Grand Theft Auto 3 (GTA3) var julens store höydare da lillebror fikk PS2 under treet. Maskinen var ikke mange sekundene gammel før alle kabler var montert opp og funky 70-tallsmusikk dundret fra høyttalerne. Ettersom spillet har 18-års aldersgrense, var det innrømmelig noe ufint å sette det på mens farmor og farfar var til stede (ikke at de ikke er over atten, men de går nå i hvert fall i kirken), men vi klarte rett og slett ikke å vente.
Nå er endelig PC-versjonen her, og det skal innrømmes med en gang at undertegnede har gått og siklet på denne tittelen i flere måneder. Ikke bare var PS2-versjonen knallbra, men når vi i tillegg fikk en rekke forbedringer på PC-versjonen, var det stor grunn til å glede seg.
I GTA3 begynner du uten penger, våpen og bil i en bakgate i Liberty City. Sistnevnte går det raskt å skaffe - du løper ut i veien, bort til nærmeste bil og river ut vedkommende som måtte sitte inni. Bilen er din. Leiligheten din brukes til å lagre spillet, og du har også en garasje i tilfelle du har fått tak i en fet bil du gjerne vil beholde.
Herfra kan du egentlig gjøre ha du vil. Du må gjerne bruke all din tid på å råne rundt i byen, meie ned folk, lage trafikkaos og sprenge biler i lufta. Du kan få tak i våpen, banke opp hver og en som går på gata og stjele penger av dem etterpå, som du igjen kan bruke til nye våpen. Stjeler du en politibil kan du leke politi og fakke røvere, du kan stjele en ambulanse og frakte skadede til sykehuset, eller du kan rappe en av byens uendelig mange gule taxier og tjene litt penger på å kjøre folk rundt om kring. På den måten er GTA3 egentlig flere spill i ett.
Men selv om alt dette er lov, er det først og fremst leiesjåfør som er yrket ditt. Rundt om kring på bykartet er det markert opptil flere mafiabosser du kan besøke for å få oppdrag, og etter hvert som du får et bedre rykte, vil også jobbene bli flere og vanskeligere, i tillegg til å at byen blir "større" ved at det åpnes broer o.l.
