To år har gått siden forrige spill i serien, og det er igjen tid for skape eventyr og legender. Det nokså ukjente selskapet Pirhana Bytes valgte med stor visdom å videreutvikle den noe moderate suksessen som Gothic representerte, en suksess som etter alt å dømme kom med altfor lite slagkraft enn det egentlig fortjente. Gothic-spillene er uforskammelig ukjent blant de fleste, og mens spillere i hjemlandet Tyskland har hoppet på både originalen og oppfølgeren, sitter en svært uinformert spillerbase rundt om i verden og teller tommeltotter mens de febrilsk leter etter det neste Morrowind. Vel, her er det, og du vil prise deg lykkelig for å ha oppdaget det.
Du er absolutt ingenting
Jeg skal være ærlig helt fra starten av. Det er med et tungt hjerte jeg må innrømme at jeg ikke har spilt originalen noe mer enn et par minutter, og etter å ha trålet Gothic II for alt som er av eventyr, grønnsaksplukking og drikking om kapp med lavpannede bonder, er det ingen tvil om at jeg gikk glipp av noe stort for snart to år siden. Gothic II er et av de klassiske rollespillene hvor du starter som en illeluktende, god-for-ingenting-eventyrer, og hvor elegant og involverende historiefortelling gjør deg til den eventuelle helten - eller anti-helten. Kast vekk alle illusjoner om å være "Den Ene" eller "Den Utvalgte", i Gothics verden er du ingenting annet enn "Den Navnløse". Og da snakker vi ikke om mystiske, navnløse profeter som er her for å redde jorden for en evig ondskap som truer med å utslette alt det vi tror på og står for. Nei, du er rett og slett en av de navnløse som mange skulle likt å se på havbunnen med åpen munn. Når ditt eventyr i Gothic II starter, er du på lik linje med ku-avfall når det gjelder verdi, og det er din strevsomme jobb å rette på det. Med litt iherdig innsats blir det muligens en drage-dreper ut av deg.
Du forstår kanskje at Gothic II er av den gamle typen rollespill. Du blir raskt kastet inn i en hensynsløs og lite nådig fantasiverden som er sterkt inspirert av vår virkelighets middel-alder. Du vil vandre på gjengrodde stier, kjempe deg gjennom tettvokst skog og redde deg selv fra glefsende ulve-kjefter under en blek, stirrende nattemåne. Historien i Gothic II starter få uker etter hendelsene i eneren, men både instruksjonsmanualen og spillet gjør det releativt klart for deg at du på ingen måte behøver å ha spilt det første eventyret for å få noe ut av Gothic II. Det mest slående i starten, i hvertfall for oss hardkokte rollespillere, er den fullstendige mangel på karakter-skaping. Du er en navnløs person, for øvrig den samme figuren som i originalen, og du blir kastet inn i begivenhetene uten mulighet til å velge rase, klasse eller egenskaper. Det er spillet som sitter bak tøylene her, og din oppgave er rett og slett å lære din figur å kjenne, oppleve det spillet har å by på, og prøve å forme den navnløse så godt du kan gjennom dine fantasifulle eskapader. Etter å ha overlevd de grusomme hendelsene i eneren, våkner du opp hos nekromantikeren Xardas - med spørsmålstegn surrende rundt ditt mørbankede hode.
