Fornøyelig i andres selskap
Har man koblet PS3-en mot nett finner man den kanskje største nyheten med GT5, nemlig en relativt omfattende online-del. Komplett med både topplister, turneringer og selvsagt kappløp. Dessverre har online-delen vært noe plaget av tekniske problemer under testperioden, men ettersom disse gradvis har blitt færre og færre håper jeg på at de lukes ut fullstendig om ikke alt for lenge.
Hva jeg derimot har fått prøvd er en god del kappløp. Hovedforskjellen fra enkeltspilleren er at det i utgangspunktet er langt færre restriksjoner på hvilke biler man kan bruke, riktignok forutsatt at ikke verten selv velger å ha de på. Kappløpene på nett er akkurat som forventet; velg bil, bane og antall runder. Deretter skapes en såkalt lobby som gradvis fylles av spillere, når lobbyen er full starter løpet.
På sitt beste er kappløpene på nett intet kort av glimrende; hektisk og veldig morsomt. Kanskje spesielt så fordi ekte spillere klarer noe den kunstige intelligensen klarer svært dårlig, nemlig å kjøre aggressivt og uforutsigbart. Løpene i seg selv fungerer forøvrig smertefritt, og virker i alt godt balanserte - det er riktignok mulig med ufin knuffing, men sukkerdopa sjimpanser som vil ødelegge for andre vil nok bli skuffet: Kjøre i motsatt retning fungerer eksempelvis ikke.
Billig forsikring
Den kanskje største snakkisen rundt GT5 i forkant lansering har vært det grafiske - vi har blitt sjokkert med det ene fantastiske skjermbildet etter det andre. Nå som spillet er her kan det utvilsomt konstateres at GT5 ser fantastisk flott ut, men det er noen unntak.
For å ta det positive først, banene er utrolig flotte – detaljert ned til pinlige nivåer skal det godt gjøres å ikke kræsje iblant fordi du heller fulgte med på bakgrunnen enn neste sving. Baneutvalget i GT5 står det meget stor respekt av, både de fiktive og de ekte.
Også bilene ser griselekre ut, i hvert fall brorparten. Bilene i GT5 er delt inn i diverse kategorier som “standard” og “premium”, dessverre skiller også kategoriene opp hvor mye arbeid som er lagt ned i deres digitale innhold. Enkelte av standardbilene blir faktisk ganske stusslige i forhold til sine brødre i premium-kategorien, eksempelvis ser lyktene ofte ut som klistremerker. Mest kritisk av alt er at bilene i standardkategorien mangler den såkalte cockpit-vinkelen, altså muligheten til å sitte inni selve bilen.
Men den kanskje største skuffelsen hva det grafiske angår er nok skademodelleringen. Eller, kanskje rettere sagt, fraværet av den. Skademodelleringen fremstår mest av alt som en ettertanke, slengt på i siste liten. Biler blir riktignok oppskrapet og litt bulkete etter et par runder med heftig kriging, men de store skadene må du se langt etter. Frontkollisjoner mot betongmurer i 200 km/t resulterer i et svært lite dramatisk hopp bakover, uten noen faktiske skader på bilen. Faktisk vil tør jeg påstå skademodelleringen er såpass slapp at det hadde vært like greit å la den ligge i hylla.
Konklusjon
Så har det omsider ankommet butikkene, GT5. Vi har ventet langt om lenge, har det vært verdt det? Vel, ja. GT5 er absolutt et godt spill, og vil nok bringe mye glede til bilgærninger verden rundt. Men når det er sagt, må det også sies at spillet faller kort i forhold til forventingene. Mye takket være nettopp den lange ventetiden; siden GT5 ble annonsert har det kommet drøssevis med knallgode bilspill som alle har hevet lista.
GT5 føles rett og slett litt gammelt ut, som om det var tiltenkt utgivelse for to-tre år siden. Hadde det kommet da, ville jeg nok sett på det med helt andre øyne. GT5 er et godt spill, men det er rett og slett for seint ute til å virkelig imponere.
