Det jeg mistenker veldig mange tenker først når de hører Mortal Kombat er brutaliteten og all gørra som finnes i spillene. Ikke så rart kanskje, da de smører det ganske tjukt på til tider, noe som også stemmer bra for Mortal Kombat 11, det siste spillet i den gamle spillserien.
Det har gått ganske nøyaktig fire år siden jeg anmeldte Mortal Kombat X, et spill jeg likte godt. Siden da har Netherrealm rukket å gi ut Injustice 2, som kanskje er mitt favorittspill i denne sjangeren.
Så hvordan måler egentlig Mortal Kombat 11 seg med de tidligere spillene?
Learning by doing
En ting utviklere skal ha all mulig skryt for er opplæringsmodulen. Den begynner med helt elemtære ting som å bevege seg, hoppe og enkle angrep. Men den øker stadig kompleksiteten, og etterhvert lærte jeg meg ting om frame data, animasjonstid og en hel haug med andre ting jeg aldri blir flink nok til å dra nytte av.
Det er uten tvil den beste opplæringsmodulen jeg har sett i et slåssespill, og hvis du er ny i sjangeren er dette et godt sted å begynne. Kudos til Netherrealm som setter en ny standard, og som jeg håper flere utviklere tar seg bryet med å følge opp.
Etter opplæringen valgte jeg å spille historiedelen av spillet først. Ofte et godt sted å starte, og i mange tilfeller får du spilt flere ulike figurer, og får kanskje en liten følelse på hvem du har liker og ikke liker. Netherrealm gjorde det innmari bra med historien i Injustice 2, og også forgjengeren Mortal Kombat X hadde en god, om enn dårlig skrevet historie.
Mortal Kombat 11 fortsetter i samme flyten, og leverer en teit, men vellaget og bra historie. Strukturen er litt repetativ til tider, men stemmeskuespillet er bra, med unntak av Ronday Rousey som Sonya Blade, som faller totalt igjennom, og dialogen er bedre skrevet denne gangen.
Det er mye fansservice i historien, da flere gamle klassiske spillfigurer fra serien dras inn igjen, og det er mange artige scener innimellom all slåssingen. Ansiktsanimasjonene er like bra, kanskje også enda bedre enn det vi så i Injustice 2, og totalt sett er det veldig lite å utsette på historien. Det er campy, det er teit, men det passer utmerket til universet og figurenes om leverer teite replikker.
Så begynner grinden
Når historien er ferdig er spillet langt fra ferdig, heldigvis. Det finnes en hel haug med måter å spille Mortal Kombat 11 på, der noen er betydelig bedre enn andre. Du kan slåss mot andre spillere over nett, og dette fungerer veldig bra. Igjen leverer utviklerne et solid spill, med lite input-lag, bra nettkode og en onlinedel som fungerer veldig bra.
Den fungerer ikke så bra når du er så dårlig som meg, vel og merke, men akkurat det kan jeg ikke skylde på spillet for. Mine dager som god Mortal Kombat-spiller er nok forbi, men uansett så koser jeg meg med en kamp i ny og ne. Og Mortal Kombat 11 har en deilig metodikk og tempo i kampene sine jeg liker veldig godt.
Det er noe strategisk med kampsystemet her, og det handler vel så mye om å sone ut fienden, reagere og overraske som det gjør å hamre sammen knappekombinasjoner lange som et vondt år. Animasjonene er også bedret veldig, og kjennes ikke like stakkato ut som i forgjengeren. Og selv om den overdådige gørra og volden er der, så kjennes det ut som om Netherrealm gjør det med et lite smil om munnen i MK11. Jeg greier ikke helt sette fingeren på hvorfor, men det satte meg mer ut i forgjengeren, men nå passer det bedre sammen med tonen og den visuelle stilen.
Et par justeringer på kampsystemet fungerer også veldig bra. Du har muligheten til å gjøre Fatal Blows når du kommer under en viss helse i en kamp. Det er dette som er disse over-toppen grafiske og voldelige angrepene du sikkert har sett. Mange av de er bare teite, men de gjør mye skade, og kan vippe en runde i din favør. Men du kan bare gjøre en i løpet av hele kampen, så det er alltid en taktisk avveining når du skal ta den. Motstanderen din kan tillate seg å være mer aggresiv hvis du blåser denne allerede i første runde, for eksempel.
Det andre er du har to ulike energi-målere å forholde deg til. Den ene brukes når du bruker en av flere defensive manøvre, den andre er til offensive angrep. Det at de har delt det opp på denne måten, og ikke har en samlet pott for alt, slik mange andre slåssespill har, liker jeg også godt. Gode endringer, og igjen er alt sammen godt forklart for nybegynnere av spillserien.
Og hvis det er slik at du skulle bli lei av å få juling mot andre spillere over nett, så finnes det bøttevis med innhold du kan spille alene. Towers of Time er på plass, det samme er The Krypt, og her må du regne med å bruke mye tid. Progresjonen er nemlig så ufattelig treg, og du må gjøre så mye for å tjene en av de tre ulike valutaene i spillet, slik at du får åpnet kister, som igjen gir deg utstyr eller skins til forhåpentligvis en av figurene du spiller. Det er nesten så det ikke kjennes ut som du belønnes i det hele tatt, til tross for at utviklerne allerede har justert dette med en patch en gang etter slippdato.
Jeg liker Krypt, og jeg liker Towers of Time, men jeg skulle virkelig ønske at jeg fikk ting til de figurene jeg spilte, i hvert fall i litt større grad. Dette synes jeg NetherRealm løste bedre i Injustice 2, men de er som sagt klar over klagene fra spillerne, og prøver å justere og løse dette.
Konklusjon
Mortal Kombat 11 er et solid og vellaget slåssespill. Det er masse fansservice for de som har fulgt serien opp igjennom årene, men samtidig sier det hjertelig velkommen til nye spillere. Opplæringsmodulen i spillet er suveren, der den går fra helt enkelt til superdetaljerte beskrivelser og øvelser i kampsystem og hvordan alt henger sammen.
Historiedelen er enda bedre enn den har vært før, og utviklerne viser nok en gang at de er kongene på haugen når det kommer til å fortelle historier i slåssespill. Ansiktsanimasjoner er suverene, dialogene er bra og historien passer utmerket til universet. Utover dette har du masse ekstra innhold å spille alene, når du gjør ferdig historien.
Og her kommer spillets største svakhet i hvor lang tid du må bruke på å få stæsj og utstyr til figurene dine. Dårlig balansert og lite givende akkurat nå. Da er det mer moro å spille online mot andre, med en nettkode som fungerer bra, stabile servere og masse spillmodi å velge mellom.
Mortal Kombat 11 er rett og slett bunnsolid, nesten fra start til slutt.
