Meget spillbart
Gameplayet i spillet er godt, dermed fremstår spillet som meget spillbart. De som gremmes over treg bevegelse og dårlig spillbarhet i spillserier som Resident Evil, kan her trekke et lettelsens sukk og gladelig konstatere at spillfølelsen i Ghosthunter er mye bedre. Som Lazarus har du gode bevegelsesmuligheter. Du kan snike deg frem ved å lene deg inntil vegger, løpe krumbøyd fremover for å unngå å bli oppdaget, eller du kan gå helt vanlig - noe som er å foretrekke da kameravinkelen kan bli litt vanskelig å kontrollere i "krumbøydmodus". Kontrollsystemet utnytter PS2-kontrollen fullt ut. Et genialt system som du fort kjenner deg vant med, og som gir deg veldig god kontroll over Lazarus sine bevegelser og handlinger.
I Ghosthunter gjelder det å utnytte omgivelsene. Det er ikke sikkert alle spøkelsene er farlige. Noen hjelper deg til og med videre, riktignok uten å vite det selv, ved å åpne porter og lignende. For å oppnå slik hjelp må man ligge lavt, og la spøkelsene gjøre jobben for deg. Står du fast et sted, kan det godt være at det er et spøkelse ett eller annet sted som skal hjelpe deg videre. Det gjelder å holde øynene åpne for detaljer.
Under uhellet i laboratoriet tok et spøkelse bolig inne i deg. Dette spøkelset, som for øvrig er et ganske vakkert spøkelse ved navn Astral, kan hjelpe deg videre i spillet ved å bruke sine evner som flygende spøkelse. Astral kan også ta til seg egenskapene til de spøkelser som du uskadeliggjør. Dette gjør Astral til en meget nyttig følgesvenn, som med sine unike egenskaper hjelper deg videre i spillet. Du kan kun ta kontrollen over Astral på steder hvor hun er nødvendig for å komme seg videre. Dette er en helt nødvendig begrensning, da Astral bruker opp kreftene sine når hun hjelper deg. Kjedelig å komme til et sted hvor Astral er uunnværlig, kun for å oppdage at du brukte kreftene hennes opp på tullball et sted hvor hun ikke var nødvendig.
Spillet har en læringskurve som kan være litt brå. Du har ikke kommet langt før spillet begynner å bli skikkelig utfordrende, og spøkelsene blir vanskeligere og vanskeligere å uskadeliggjøre. Du kommer imidlertid fort inn i det uansett, og etter et par forsøk med prøving og feiling blir spillet etter hvert langt mer overkommelig.
