Mange har nok idolisert superhelter i barndommen. Det var tida da man knøt et laken rundt halsen og svirret rundt hjemme og latet som om stua var full av slemme skurker. Jeg har på følelsen at dette er en tanke folka i Monolith hadde i bakhodet da de begynte å utvikle Gotham City Impostors.
Opplegget her er enkelt å forklare: det er et førsteperson skytespill som kun kan spilles på nett. Du er utkledd som enten Batman eller Jokeren, målet er å utrydde hverandre på ulike måter og det deles inn i to lag.
Vi har prøvd betaen, som for ordens skyld består av en opplæringsdel, to ulike brett og to modi.
Velg med omhu
Du spiller altså som en psykiatrisk pasient utkledd som enten Batman eller Jokeren, og valgmulighetene her er mange. For å låse opp nye ting må du tjene erfaringspoeng, og dette kan gjøres ved å spille mange runder, men via å utføre ulike oppgaver. Dette kan for eksempel være å bruke rulleskøyter et visst antall kilometer, motstå skudd i hodet eller drepe mange nok av en type fiende. I betaen var det ikke spesielt krevende å samle erfaringspoeng, samme hvilken måte du spilte på.
Når du går opp i erfaringsnivå får du mulighet til å låse opp ulike tilpasninger til figuren din. Disse kan du klargjøre to maler av, slik at de er klare til å velges når du skal spille. Siden det ikke er mulig å spille til høyere enn nivå 25 i betaen er det likevel en del ting du ikke får låst opp, men da finnes det en rekke ferdiglagde figurer du kan bruke for å teste de ulike tingene spillet har å by på.
De har ulike gode sider og dårlige sider, men alle vil nok finne en type figur de liker å spille med av de ferdiglagde. Om man er interessert i å lage en spesiell type figur er det i utgangspunktet mange valgmuligheter, og dette blir nok litt lettere å gjøre mer fritt når innsamlinga av erfaringspoeng ikke begrenses som i betaen. Da jeg spilte var jeg sparsommelig med hva slags våpen, dingser og lignende jeg valgte, siden det ikke var så mange ting jeg kunne låse opp. Det er også noen ting i tilpasningsmenyen vi ikke får tilgang til enda.
Galskap i Gotham
Grafikken og stilen i spillet passer perfekt til galskapen. Det er spreke farger og en litt tegneserieaktig stil som passer til de psykiatriske pasientene som løper rundt i merkelige, hjemmelagde kostymer i Gotham City. Hva figurene dine skal ha på seg kan du også bestemme selv, og her har du et bredt utvalg av spesielle og fargerike klær. Batman kan for eksempel ha et Batman-symbol på brystet laget av papp, og Jokeren kan ha grønn afro om du ønsker det.
Det du får teste ut i betaen er opplæringsdelen «Initiation» og de to brettene «Crime Alley» og «Amusement Mile». De to sistnevnte er der størsteparten av spillinga foregår. I «Amusement Mile» er Jokeren i sitt rette element. Det ser ut som et tivoli noen har forlatt, med karuseller, lysende ødelagte skilt og forlatte boder. «Crime Alley» er kjent for de fleste som kan historien til Batman.
Denne versjonen av «Crime Alley» er derimot ganske lys og hyggelig. På tross av forlatte butikker og en kino med nedslitt fasade er det grønne trær, spreke farger og ikke minst fint vær. Likevel er det jo slik at når du bare har to brett å spille på så blir du veldig godt kjent med dem. Det merkes fort at det er noen som har spilt mer enn andre, og etter hvert som jeg spilte selv ble alt en del mer forutsigbart. For eksempel er det fort enkelt å finne ut av hvor fiender dukker opp igjen etter de har dødd.
Spre propaganda
Betaen gir tilgang til to ulike spillmodi, nemlig «Fumigation» og «Psych Warfare». «Psych Warfare» går ut på at hvert lag må ta med seg et batteri til en maskin som brukes til å hjernevaske det andre laget. Når batteriet er plassert i maskinen telles det ned og maskina må forsvares. Om hjernevaskingsprosessen begynner blir det andre laget satt ut av spill en viss tid i en slags psykedelisk LSD-tripp, og så blir batteriet utplassert på nytt og det hele gjentas.
«Fumigation» går ut på at det er tre maskiner på brettet som spyr ut gass som også hjernevasker det andre laget med propaganda. Her er målet å få styring over alle maskinene, noe som gjøres ved å stå ved dem en viss tid til du får beskjed om at maskina er din. Her må du forsvare maskiner, men også fange nye så fort det andre laget har overtatt dem. Dette var den mest populære av de to modusene om du ser på antall tilgjengelige spillere i lobbyen. Jeg foretrakk også denne. I «Fumigation» får du spille mange intensive kamper etter hverandre, mens «Psych Warfare» ofte dro ut i det lengste og ble kjedelig om lagene var ganske jevne.
Når jeg først er inne på lobbysystemet så må jeg si at dette kunne ta ekstremt lang tid til tider. Sånt er vel ikke uvanlig i en beta, men det ble ganske kjedelig å sitte i sofaen og vente i 20-30 minutter til tider for å få tilgang til en fungerende server og få tildelt lag, for så å oppleve at betaen henger seg opp rett før du får spille. .
Konklusjon
Gotham City Impostors er absolutt lovende, og jeg hadde mye moro med betaen både alene og med samboeren. Førstepersons skytespill er egentlig ikke en sjanger jeg er spesielt god i. Her var det derimot enkelt å sette seg inn i hvordan det skulle spilles, og det var en tilbakelent stemning over det hele.
Utvalget av våpen, tilleggsutstyr og andre attributter du kan tilpasse til figuren din ble jeg veldig begeistret over. Selvfølgelig er det slik at noe våpen og utstyr er bedre enn andre og dermed blir mer brukt, men spillestil har også mye å si for hva slags utstyr du bør velge. Jeg gleder meg til å kunne låse opp flere våpen og mer utstyr når spillet gis ut som ferdig produkt.
Siden det er en beta har den naturligvis sine feil og mangler, men jeg er likevel imponert over hva Monolith har fått til. Gotham City Impostors er et underholdende spill med mange valgmuligheter og et morsomt konsept. Med flere brett og andre modi har jeg tro på at dette blir et bra og vanedannende spill som mange vil sette pris på.
Gotham City Impostors utgis den 10. januar neste år, til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3. Vi prøvde sistnevnte versjon.
