Virkelighetsflukt
I den moderne spillverdens balansegang kan det av og til virke som om grafikk innehar den ene vektskålen, og resten av ankepunktene ved et spill sliter med å utlikne denne. Kanskje ikke så rart når man tenker på hvor mye førsteinntrykket betyr. Som ellers i samfunnet er det ofte utseendet som teller ved det første møtet, og derfor er grafikken essensiell.
Spillbransjen sliter, kun få selskaper kan vise til enorm økonomisk vinning. Spillutviklere og utgivere vet at suksessen til i flere tilfeller står og faller på grafikken, derfor har denne forståelig nok lett for å bli fokusområde nummer èn. Bare den enorme mengden av nye titler som til enhver tid er tilgjengelig, gjør at et spill må stikke seg ut for å nå et så bredt publikum som mulig. Et av virkemidlene her er å servere grafikk som skriker etter å bli utforsket nærmere. For å sette det veldig på spissen er grafikken på en måte spillindustriens sex: Det selger, og jo mer detaljert dess bedre!
Blir spillene vi får servert bedre av denne utviklingen, eller lider disse under en noe ensidig fokusering? For de fleste fungerer spill som et underholdningsmedium og en type virkelighetsflukt. Utviklere og utgivere, sammen med maskinvareprodusenter (ATI og Nvidia), har som uttalt mål å oppnå fullstendig fotorealistiske spill, så like som mulig til den verden vi til daglig lever i. Vel og bra det, men vil ikke da selve poenget med den særegne virkelighetsflukten spill kan tilby forsvinne? I dagens spill tar vi på oss en rolle i en fantasiverden, i fremtiden kan vi risikere å gå fra èn virkelighet til en annen. Poenget blir her er at fantasien og den kreative kraft må få lov til å gjøre sin del av arbeidet når det kommer til en spillopplevelse, gjerne godt hjulpet av pen grafikk. Undertrykker man dette aspektet, står spilling i fare for å gå fra å være nettopp en opplevelse, til å bli en vane.
Felles byrde
Målet mitt er ikke å skape et manifest mot den grafikkteknologiske evolusjon, snarere å sette fokus på at vi ikke må miste noe på veien mot billedlig perfeksjon. Pen grafikk er et gode og en viktig byggestein for toppspill, men den må ikke gå på bekostning av helheten. Hos de fleste spillentusiaster henger fortsatt selve spillbarheten høyest. Spillbarhet kan defineres som totalopplevelsen ved et spill, spillets sjel, der grafikken selvsagt innehar en influerende rolle. Alle sider av et hvilket som helst spill er selvsagt viktige, men totalopplevelse er nøkkelordet.
Det er viktig at det gjøres en enda større innsats når det gjelder å utvikle samtlige egenskaper ved et spill noenlunde parallelt og likeverdig. Alle involverte må dra dette lasset sammen, både utviklere, utgivere, vi som kritikere og dere som forbrukere. Hvis ikke er det en mulighet for at vi i en gang i fremtiden får servert semi-interaktive ”filmer”, der du innimellom har muligheten til å påvirke hovedpersonens handlinger. Er det virkelig slik vi vil ha det?
