Gothic 3 er et ambisiøst og storslagent rollespill av den episke sorten. For de uinnvidde kan det sammenlignes med Bethesdas Oblivion, selv om det gjør en del ting ganske annerledes (og ofte mye bedre). Som Oblivion foregår det hele i et oppdiktet middelalderunivers, med orker, drager, troll og magi. Du spiller en navnløs helt, som har vendt tilbake til hjemlandet etter strabasene i de to første Gothic-spillene. Her er ikke ting helt som de skal.
Myrtana i trøbbel
En hær med orker har nemlig invadert, og ved å knekke forsvarernes evne til å utøve magi, har de fått kontroll over de aller fleste byene. Menneskene blir nødt til å leve som undersåtter, enten frivillig eller i slaveri, og straffen er hard for de som setter seg opp mot okkupantene. Orkene er imidlertid ikke direkte onde, og selv om metodene deres ofte er brutale, behandler de menneskene som samarbeider med en viss respekt, samtidig som de gir dem frihet til å dyrke de gamle skikkene deres.
Mens orkene har kontroll over byene, skjuler opprørerne seg i skogene. Deres mål er å sparke okkupantene på sjøen, og selv om de ikke har lykkes så langt, har de klart å føre en ganske effektiv geriljakrig mot orkene. Mange av opprørerne er lojale mot den gamle kongen, Rhobar, som Gothic-veteraner sikkert har et ambivalent forhold til. Rhobar kunne nemlig være minst like grusom som orkene, og det var han som sørget for at den navnløse helten vår havnet i det uføret som skildres i de to første spillene i serien.
Allerede her blir det klart at Gothic 3 ikke er som spill flest. Utviklerne har klart å unngå å fokusere på den klisjéfylte, og egentlig rimelig barnslige, kampen mellom det gode og det onde. Situasjonen i Gothic 3 er ikke svart/hvit. Orkene er riktignok ofte usympatiske, men de respekterer ærerike handlinger, og gjør bare det de føler de må for å få kontroll over kongeriket. Opprørerne virker umiddelbart mye mer sympatiske, men mange av dem er minst like blodtørstige som de verste orkene, og viser liten forståelse for de menneskene som, fornuftig nok, velger å innrette seg etter orkenes system.
Valgfrihet og konsekvenser
Hvor kommer så du inn i bildet? Det velger du i stor grad selv. Vil du jobbe for orkene, og luke ut de opprørske elementene, så kan du gjøre det. Vil du jobbe for opprørerne og frigjøre byene i Myrtana fra okkupantene, så kan du gjøre det også. Sannsynligvis vil du gjøre litt begge deler - det kan nemlig være nødvendig å jobbe litt for orkene og leiesoldatene deres for å få dem til å stole på deg, selv om målet ditt er å dolke dem i ryggen. Du behøver ikke ta et endelig valg om hvilken side du vil støtte før ganske langt ut i spillet, og innen den tid kan du gjøre det du vil, om det betaler seg. Underveis vil du få et nyansert bilde av situasjonen, som du får se fra begges ståsted.
Som du sikkert skjønner, er Gothic 3 et spill som gir deg stor frihet, og denne friheten handler om mer enn å dra dit du vil eller jobbe for dem du vil. Valgene du tar gjennom historiens gang vil få store konsekvenser for verden rundt deg. Hjelper du opprørerne å jage orkene bort fra en okkupert by, vil du måtte kjempe ansikt til ansikt med folk du har snakket med og hjulpet tidligere i spillet. Om dere vinner, vil mange av de gamle innbyggerne jages bort og erstattes med tidligere slaver og opprørere. På dette området er Gothic 3 langt foran Oblivion, hvor verden stort sett var helt statisk og uforanderlig fra begynnelse til slutt.
Handlingen foregår på et stort landområde delt i tre regioner (en med snø, en med ørken og en med skog), hver med sine egne folk og byer. Byene er ganske detaljerte, og alle har sine egne særpreg. Innbyggerne er ikke like detaljerte, og de aller fleste av dem er generiske typer som ikke har noe som helst å si. De av dem som er litt snakkesalige, har gjerne et oppdrag eller to å by på, og her får vi en salig blanding av kjedelige "finn fem helbredelsesplanter"-oppdrag og mer spennende saker som gjerne kan ha flere løsninger.
Noen ganger får du også motstridende oppdrag - for eksempel kan du velge å eskortere en viktig person trygt til byen han skal til, noe som gjør orkene fornøyde, eller drepe ham og bringe det han bar på til opprørerne. Begge løsningene gir deg en klekkelig belønning, og hvilken du velger avhenger av hvem du foretrekker å jobbe for. Du må forresten ofte opparbeide deg et rykte i en by før du kan snakke med en viktig person, og dette innebærer stort sett å gjøre oppdrag for de som kontrollerer byen.
En farlig verden
Gothic 3 gir deg som nevnt mulighet utforske verden slik du ønsker det, men dette kan være farlig. Om du er en Oblivion-veteran husker du sikkert hvordan monstrene i verden ble bedre etter hvert som du ble det, slik at du omtrent aldri havnet i situasjoner som var alt for vanskelige. Slik er det mindre av i Gothic 3. Om du drar ned i en tilfeldig hule helt i starten av spillet, risikerer du å møte på en ildsprutende drage som omtrent bare trenger å se litt olmt i din retning før du faller død om. Du må passe deg litt når du utforsker i Gothic 3, for spillet nøler ikke med å straffe deg om du trår feil.
Dette er ikke negativt, snarere tvert om. I Oblivion fikk du egentlig aldri tilfredsstillelsen av å bli bedre, for uansett hva du gjorde var du hele tiden omtrent like god i forhold til omgivelsene rundt deg. Her er det annerledes, og det betyr at når du har spilt en del, fått erfaring og blitt mektigere, så kan du komme tilbake til denne dragen og vise hvem som er sjefen. Det er ytterst tilfredsstillende. Gothic 3 gir deg også mulighet til å finne mye snadder ganske tidlig, om du leter de riktige stedene, og det er ikke slik som i Oblivion at hva du finner når du åpner en kiste er avhengig av hvilket nivå du er på.
Dette gir deg gode grunner til å utforske den varierte og detaljerte spillverdenen Gothic 3 foregår i. Og utforskning er noe av det beste med hele spillet. Her er det en hemmelighet rundt hvert eneste hjørne, og jo farligere omgivelsene er, jo større er belønningene som venter deg der. Dessuten er det herlig tilfredsstillende å reise rundt i denne utrolige verdenen bare for å oppleve den. Det er så mange vakre steder i dette spillet at det er til å få tårer i øynene av. Ta en tur opp dalføret nord for fiskerlandsbyen Silden, for eksempel, og se på de utrolige fossefallene du finner der.
