Tre veier, én skjebne
Selv om Gothic II er noe som burde kunne kalles en realistisk middel-alder-simulator, er det mye mer til det enn det. Du har en rolle du skal spille, og historien som utfolder seg er interessant og minneverdig. Tidlig i spillet får du velge tre veier du kan gå: Enten blir du en leiesoldat, medlem av byens vaktbrigade, eller en magiker. Hver linje åpner for forskjellige hendelser, og som fungerende vaktmann vil du få langt mer skitne oppdrag enn en magiker ville fått. Du kan også, om du vil, bli medlem av en kriminell organisasjon, men dette er en mer nedtonet og "hemmelig" del av spillet. Etter hvert vil du besøke området som gjorde seg kjent i det første Gothic-spillet, den gamle kolonien, og du blir snart klar over at drager og andre skapninger har slemme intensjoner når det gjelder verdens fremtid. Undeveis i historien vil du få mulighet til å utføre utallige, valgfrie oppdrag slik som å avdekke smuglere, finne forsvunnede gjenstander, drive vekk banditter, eller sende fullstendig uskyldige mennesker i fengsel om du så ønsker det. Underveis skal du utvikle dine egenskaper, bli sterkere, bli en bedre magiker eller fekter, og løse en verden av problemer for en horde av bønder, kjøpmenn, riddere og konger.
Det er ingen hemmelighet at detaljer er nøkkelen bak suksessen til Gothic II. Verdenen er vakker og spennende, vibrant og oppslukende. Gjørmete veier slynger seg opp fjellsidene, og skogene er faktisk tettpakkede med trær og annen vegetasjon. Du kan gå en tur på landet og plukke opp blomster og urter som du kan bruke til magiske trylledrikker, og du vil møte på en imponerende bande fantastiske uhyrer. Alt fra ulver til skjeletter, og troll til drager er representert i spillet. Den kunstige intelligensen er gjennomgående solid, med ulver som jakter i grupper, og smarte vesner som sniker seg opp bakfra. Gothic II er et vakkert spill, ikke på en Unreal Tournament-lignende måte, men det har en klassisk skjønnhet hvor detaljer, pene farger og variasjon står sentralt. Solen går opp, og månen går ned. Lysene tennes i de tusen hjem, og røyken siger opp av pipene. Musikken er tidvis nydelig, med typiske middel-alder-temaer som dveler i bakgrunnen. Lydeffektene gir en ekstrem realisme og et eget liv til verdenen rundt deg, og de innspilte dialogene, dog tidvis talentløse, er med på å skape en innlevelse du sjeldent ser i et spill av denne typen.
Konklusjon
Av alle de hundre kommentarene og bemerkningene som surrer rundt i hodet, er det bare en liten setning som virker tilstrekkelig dekkende: Gothic II er en snodig skrue. Det er så utradisjonelt, men likevel gledelig klassisk. Det tar deg med tilbake til en Ultima-aktig verden, med en realistisk modell av et fungerende middel-alder-miljø, hvor du ikke er den selvfølgelige helten, men en navnløs eventyrer som bare prøver så godt han kan. Gothic II er et spill av tusen detaljer. Alt fra de utallige figurenes daglige rutiner, til den storslåtte naturen som ligger rundt den nydelige byen er med på å skape et bunnsolid rammeverk rundt en allerede involverende saga. Likevel er Gothic II svært utradisjonelt. Du blir ikke nedtynget med ørten forskjellige egenskaper og statistikker. Du kan lære deg å bruke magi, sverd og bue, samt et fåtall andre nyttige egenskaper slik som å skinne dyr, dirke opp låser eller blande trylledrikker. Men fokuset er på historien, livet i den mytiske verdenen og alle de opplevelsene som blir kastet mot deg - både morsomme, triste og alvorlige. Bortsett fra noen få rariteter og merkverdigheter, hvor de mest markante er grensesnittet og dialogene, er Gothic II et rollespill på høyde med de store - om ikke de aller største.
