Saken med God of War er at det er perfekt. Vel, nesten. Ingen spill er perfekte, og de som mener tieren kun kan være forbeholdt perfekte spill, mener dermed at det ikke finnes noen spill som fortjener en slik tier. Og det blir jo galt, for hvis ingen spill kvalifiserer til en tier, kunne vil like gjerne droppe den fra karakterskalaen, for da vil den være fullstendig unyttig. Men det er ikke karakterer vi er her for å diskutere, det er God of War, og som sagt kommer det rimelig nær betegnelsen perfekt.
Mytologi, monstre og magi
Vi får begynne med historien, som omtrent alltid er et godt sted å begynne. I God of War befinner vi oss i den vestlige sivilisasjonens vugge, antikkens Hellas. Denne versjonen av Hellas er imidlertid ikke utelukkende basert på vitenskapelige undersøkelser og arkeologiske funn; utviklerne har også hentet inspirasjon fra det kanskje mest spennende aspektet av den hellenske sivilisasjonen, nemlig mytologien deres. Dermed kan vi se frem til å møte både medusaer, minotaurer, mektige guder og mangehodede sjøuhyrer med en forkjærlighet for menneskekjøtt.
Hovedpersonen i dette eposet heter Kratos, og er en nådeløs kriger som tidligere jobbet i krigsguden Ares sin tjeneste. Det har imidlertid oppstått et brudd mellom de to, og nå jobber han i stedet for en annen gruppe guder, som lover at når han har utført ett siste oppdrag for dem, skal de slippe ham fri for alltid. Oppdraget er intet mindre enn å ødelegge Ares, som er i ferd med å legge Athen i grus i sin kamp mot de andre gudene. Det å drepe en gud er naturligvis ikke lett, med mindre du heter Friedrich Nietzsche, og for å utføre den tilsynelatende umulige oppgaven må Kratos først legge ut på en farefull reise for å finne det eneste våpenet som kan drepe Ares.
Historien er kanskje ikke den dypeste (selv om den er mer intelligent enn den virker i utgangspunktet), men den legger i alle fall til rette for et eksplosivt og variert eventyr dynket av det absolutt beste stoffet fra de greske legendene. Dette er nettopp det vi får, og utviklerne har ikke spart på kruttet i sin streben for å gi oss det som kanskje er det beste actioneventyret PS2-konsollen noensinne har sett. Kort sagt; her får vi alt. Vi får heftige kamper hvor blodspruten står og armer og bein flyr til alle kanter, vi får fantasirike akrobatiske utfordringer, intelligente (men aldri for vanskelige) gåter og en presentasjon som bør få selv den mest ihuga Xbox-tilhenger til å sikle.
Action hele veien
Mye av spillet bygger på kamp, og Kratos har massevis av interessante og varierte motstandere å slakte. For å gjøre dette kan han benytte seg av et herlig tilfredsstillende kampsystem som føles naturlig og er enkelt å lære, samtidig som det tilbyr massevis av dybde. Takket være et rikt antall kombinasjonsbevegelser, to svært ulike våpen og en liten klatt med magi klarer God of War å levere kamper som aldri føles ensformige, og hele tiden gir en klar følelse av at det er du som har kontroll. Ulike fiender krever ulike strategier, og blir du slaktet gang på gang, bør du revurdere angrepsplanene. Etter hvert som du spiller får du også mulighet til å oppgradere egenskapene dine og skaffe deg nye angrep, noe som hele tiden gir kampene en frisk følelse.
Disse oppgraderingene får du tilgang til ved hjelp av et slags rollespillinspirert system hvor du investerer en form for energi på ulike egenskaper. Denne energien får du naturligvis ved å drepe motstanderne dine. I tillegg vil du finne masse ekstra energi skjult i kister og andre ting rundt om på spillområdene, noe som inviterer til utforskning. Det samme gjør selve designen av spillområdene, da det alltid er noe interessant å se, uansett hvor du befinner deg. God of War er et spill hvor hver eneste lille bit av den enorme spillverdenen inneholder ett eller annet bemerkelsesverdig, og du ønsker rett og slett ikke å fullføre det uten å ha fått sett alt det har å by på.
I tillegg til kamp og utforskning, får du også akrobatiske utfordringer å bryne deg på. Kratos kan både klatre, hoppe, slenge seg i tau og mye mer. Også her preges spillet av briljant design som gjør selv de vanskeligste utfordringene morsomme, og et kontrollsystem som gjør at du aldri føler for å slå knyttneven gjennom skjermen når du feiler. Det er nemlig alltid din egen skyld, det er ikke spillet som jukser eller kontrollene som svikter. Heldigvis er God of War også et tilgivende spill, og du stilles stort sett aldri over for situasjoner der du må gjøre mye om på nytt om du skulle være så uheldig å dø.
