Mange av oss har gode minner fra stunder i spillehaller med en heftig lyspistol i hånda. Du føler deg ekstra tøff når du skyter skurker med en overdimensjonert plastikkbit mellom fingrene. Nå har SEGAs arkadeskytespill Ghost Squad funnet veien til Wii, og overgangen har faktisk gitt et greit resultat. Dette er skytespillet der fiendene er enormt mange og du spiller en Rambo-utgave av amerikanske spesialstyrker. Hvis du har problemer med å drepe bør du med andre ord styre unna Ghost Squad.
Liten porsjon
Ingen skal beskylde dette spillet for å være overdrevent langt. Enspillerdelen består av tre brett. Et på et stort landsted, et på Air Force One og et i jungelen. Hvert enkelt av disse kan rundes på rundt ti minutter. Det gir en total spilletid på om lag en halv time, noe som kanskje er litt vel i underkant av det man kan forvente av et konsollspill. Nå er det riktignok flere faktorer som gir Ghost Squad mer varighet enn denne lille halvtimen. Stadige valg, unike utfordringer, absurde kostymeskifter og den lokale flerspillerdelen bidrar alle til en forlenget spillopplevelse.
Hvert av de tre brettene har nemlig flere ferdighetsnivåer, som alle gir nye utfordringer og overraskelser. Her snakker vi nye og tøffe våpen, og fiender som plutselig ikler seg pandadrakt eller blir omgjort til lekre bikinidamer. Du lurer hele tiden hva som vil skje på neste nivå, noe som er en god motivasjonsfaktor for å spille brettene om igjen. Brettene har også ulike valg og utfordringer underveis, og det er interessant å kunne variere litt på hvordan du løser oppgavene du får fra gang til gang. Eksempler på dette er valg av inngangspunkt til et rom, bruk av røykgranater og uskadeliggjøring av bomber.
Du får også tilgang på ulike våpen underveis på brettene. Snikskytterrifla er en herlig favoritt, selv om du må lade mellom hvert skudd. Det samme gjelder rakettkasteren, som blant annet brukes mot en av bossene. Både spesielle og konvensjonelle våpen må lades med jevne mellomrom, og her gjelder det å være gjennomtenkt. For å ta ladegrep må du nemlig peke Wii-kontrolleren vekk fra skjermen, dermed blottlegger du eget forsvar. Dette er en smart løsning som utfordrer deg til å planlegge angrep og skuddsalver. Du kan for øvrig velge mellom tre typer salver på hovedvåpenet, noe som kan redusere ammunisjonsbruken.
Dette er et spill der alt går på skinner, bokstavelig talt. Du styrer nemlig ingen bevegelser i Ghost Squad, alt du skal konsentrere deg om er å skyte slemminger. Dette kan gjøres enten med eller uten et tydelig sikte. Med siktet påskrudd blir spillet mindre utfordrende, men det er moro og ikke minst påkrevd i flerspillerdelen – man vil jo se hvem som dreper hvem. Uten siktet får du flere poeng for drapene, men vanskelighetsgraden blir også betydelig høyere. Om du spiller alene er dette likevel måten Ghost Squad skal nytes på. Hvis du i tillegg har en Wii Zapper føles det både steintøft og naturlig å plaffe løs på de mange soldatene som dukker opp fra alle mulige vinkler.
Ekstrajobb
I tillegg til å skyte får du en rekke småoppgaver underveis på oppdragene. Dette kan være å avverge knivangrep, sikre gisler eller fjerne miner. Her bruker du som regel actionknappen, det vil si A-knappen, for å klare brasene. Dette høres kanskje enkelt ut, men det blir en formidabel utfordring når du angripes av flere rabiate fiender samtidig. Du får som regel instrukser fra kommandanten om hvordan de litt mer utfordrende oppgavene skal løses, og siden du har et par liv å gå på klarer du som regel brasene.
Det blir meningsløst å snakke om kunstig intelligens i et spill der fiendene er 100 prosent skriptet – det betyr ikke at du ikke skal passe deg for de mange lumske soldatene. Når det kommer mange på skjermen på en gang bør du nemlig prioritere. Enkelte fiender får los på et hodeskudd ganske tidlig, og det skaper et herlig hjerte-i-halsen-øyeblikk. Hvis du ikke er kjapp på avtrekkeren er du sikret solid skallebank. I enkelte seksjoner blir du også angrepet med både kniv og granater, igjen må du tenke raskere enn lynet – i den grad lynet tenker.
Ingen skal komme og beskylde Ghost Squad for å være et pent spill, for det er det slettes ikke. Brettene er ikke alltid like interessante rent visuelt, og stygg taggete grafikk gjør det overtydelig at du befinner deg i en fantasiverden. Likevel er det enkle ofte det beste i denne sjangeren, og Ghost Squad handler jo tross alt om rask moro – ikke fantastiske landskaper og avanserte våpenmodeller. Dessuten er det positivt for intensiteten at flere av objektene i spillet kan skytes i fillebiter. Det hindrer ofte sikten din og gjør opplevelsen mer spennende og utfordrende.
Musikken i dette spillet er muligens noe av det verste du får på spillfronten. Den er enkelt, men samtidig veldig militærpompøs, og makter ikke annet enn å frembringe ønsker om at man var døv. Stemmegivningen er ikke mye bedre, men den dukker heldigvis ikke opp like hyppig. På plussiden er lydbruken i kontrolleren, spesielt ved lading. Dette skaper tilstedeværelse og høyner machofaktoren et par hakk.
Til tross for sine mange utfordringer og variasjoner er ikke Ghost Squad et spill du setter deg ned og nyter alene i time etter time. Det er sammen med kompiser du får den aller beste underholdningen. Opptil fire spillere kan samarbeide om å komme seg gjennom de tre brettene, og det deles selvsagt ut poeng slik at de beste kan rangeres. Tospillerbiten åpner også for at du kan late som om du spiller med to våpen samtidig, noe som faktisk fungerer utmerket. Det er herlig å kunne avansere med to maskingevær i hendene, da har ikke slemmingene en sjanse i havet.
Konklusjon
Det er ingen tvil om at Ghost Squad med stort hell kunne vært mer omfattende. Til tross for brett som er i stadig forandring, ulike veivalg og stadig økende vanskelighetsgrad, er tre brett alt for lite. Du går lei litt for fort når du spiller alene, selv om det alltid gir deg litt indre glede å plaffe ned fiender på din skinnegang mot terrorister og andre skurker. I den lokale flerspillerdelen blir det hele litt mer interessant, det innfører både samarbeidselementer og konkurransefaktorer. Hvis du i tillegg går til innkjøp av et par Zappere har du et fint spill til sosiale drapsorgier.
