Anmeldelse

Grand Theft Auto: Vice City

For oss som er gamle nok til å huske 80-tallet er nok tanken på å gjenoppleve det så til de grader som du gjør i Grand Theft Auto: Vice City (GTA:VC) noe skremmende. Dette var jo tross alt årtiet med pastell, neon, mokasiner uten sokker og hvite og rosa silkedresser. Med andre ord ikke det heteste når man ser på det sånn i ettertid.

Side 1
Side 2
Side 3

Dette spillet er nemlig lagt til solfylte Vice City, en by som nærmest er en forminsket kopi av Miami i Florida. Her skal du herje, stjele, drepe, kjøre raske biler og plukke opp enda raskere damer. Du skal med andre ord leve ut mange av dine aller mørkeste fantasier. Velkommen skal du være til å leve noen dager i en episode av Miami Vice.

Det gode gamle 80-tallet
Det hele begynner med at du ankommer Vice City, hvor du har blitt sendt for å gjøre oppdrag for ”familien” din. Med familie mener vi naturligvis mafiaen og andre typer skumle skurker. Dette er ditt første oppdrag siden du kom ut av buret. Der har du sittet en haug med år for en jobb du gjorde for den samme ”familien”. Vice City er noe helt annet enn de regntunge og dystre byene du er vant med fra lenger nord i USA. Her er det sol og skyfri himmel hver dag, og lettkledde folk på stranda. Om natta slåes neonlysene på og alle barene åpner dørene for solbrune og festklare mennesker. Under den polerte overflaten lurer en farlig verden fylt av kriminalitet og slemme, slemme mennesker. Ditt mål er å komme lengst opp på rangstigen av alle disse fæle skurkene.

Det første oppdraget ditt i Vice Ciy er en narkohandel som går skeis, veldig skeis. I det stoff og penger skal skifte eiere blir dere angrepet av en gjeng sortkledde kommandoer med maskinpistoler. Som ved et under klarer du å unnslippe med livet i behold. Naturligvis blir oppdragsgiverne dine lite fornøyd når de finner ut at du ikke har noe stoff til dem og at alle pengene deres også er forsvunnet som dugg for solen. Den neste tiden må du bruke på å prøve å få tilbake pengene slik at du unngår å ende opp med sementsko på bunnen av en av de mange kanalene i Vice City. Om så skulle vise seg å bli tilfelle ville du i alle fall ikke være ensom der nede. Når du i løpet av oppdragene - eller bare for moro skyld - kjører rundt i en båt, kan du plutselig se noe på bunnen av kanalene. Jammen er det ikke menn i sementsko som står der og svaier som sjøgrass.

Nok av ting å sette fingrene i
Spillet er delt opp i en rekke forskjellige oppdrag, men det er ikke så lineært som i tidligere spill. Du har en rekke hovedoppdrag som skal utføres for forskjellige store gangstere. Det kan være alt fra å snikmyrde konkurrenter til å stjele biler eller båter fra oppdragsgiverens fiender. Ved siden av dette får en del-oppdrag via telefoner, enten det er i telefonbokser eller på den snasne 80-talls mobilen din, en virkelig koloss av en talatut. Etter hvert som du fullfører oppdrag vil det komme til flere oppdragsgivere og enda flere oppdrag. Det forgrener seg utover, og plutselig gjør du oppdrag på tvers av gjenger og territorier. Du kan skyte cubanere som en del av et oppdrag for haitierne det ene øyeblikket bare for å ende opp med å sprenge en haug med haitiere på vegne av cubanerne det neste. Å være trofast mot en gjeng eller en oppdragsgiver ligger helt klart ikke i din, eller Tommy Vercettis, natur.

Spillet består av en rekke forskjellige bydeler, akkurat som det gjorde i Grand Theft Auto 3 (GTA3). De forskjellige bydelene ligger spredt over forskjellige øyer. Eneste måte å komme seg fra den ene til den andre, med mindre du velger å hoppe over kanalene med motorsykkel, er å kjøre over broer, skaffe en båt eller fly med helikopter. Du begynner med tilgang til en liten del av byen. Etter hvert som du kommer lenger inn i spillet vil broer åpnes. Til å begynne med er de fleste broene stengt på grunn av fare for en tropisk storm og medfølgende oversvømmelser. Ikke har du tilgang til båter eller noe å fly med enda heller. I GTA3 tok det ganske lang tid å åpne nye bydeler. Du måtte gjøre en stor mengde oppdrag i hver bydel før en ny åpnet seg. Slik er det ikke i GTA:VC, her går det ganske så raskt å åpne opp alle broer. Og godt er det, for det er ikke mange oppdragene å velge mellom på den første øya. På de neste derimot har flere gjenger og oppdragsgivere tilholdssted. Cubanere, Haitiere, motorsykkelgjenger eller engelske rockestjerner, de trenger din hjelp alle som en.

Naturligvis er ikke alle like glade for at det løper en kar rundt og slakter ned folk, og stjeler biler for penger i Vice City. Politiet er minst glad for det av alle. Derfor vil de gjøre det de kan for å stoppe deg. Til å begynne med vil de kanskje bare sende en politibil for å stoppe deg. Tommy Vercetti er ikke typen som gir seg med det første. Han er av typen som slåss i mot politiet når de prøver å ta han. Å slåss mot politiet har omtrent samme effekten som å slå mot en veps, den blir bare enda mer sinna. Holder du på lenge nok vil flere og flere av dem komme for å ta deg. Etter hvert tilkaller de anti-terror politi, FBI og til slutt militæret. Vanlig onkel politi er ikke så vanskelig å komme seg unna, FBI og militæret derimot er en helt annen ting. Det eneste som duger mot dem er å prøve å stikke av. Er du heldig kan du kanskje finne en billakkerer, der kan du lakkere og reparere bilen din slik at politiet ikke kjenner deg igjen. Klarer du ikke det vil de til slutt arrestere deg eller skyte deg i hjel. Blir du arrestert vil du våkne til live utenfor nærmeste politistasjon. Du har mistet alle våpnene du eventuelt hadde, og det vil bli trukket et mindre beløp fra kontoen din. Om de klarer å skyte deg vil du våkne til live utenfor nærmeste sykehus, det samme vil skje med våpnene som om du blir arrestert.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden