Det har noen virkelig interessante og morsomme endringer i slåss-systemet i forhold til andre spill i denne sjangeren, men det alene kan ikke berge resten. Spillet er middelmådig på grafikk og lyd, og har en svært uoppfinnsom historie som gjør spillet forutsigbart, påtatt og kjedelig i lengden. At fremgangen er komplett lineær hjelper også lite på saken. Velger du likevel å kjøpe spillet, er jeg ganske sikker på at du vil finne størst glede i konsollutgaven, for det er blitt gjort en dårlig jobb med konverteringen. Jeg skal, trass i alle mine negative ord, likevel være forsiktig med å utelukke spillet for hengivne fans av denne typen RPG-er, men vanlig gamere burde nok heller ta en titt på for eksempel Final Fantasy X.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden