Gjentagende kamp
De fleste av rollefigurenes evner fungerer på samme måte som i de fleste andre massive onlinespill. Hver evne går inn i en nedkjølingsperiode etter den blir brukt, og kan igjen kun brukes etter x antall sekunder. Flere av evnene er også avhengige av hverandre, slik at de kun kan brukes i en bestemt rekkefølge.
Slik blir kamp en gjentatt trykking på akkurat de samme talltastene. Etter hvert som du stiger i nivå får du flere og flere evner, så kamp blir noe mer mangfoldig, men den følger likevel den samme oppskriften. Etter du har startet et angrep mot en fiende fortsetter du automatisk å angripe denne til den er død eller du skifter fiende.
I nærkamp følger du også automatisk etter din motstander hvis han forsøker å stikke av eller du har dyttet han unna. Ved hjelp av all denne automatikken kan du stort sett fokusere fullstendig på det taktiske i kamp, i stedet for å hele tiden løpe rundt eller passe på hvor du sikter med angrep.
De taktiske elementene blir mer og mer gjeldende ettersom du får flere evner, og spesielt når du får mange Stigma-evner. Selv om kamp normalt sett er en ganske gjentagende affære har du også noen få viktige evner som kun kan brukes noen sjeldne ganger, noe som i en viss grad spriter opp det hele.
Kamp blir likevel mye mer underholdende med en gang du møter svært sterke fiender som kun kan overvinnes når en gruppe spillere samarbeider. Det tar en god stund før du får møte slike utfordringer, men det er nå du ser hvor velsmurt og veltestet Aions kampsystem egentlig er.
Alle må fylle sine roller og vite hva de skal gjøre i kamp mot mektige motstandere. Hvis krigeren ikke greier å holde monsterets fokus, hvis presten ikke greier å helbrede raskt nok, hvis trollmannen ikke greier å hindre andre monstre å kaste seg inn i kampen og hvis speideren ikke greier å gjøre nok skade er det stor fare for at det hele går fryktelig galt. Det er selvfølgelig ikke noe som helst nytt med slik rollefokusert kamp, men i Aion fungerer den svært godt etter hva jeg har sett så langt.
Umulig å unnslippe «the grind»
Med et så konvensjonelt spillsystem og med en så konvensjonell historie er det ikke overraskende at mye av din spillopplevelse i Aion vil bestå av å utføre en lang rekke veldig like og gjentagende handlinger, eller hva som i massivt onlinespillspråk kalles «grinding».
De fleste av spillets oppdrag følger de klassiske oppskrifter som går ut på å drepe x antall fiender eller finne y antall ting. Du må også belage deg på å innimellom gå helt tom for oppdrag, og må da i stedet kun bekjempe store mengder monstre for å klatre opp til neste nivå.
Alt koster også ganske mye penger i Aion. Det er dyrt å dø, dyrt å reise, dyrt å kjøpe nye evner og dyrt å kjøpe ting, så du må også være klar for å gjøre flere gjentatte handlinger for å skaffe deg de grunkene du trenger.
Det tar ganske lang tid å klatre nivåstigen i Aion, men «the grind» er åpenbart ikke så grusom som i flere andre asiatiske massive onlinespill. Ting tar tid, men du ser sakte men sikkert din person bli bedre og nye muligheter åpne seg.
Aions store trekkplaster og kanskje eneste relativt originale element er det viktige området mellom Elyos og Asmodian – the Abyss. Man må være på erfaringsnivå 25 for å kunne dra inn i dette området, og det er et nivå jeg personlig ikke har nådd helt enda.
Ideen om å ha et område hvor fri spiller-mot-spiller kamp er mulig, og at området samtidig er fullt av mektige fiender som er ute etter å ta begge sider, er utvilsomt svært god. Hvor godt dette vil fungere i praksis er umulig for meg å si enda, men at svært mye av Aions fremtid vil være avhengig av the Abyss er åpenbart.
Det er i dette området spillerlaug, eller Legions som de kalles i Aion, kan vinne festninger fra Balaur og ta dem over selv. Disse festningene kan da også selvfølgelig igjen bli angrepet og erobret av fiendtlige spillerlaug. Slik vil en evinnelig kamp om status og makt foregå i denne kaotiske verdenen, og utvikler NCsoft virker å håpe at det er denne konflikten som kan holde hundretusenvis av spillere interessert i Aion i årene som kommer.
Vellaget men også irriterende
Aion er unektelig et svært vakkert spill. Det er fullt av nydelige landskap, byer og personer. Det holder seg til en urealistisk og overdådig stil, men siden den blir fremstilt ved hjelp av utrolig blankpolert skjønnhet synes jeg utvikleren fortjener skryt for spillets utseende.
Aion har også klart noe svært mange massive onlinespill sliter med, og det er å holde orden på de tekniske problemene. Aion krever ganske bra maskinvare, men det er et svært stabilt spill så lenge du har oppdatert dine grafikkortdrivere.
I spillets hovedsteder må du likevel belage deg på å slite med bildeoppdateringshastigheten, for her kryr det av folk som i ei maurtue, og det er her vi kommer inn på et av Aions største problemer – nemlig antallet spillere.
Det er lenge siden jeg har sett lange innloggingskøer i et massivt onlinespill, men i Aion er dette noe du fortsatt må regne med. Fra tidlig ettermiddag til sen kveld må du rett og slett sitte en eller flere timer i kø for å kunne logge deg inn, og dette er selvfølgelig vanvittig irriterende.
Aion er allerede et svært tidskrevende spill, og når du i tillegg må vente lenge hver dag for å få spille kan frustrasjonen raskt nå en kritisk masse. Jeg har likevel all grunn til å tro at utvikleren forsøker å ordne opp i dette og ta kverken på køene så raskt som mulig, for hvis ikke vil stemningen blant Aions spillere raskt forsures.
Konklusjon
Aion er et godt massivt onlinespill. Det er veltestet, stabilt, profesjonelt og underholdende, men det er også for det meste svært tradisjonelt og konvensjonelt. Det er vakkert å se på og behagelig å spille. Det får etter hvert en ganske dyp, god og taktisk utfordrende kamp, men det tar mange timer med spilling før Aion virkelig begynner å bli interessant.
NCsoft har åpenbart gjort mye rett med Aion, men det er likevel noe overraskende at spillet ikke beveger seg lengre vekk fra World of Warcrafts velkjente spillformel. Jeg tror Aion kan appellere og friste mange, men jeg tror også det kan skuffe en del med sitt særdeles begrensede figurutviklingssystem og konvensjonelle innhold. Det blir likevel spennende å se hvor godt den brutale kampen mellom Elyos og Asmodian kan fungere i the Abyss, for jeg tror det først er på dette punktet Aion virkelig kan skinne og skille seg fra konkurrentene.
