Anmeldelse

Grand Theft Auto: Vice City

For oss som er gamle nok til å huske 80-tallet er nok tanken på å gjenoppleve det så til de grader som du gjør i Grand Theft Auto: Vice City (GTA:VC) noe skremmende. Dette var jo tross alt årtiet med pastell, neon, mokasiner uten sokker og hvite og rosa silkedresser. Med andre ord ikke det heteste når man ser på det sånn i ettertid.

Side 1
Side 2
Side 3

Den ser litt ut som en Lamborghini Countach
Hele 80-tallsstilen er glimrende gjennomført. Rockstar har fått lagt inn den rette musikken, den rette looken.. Hva sier du til å cruise nedover strandpromenaden i en Lamborghini-lignende bil mens fengende, syntetisk 80-tallspop dundrer fra høyttalerne. Eller hva med litt Iron Maiden eller Slayer i det du racer bortover gata på en liten rumperakett (racermotorsykkel). Rockstar har virkelig skjønt det, intet spill er komplett uten litt Iron Maiden. Enten du var rocker eller pastellkledd pingle på 80-tallet: GTA:VC har musikk du kommer til å mimre til med tårer i øynene. For de av dere som er for unge til å huske 80-tallet: Dere har ikke noe med å spille GTA:VC likevel, det har 18 års aldersgrense! Om dere skulle føle for å bryte reglene vil dere få en innføring i hva vi litt eldre hørte på når vi var små, og ikke minst vil dere få et lite innblikk i alle de grelle pastellene vi måtte leve med. Bilene i spillet er også til stor del tatt rett ut av årtiet. Som kjent har ikke GTA noen lisensierte biler, men det skal ikke mye fantasi til for å skjønne hvilke biler det forskjellige skal forestille. Både navn og utseende gjør en god jobb med å fortelle oss at det egentlig skal være en Lamborghini eller en Harley Davidson.

Når GTA3 kom ut i Norge ble det stor oppstand og masse bråk. Skjellsordene haglet og det kom til og med en anmeldelse fordi spillet hadde et så utrolig høyt voldsnivå. Jeg kan berolige dere med at i Vice City har det blitt mye snillere. Nei da, det er fortsatt like sykt og rått som det var den gang. Om mulig er det kanskje enda sykere. Om du velger å oppføre deg og bare gjøre de oppdragene som trengs for å komme videre kan du gjøre det. Du vil da måtte tåle et rimelig høyt voldsnivå. Det er dog ikke noe verre enn i de fleste andre nyere spill. Poenget med GTA er at du ikke trenger å følge historien og oppdragene slavisk. Du kan enten bare spinne rundt og leke deg i heftige biler uten å skade noen i det hele tatt. Eller du kan slippe ut den lille psykopaten du har inne i deg og skyte, sage, fekte ned, sprenge eller kjøre over folk i øst og vest. Det er nettopp det som er hele poenget, spillet trenger ikke å være blodig og voldelig, men det har lett for å bli det. Derfor har spillet fått en soleklar aldersgrense på 18 år. Det er en grense som passer spillet godt.

Enkel, men feiende flott grafikk
Dette er mer eller mindre en ren portering fra PlayStation 2-versjonen av spillet og det synes. Modellene er ikke veldig detaljerte, verken når det er snakk om mennesker eller biler. En del av teksturene er faktisk ganske kjedelige og lite detaljerte også. En del har skjedd siden GTA3, men i bunn og grunn ser det ganske likt ut som det gjorde da. Altså ikke et spill som er helt med i tiden. Det ser tidvis noen år gammelt ut. Vel, hva så? Greit, grafikken ser litt utdatert ut, men den gir fortsatt en uovertruffen atmosfære. Det føles som 80-tallet, det føles ekte og det vekker minner. Det fungerer helt flott til tross for sine små mangler og feil. At byen er overøst med neonlys og palmer hjelper også på. Hvis du velger litt høy oppløsning og slår detaljene helt opp ser det likevel bra ut, og ikke minst ser det da uendelig mye bedre ut enn det gjorde på PlayStation 2. Dette er et typisk eksempel på at man ikke nødvendigvis må ha den råeste 3D-motoren og de villeste detaljene for at spillet skal fungere flott grafisk.

Heftig bilkjøring, trasking til fots, skyting, slåssing og heftig musikk. Blandingen er perfekt. Spillet består av en rekker forskjellige deler, jobben med å lage lydene er derfor en del større enn i et rent skytespill. Det er en rekke forskjellige biler, alle med lyder som passer dem godt, enten det er motoren eller spinningen du hører. I det du setter deg inn i en bil, så klart etter å ha revet den opprinelige sjåføren ut med makt, er det bare å spinne av gårde. Har du kommet over en sliten gammel 50-tallsbil vil den høres ut som en slik bil. Med andre ord ganske skranglete og død. Slenger du deg inn i en sportsbil vil høre V8-eren eller V12-eren vine i det du setter i vei. Dra i håndbrekket og skrik deg gjennom svingene. Alt som har med bilkjøringen å gjøre høres svært så bra ut. Når du kjører vil du høre masser av lyder fra omgivelsene også. Folk vil rope til deg og skjelle deg ut hvis du kjører i overkant dristig, noe du for så vidt gjør nesten hele tiden.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden