LOS ANGELES (Gamer.no): Spider-Man 2 vil nok alltid stå igjen som et av tidenes beste lisensspill. Utvikler Treyarch tok utgangspunkt i filmen ved samme navn, men i stedet for å lage et trygt og kjedelig lisensprodukt, tok de skrittet fullt ut og bygde et helt unikt åpen verden-spill.
Det var et univers fullt av spennende figurer og kule oppdrag, men det aller beste med Spider-Man 2 var utvilsomt måten man kunne svinge seg fritt rundt omkring i New York. Det var rett og slett bare utrolig behagelig å utforske dette universet, og derfor er det så synd at de mange spillene som har kommet etter ikke har klart å gjenskape den samme frihetsfølelsen (til tross for mange noble forsøk).
Nå er imidlertid Sony og Insomniac Games på saken, og etter en drøy halvtime i trikoten til edderkoppmannen kan vi mer eller mindre konstatere at de har fått det til: Godfølelsen fra Spider-Man 2 er tilbake.
Sving og vær glad
Det begynner og slutter med svingingen: Ved å holde inne R2 huker man tak i bygninger i nærheten — nei, man kan ikke feste spindelvevet sitt i løse luften slik som i The Amazing Spider-Man, og takk Gud for det — og så svinger man. Spider-Man gjør som bestilt, og glir i en majestetisk bue som tar deg ned mot bakken og så opp i luften igjen. Slipper man knappen midt i buen, vil figuren i stedet skyte framover, og slik bygger man opp fart på vei gjennom New Yorks gater.
I tillegg til vanlig svinging kan man bruke X-knappen for å hoppe horisontalt gjennom luften — for situasjoner hvor det ikke er høye nok bygninger i nærheten. Man kan også bruke skulderknappene for å stoppe opp og lande på et bestemt punkt i omgivelsene, men hvis man kombinerer dette med et raskt trykk på X, vil man i stedet slynge seg videre gjennom byen i en radig fart.
På papiret høres det kanskje ut som om man må huske en hel haug med knapper og kombinasjoner til enhver tid, men svingingen, og de andre måtene man beveger seg rundt i byen på, er nesten latterlig enkel. De mest grunnleggende teknikkene sitter helt ut i fingerspissene etter bare et par minutter bak spakene, og da er egentlig det meste allerede gjort.
Spider-Man svever grasiøst gjennom luften for hver eneste tråd man skyter ut: Jeg vet ikke om det er bevegelsen, de vakre animasjonene eller lyden av vind som suser forbi, men det er noe nesten hypnotiserende med Spider-Man-svinging som er gjort riktig. Det var dette som definerte Spider-Man 2, og jeg tror jaggu meg Insomniac har klart å gjenskape noe av den samme følelsen her.
Litt som Batman
Kampsystemet er nesten like lekent som svingingen, og lar spilleren organisk hoppe over, skli under og slynge seg omkring fiender mens man fyrer av slag, spark og spindelvev. Det er ikke til å komme utenom at det minner mye om kampsystemet fra Rocksteadys Batman-spill, men det fungerer godt i aksjon også her.
Spider-Man fremstår på sin side som en betydelig mer spretten figur enn den mørke ridderen, samtidig som det er noe litt mer fysisk og kanskje også litt mer krevende her enn i Arkham-spillene. For det første virker fiendene hakket mer aggressive i dette spillet, og flere av de stiller med maskingevær fra start av — da må Spider-Man benytte seg av edderkoppsansene sine (indikert av hvite streker rundt hodet hans) for å dukke unna i tide.
Man kan holde inne firkant for å kaste fiender opp i luften, og da kan man aktivere en rekke unike luftangrep; trykker man på L1 og R1 samtidig kan man huke tak i gjenstander i omgivelsene og kaste de på fiender; ved å trykke kjapt på trekant vil man svinge seg rett inn i den nærmeste fienden med et kraftig sammenstøt, men holder man den inne vil man i stedet rive vedkommende mot seg; og når som helst oppi alt dette kan man slenge seg av gårde, svinge rundt området og planlegge et angrep fra en annen vinkel.
På toppen av det hele kan man også veksle mellom vanlige spindelvevklyser og flere andre edderkoppverktøy på sparket. Vi hadde kun tilgang på spindelvevbomber og spindelvevsnubletråder i demoen, men tanken er vel at man skal kunne oppgradere og låse opp mange flere slike gjenstander etter hvert som man spiller. Det kan også tenkes at man kommer til å låse opp helt nye Spider-Man-drakter, og dette vil utvilsomt komme med flere unike egenskaper.
Det virker med andre ord som om det er nok av variasjon i spillet, med massevis av ulike angrep og duppeditter å benytte seg av — ja, rett og slett for mye til at jeg rakk å bli komfortabel med det i løpet av en snau demonstrasjon.
