Diskusjonen om grafikk, og hvor viktig grafikk er i spill går stort sett i en femårs-syklus. Og i disse dager er det ikke vanskelig å finne heftige nettdebatter om grafikk. Forumet til Gamer.no fylles daglig opp med innlegg av entusiastiske spillfans som har meninger om dette.
For utenforstående er det komisk å se hvilke følelser en konsoll kan skape. I den generasjonen vi akkurat har avsluttet var Xbox den grafisk sterkeste maskinen, og dette var noe Xbox-fansen stadig gjorde et stort nummer av. Svaret fra PlayStation 2-tilhengerne var at spillutvalget og spillene til PS2 var langt bedre. Kan hende at PS2-fansen etter hvert gikk møkkalei grafikkmaset fra stolte Xbox-eiere, for nå er det plutselig de tidligere PS2-tilhengerne som skriker høyt om den fantastiske grafikken til PlayStation 3. Noen Xbox 360-eiere trekker da frem Gears of War som sannhetsvitne for at 360 kan levere like bra grafikk som PS3, og dermed har vi det gående med endeløse debatter som sikkert vil fortsette i evig tid.
Parkert på sidelinjen sitter tålmodige Nintendo-fans og venter på sin nye store kjærlighet som denne gangen har fått det klingende navnet Wii. Wii er Nintendos forsøk på å vri utviklingen bort fra stadig høyere antall polygoner og prosessorer som i praksis kan benyttes til baconsteking på grunn av varmeutviklingen.
Spørsmålet er da om grafikk er så viktig som mange påstår, og i såfall, hva er god grafikk? Og er god grafikk det viktigste i dagens spillmarked? Eller er det andre faktorer som også hører hjemme i regnestykket, faktorer som kanskje er viktigere enn god grafikk, eller kanskje bygger opp under god grafikk?
I jakten på svar kan vi forestille oss en løk. Vi starter ytterst og jobber oss lagvis innover.
Yttersiden: Det vi kan se
Det ytterste laget på løken er lett å beskrive, for det er jo synlig med det blotte øyet. Da ser vi at grafikk er noe så enkelt som tusenvis av små objekter som beveger seg rundt på en skjerm. Hadde det bare vært så enkelt, men dette er langt fra enkelt. For å gjøre det hele mer forståelig vil vi her bruke tegnefilm som et eksempel.
En tegnefilm består av en lang rekke bilder som spilles av i stor hastighet – en etter en, og på den måten gir inntrykk av bevegelse. For å få til dette kreves det tegninger, et filmkamera og en filmfremviser. Vi kan derfor si at tegningene utføres av de som er designere hos en spillutvikler. Filmkameraet er den tekniske grafikkmotoren et gitt spill benytter, og filmfremviseren er plattformen spillet utvikles for – altså en konsoll.
Vi er da fremme ved en slags definsjon av hva grafikk består av: tegninger, metode for å spille inn tegningene i en bestemt rekkefølge, og en fremviser som kan gjengi rekkefølgen av bildene.
Overført til dataspill betyr det at grafikk i et spill starter med designere som kreerer objekter som danner bilder. Bildene settes sammen i en grafikkmotor og en konsoll benyttes for å gjengi bildene fra grafikkmotoren i best mulig kvalitet. Den tekniske kvaliteten kan måles ut i fra antall farger, antall punkter i bildet og antall ganger et bilde kan gjenskapes i løpet av et sekund. Basert på dette kan man si at teknisk god grafikk betyr: mest mulig detaljerte objekter (tegninger), en raskest mulig grafikkmotor (filmkamera) og en mest mulig høyoppløselig konsoll (filmfremviser).
Dermed har vi kommet et stykke videre, og da er det vel så enkelt som at Xbox 360 og PS3 har den beste grafikken siden de kan male HD-bilder på en skjerm. Den logiske konklusjonen må da bli at vi kan vinke natta til lillebror Wii, og fastslå at Nintendo er ute.
Men det ytterste laget på løken avslører ikke alt, og dere skal få en del eksempler som viser hvor håpløst det er å gi bastante svar på hva som er god grafikk, og minst like viktig – at grafikk bare er en del av en større helhet.
Lag to: Det subjektive
De fleste er vel enige om at selve kvaliteten på tegningene også spiller en rolle. To konkrete eksempler viser dette i praksis.
Snøhvit og de Syv Dvergene fra 1937 er av mange regnet som kanskje tidenes beste animasjonsfilm. Men hvordan er det mulig? Teknikken til Disney i 1937 når jo ikke Toy Story opp til knærne engang. Og Toy Story ble attpåtil vist frem på filmfremvisere som var langt mer avanserte enn det Disney hadde tilgang til i 1937. Er da "grafikken" i Toy Story isolert sett bedre enn den i Snøhvit og de Syv Dvergene? De fleste er vel enige om at det ikke er tilfelle. Faktum er at filmen fra 1937 blir ansett som en mye bedre film enn Toy Story. Så da må det være noe mer enn bare høy oppløsning som hører hjemme i jakten på den gode grafikken. Neste eksempel fra vår nåtid illusterer dette enda tydeligere.
Det er ikke mer enn to år siden Blizzard Entertainment lanserte World of Warcraft, og med over syv millioner spillere må jo Blizzard ha gjort noe riktig. Grafikken i World of Warcraft er jo ikke spesielt høyoppløselig, og ikke beveger den seg veldig raskt heller. I bunn og grunn er World of Warcraft ikke spesielt imponerende hvis man prøver seg på en slags teknisk beskrivelse av hva god grafikk er. Er det så syv millioner lettlurte idioter som spiller World of Warcraft?
At det finnes noen idioter som spiller World of Warcraft kan nok være, men ikke så mange som syv millioner. Da er det nærliggende å anta at World of Warcraft på samme måte som Snøhvit og de Syv Dvergene tilbyr noe mer enn bare grafikk. Og det vi ser er håndverk. Artistisk håndverk som ikke kan måles etter noen form for objektiv skala. Blizzard har erstattet høye polygontall med fantastisk design og forførende musikk. Design som satt i system trollbinder over syv millioner spillere.
Så god grafikk består da hvertfall av artistisk håndverk, men vi er ikke kommet til kjernen enda, så vi skreller oss videre.
