En mørk begynnelse
Det hele virker ekstremt paradoksalt, at et spill som viser seg å være såpass fremragende i sin presentasjon og utførelse etter hvert, tidlig virker som den største skuffelsen siden det skamfulle Fellowship of the Ring-spillet. Det har kanskje noe med forhåpninger å gjøre, men det er ingen grenser for hvor håpløst det hele virker den første halvtimen du får strekke på beina utenfor magi-mesteren Xardas skyhøye trollmannstårn. Stemmearbeidet hos skuespillerne virker ufattelig talentløst, menyene og grensesnittet ser ut til å ha blitt hentet fra spillindustriens tidligste barndomsår, og spillverdenen virker tilrettelagt og kunstig. Shjoom, sier det, og så er klokken plutselig fem på natten, og du sitter der og jubler over at Gothic II er det mest fantastiske rollespillet du noen gang har hatt æren av å være nær. For sant skal være sant. Tidlig i spillet virker det hele meningsløst og kvalitetsmessig diskutabelt. Kall det uflaks, men i spillets første halvtime er faktisk skuespillerne elendige, verdenen vanskelig å like, og det er umulig å forstå hvorfor et grensesnitt som dette faktisk kan være brukervennlig og funksjonelt. Du sitter der klar til å gi opp alt, og innser at du har gjort et elendig kjøp denne gangen, eller at originalen var langt mye bedre.
Sannheten er, heldigvis, at etter den skjebnesvangre halvtimen åpner det seg en hel verden av herlighet og fornøyelse. Grensesnittet, dog ikke spesielt pent, viser seg å være relativt lettfattelig å bruke, gir deg all den informasjonen du trenger å vite på én enkelt flate, og fungerer faktisk bedre enn i mange andre spill. All meny-styring i Gothic II foregår via tastaturet, og de eneste gangene du får bruke musen er i selve spillet. Du må bli vant til det, men det kommer seg etter hvert. Gothic II har noe å leve opp til, spesielt etter geografi-opplevelser slik Morrowind serverte, men det tar ikke lang tid før en for alvor ser hvor stor spillverdenen er, alle de fantastiske detaljene den huser, og hvor mye den appellerer til utforskningsansen din - hvilken alle vet er den sjette sansen hos en ekte rollespiller. Det høres kanskje ikke spesielt morsomt ut å skulle plukke grønnsaker for den lokale bonden bare for å tjene nok penger til å kjøpe deg noen ruggete bondeklær, men når alt kommer til alt vil du se tilbake på denne tiden med digitale tårer i øynene. Det er denne følelsen av å gå fra ingenting til noe, som er det som driver Gothic II fremover. Det og alle de mirakuløse detaljene, selvsagt.
Mitt skip er lastet med detaljer
Mens andre spill kaster deg ut i en episk historiefortelling hvor du skal avsløre legioner med udøde, får du i Gothic II nøye deg med å jobbe hos den lokale bonden, jakte på ulver for den lokale kjøpmannen, lære deg å lage våpen og rustninger hos den lokale smeden, eller hva som helst annet du forventer å kunne gjøre i en middel-alder-verden. For den tilsynelatende tilrettelagte og kunstige verdenen blir raskt noe av det mest imponernede du har sett i et rollespill. Det hele finner sted i byen Khorinis og landet omkring, og du kan bruke hele timer bare på å utforske de mange stiene og fjellveiene som leder ut av den storslåtte hovedstaden på den beskjedne øya. Gothic II lar deg benytte en synsrekkevidde som svært få andre spill ville latt deg gjøre, og hvis maskinen din tillater det vil du kunne stå i byen og se opp på kronglete fjellveier flere digitale kilometer unna. Den storslåtte følelsen av å være en liten brikke i en stor fantasiverden slår deg i ansiktet som en knyttet neve, og den høy-detaljerte og tettvokste naturen ber deg om å komme og utforske det hele. Bøndene dominerer området rundt byen, men du skal ikke vandre langt før du støter på likene til tidligere eventyrere, og uinnbydende skoger som spiser sånne som deg til middag.
Det tar ikke lang tid før du blir en del av begivenhetene i lokalmiljøet. Du støter på minneverdige karakterer, som alle utfører sine dialoger med ekte stemmer, og alle har sin plass og funksjon i den store helheten. I havneområdet finner du skumle figurer med mørke intensjoner, og i bordellet finner du ivrige prostituerte som gjerne vil ha deg i sengehalmen - for et stykke gull, naturligvis. Med flotte animasjoner ser du smeden smelte jernet for så å kjøle det av i iskaldt vann, og trearbeideren snekre på et nytt komodeskap til kona. Når natten kryper på, og stjerneskuddene gjør sin fremtreden, går samtlige figur i spillet i hus for å legge seg. Alle har sine daglige rutiner, og du kan velge å rote deg opp i det på egen bekostning. Fiskehandleren synes ikke særlig om at du kommer trampende inn i huset hans midt på natten, og både han og kona vil hoppe opp og beordre deg på dør. Men hvis du er begavet i en tyvs egenskaper, kan du naturligvis snike deg inn og loppe dem for alt de eier. Det er detaljene som gjør Gothic II storslått, og det er nok til å ha deg vandrende rundt i natten som en annen nisse, bare for å se på de alkoholiserte småforbryterne som kryper ut på gatene når dagen blir til natt, og godtfolk legger seg til å sove.
