Gooka. Bare navnet burde være nok til å skremme bort de fleste, og hvis du likevel drister deg til å kjøpe dette spillet, vil den første timen uten tvil få deg til å riste på hodet og si at dette må være noe av det dårligste du har spilt. Grafikken ser ut til å være fra forrige århundre, dialogene er preget av elendig oversettelse fra tsjekkisk og dårlig skuespill, kontrollene virker både dårlige og unøyaktige og gameplayet virker fryktelig ubalansert. Men nok om den katastrofalt dårlige starten - jeg blir betalt for å teste hele spillet, ikke bare den første timen. Og akkurat dette kan Gooka: The Mystery of Janatris prise seg lykkelig for. Dette er nemlig et av de beste eksemplene på at en ikke skal dømme noe etter førsteinntrykkene. Gooka er ikke et dårlig spill, det bare virker som et dårlig spill.
Tankelesende dommer
Hovedpersonen i spillet er en dommer med parapsykologiske evner (det å kunne lese tankene til folk kommer sikkert veldig godt med i dommeryrket). Han er akkurat i ferd med å vende hjem fra en lengre reise, og gleder seg til å treffe kvinnen han elsker og den unge sønnen deres igjen, men hjemme venter en tragedie. Familiens hus er brent ned til grunnen, hans kjære Lidra ligger sterkt skadet i det lokale klosteret, og sønnen Lorimar er sporløst forsvunnet. Dermed begynner kampen for å finne ingrediensene til den eneste medisinen som kan redde Lidra og å redde sønnen fra den eller de som har tatt ham til fange. Ting kompliseres naturligvis etter hvert, og det viser seg snart at det er mer enn Gookas familie som står på spill, men å fortelle mer ville være å røpe ting du helst bør oppdage på egenhånd.
Grunnideen bak Gooka er egentlig fryktelig god. I bunn og grunn er det et tradisjonelt eventyrspill, av samme type som Monkey Island 4 og Grim Fandango. For å gjøre det hele litt mer interessant har utviklerne blandet inn to elementer fra rollespill - karakterutvikling og kamp. Kampene foregår i ekte konsollrollespillstil, så du slipper å engste deg frykte at actionferdighetene ikke dine holder mål. Alt er turbasert, og veldig enkelt å sette seg inn i. Karakterutviklingen er også rimelig enkel; avhengig av hva slags egenskaper du benytter deg av i en kamp, vil du forbedre de relevante evnene ("body" og "mind"), samt helsen din. Du kan også lære nye bevegelser og egenskaper, for eksempel ved å løse oppdrag som egentlig ikke er nødvendige for hovedhistorien. I tillegg kan du kjøpe nye våpen og forskjellige magiske drikker, som gir deg fordeler i kamp. Sist, men ikke minst, vil du av og til få med deg allierte som har sine egne egenskaper og trylleformularer som kan komme godt med.
I tillegg kommer spillet med enkelte actionsekvenser, hvor du for eksempel må unngå feller i ekte Indiana Jones-stil. Dette kan nok få eventyrspillpurister til å riste på hodet og avfeie Gooka, men det ville være uklokt. Fokuset i dette spillet er på problemløsning, og dette er dessuten ikke det første eventyrspillet som trekker inn elementer fra andre spilltyper - den kritikerroste Quest for Glory-serien gjør noe lignende, og det samme gjør det oversette (men ganske flotte) Legend-spillet Shannara. Som disse titlene føles Gooka som et ekte eventyrspill, selv om det kanskje ikke alltid er det.
