Mange veier til Rom
Spillets hjerte er karrieremodusen. Her navigerer du deg på kjent vis rundt på et verdenskart hvor du kan besøke merkeforhandlere, bruktbilbutikker, ulike løp, garasjer og så videre. Du står fritt til å velge hvilken vei du vil gå, og det er et utall konkurranser å velge mellom. Mange bilforhandlere organiserer nå også egne løp for sine biler. Kjøp ei kjerre, trim den opp, kjør løp for å vinne penger og biler, start på nytt med ny og råere bil. En enkel runddans, men farlig avhengighetsdannende.
Det er ikke fritt frem for å delta i alle løp, ved siden av krav til biltype og trimmingsgrad stilles det ofte krav til at du har en av fem lisenser. Disse skaffer du naturligvis i lisenssenteret. Her møter du en rekke mindre oppdrag, som alle tar sikte på å lære deg ulike teknikker, det være seg er tangeringspunkt eller bremsing i sving. Disse har faktisk høy gjenspillingsverdi, og en bruker fort mye tid for å forbedre resultater og presse mot gullmedaljene som lokker. Er du en av de som spilte gjennom Prologue-versjonen kan du slippe billigere unna ved å importere to av lisensene fra denne. Vil du ha ytterligere drahjelp kan du dessuten importere penger fra en Gran Turismo 3-karriere.
Nytt for siste versjon er at du blir utstyrt med din private andrefører. I mange av løpene kan du velge "B-spec", en modus hvor denne føreren ratter bilen mens du gir ham ordre. Hvor hardt han skal presse, om han skal forsøke å kjøre forbi og når han skal ha depotstopp er alt du trenger å ta stilling til. Det høres kanskje kjedelig ut, men det ser imponerende lekkert ut, og det er heller ingen funksjon du må benytte deg av om du ikke finner noen underholdning der. Sjåførbytter kan finne sted under depotstopp, så det er for eksempel mulig å kjøre deler av langløp selv, og sende makkeren ut når du trenger ei pause.
Ingen bulker
Mangelen på skadesystem er noe som alltid blir nevnt når serien diskuteres. Det hadde selvsagt vært ønskelig med bulker og riper når du gjør ei tabbe, men det er litt utenfor spillets fokus. Gran Turismo 4 dreier seg om fartsberegning, bremsepunkt og optimale linjer, det er selve kjøreteknikken som er essensen. Det er ikke dermed sagt at vi ikke ønsker oss skadesystem i neste versjon, men det er heller ikke noe stort savn. Langt viktigere er det at både dekkslitasje og bensinforbruk er med, viktige elementer å tenke på når du jakter gode tider og planlegger løpet.
Dette fokuset på selve kjøringen synes også når du skal oppdatere bilen. Det er fint lite du kan gjøre med utseendet, det begrenser seg i grunn til en vinge, nye felger, senking og en eventuell vask. Utvalget av trimmingsdeler er derimot relativt rikt, enten det dreier seg om effekt, vekt eller veigrep. Heller ikke denne gang får du plukke enkeltdeler, det går i ulike pakker og nivåer. En kunne kanskje ønske seg mulighet til å handle inn forgassere, kamaksler og andre deler hver for seg, men det ville utvilsomt gjøre spillet mindre tilgjengelig for en relativt stor del av brukerne. Med garasjen full av biler ville det nok også kostet mer tid enn det hadde smakt å holde bilene topptrimmet. Nytt for versjonen er muligheten til å utstyre bilene med lystgass. Heldigvis snakker vi her om en merkbar, men realistisk effekt. Ikke som i Need for Speed: Underground hvor du nærmest bryter lydmuren med andre ord.