Faktisk var det flere ganger hvor det gikk litt i stå: Spesielt uvant var det at Spider-Man ikke gjør som Batman, som automatisk flyr mot fiender når man får litt fart på komboen sin. I stedet krever edderkoppen at man manuelt slynger seg over til neste fiende med trekantknappen, og dette vil utvilsomt kreve en del tilvenning etter en håndfull Arkham-spill, et par Middle-Earth-spill, Mad Max og litt attåt.
Men jeg tror man fort kan komme til å forstå seg på dette og mer til etter hvert som man spiller. Allerede etter tjue minutter bak spakene begynte jeg å få mer tek på styringen: Da var jeg på vei gjennom byen idet det dukket opp et nødanrop som plasserte et ran på kartet mitt. Jeg bevegde meg sømløst bort til åstedet, kastet meg over en skurk fra toppen av en bygning, slo den neste i svime med en luftkombinasjon, lamslo to stykker med en spindelvevbombe og slengte den siste inn i en vegg.
Jeg rakk så vidt å bli takket av butikkeieren jeg hadde reddet før jeg svingte videre — jeg trengte ikke takk, jeg gjorde jo bare plikten min.
De ondskapsfulle seks?
Selv om vi nå vet langt mer om hvordan spillet kontrolleres og føles, er det mye som fortsatt er uvisst med det nye Spider-Man-spillet. Historien vet vi for eksempel ikke så mye om, annet enn at Mr. Negative, Electro og en håndfull andre slemminger er på frifot i storbyen.
Til tross for at flere av de godt kunne passet inn på det lokale sirkuset, er det ikke til å komme utenom at Spider-Man har et ganske så spennende skurkegalleri. Hvis Insomniac benytter seg rikt av de ulike eklingene — og da gjerne også litt mer ukjent skikkelser — for å lage omfattende og interessante sideoppdrag som i Rocksteady-spillene, ligger alt til rette for en actionspekket og engasjerende fortelling.
Ved siden av kjeltringkløveret som dukket opp i den nyeste E3-traileren, vet vi også at Norman Osborne og Wilson Fisk lusker skyggene, da med henholdsvis valgplakater og kjeltringbaser spredt utover byen. Sistnevnte var ett av de få sideoppdragene vi fikk bryne oss på hos Sony, men dette var dessverre bare en alminnelig slåsskamp på en byggeplass.
Altså, det er jo spennende nok det — spesielt når man spiller spillet for første gang — men jeg håper virkelig vi får se litt mer omfattende oppdrag i den endelige utgaven av spillet.
Det samme gjelder for øvrig også for den åpne verdenen, som i sin nåværende form virket litt ... vel, tam. Joda, det er mye pent å se på rundt omkring, inkludert biler, mennesker, samlegjenstander og ulike severdigheter spredt rundt omkring, men det virket også litt dødt. Som om noe manglet. Vi håper og regner med at dette er noe som dukker opp når spillet lanseres den 7. september i år.
Konklusjon
Spider-Man anno 2018 ser ut til å ha alt det trenger for å lykkes som et spennende og engasjerende superheltspill: et massivt rollegalleri, flott grafikk, et kult kampsystem og, ikke minst, et fantastisk traverseringssystem som lar deg svinge, løpe og hoppe rundt i spillets åpne verden med enorm flyt og smidighet.
Det eneste som ser ut til å mangle, er et litt mer livlig univers. Det var nemlig ikke enormt mye som skjedde gatelangs i den begrensede demonstrasjonssekvensen vi fikk prøve oss på — til tross for tonnevis av fotgjengere og kjøretøy føltes New York rett og slett litt dødt — men forhåpentligvis er dette noe som dukker opp etter hver som man låser opp nye oppdrag, krefter og deler av historien i spillet.
Jeg er i hvert fall veldig optimistisk. Det var ikke alltid ting gikk helt på skinner — enten jeg satt meg fast på en vegg eller slet med å vende meg til det litt krevende kampsystemet — men med litt mer øvelse tror jeg dette kan bli riktig så bra. For hver gang jeg bommet på et hopp eller slo ut i tomme lufta, var det 15-20 ganger jeg fløy gjennom gatene, knuste nesa til en kjeltring og svingte meg av gårde uten så mye som en ettertanke.
Det er den slags flyt og akrobatisk lekenhet Spider-Man er kjent for, og hvis den endelige utgaven av spillet bygger videre på disse mekanikkene, ligger dette an til å bli en fantastisk spillopplevelse.
Spider-Man kommer til PlayStation 4 den 7. september i år. Vi testet spillet under E3-messen i Los Angeles. Reise og opphold ble betalt av Gamer.no.
