Forholdet mellom antall og type fiender som oppstår til enhver tid leder til interessante og utfordrende situasjoner, og virker aldri tilfeldige eller sjofelt overveldende. Der «shoot 'em up» pleier å være hukommelsestester føles Galaxies ut som om det tillater mye improvisasjon, som om opplevelsen tilhører spilleren i mye større grad enn designeren. Aberet er at spillet aldri blir helt vilt, at all galskapen er kontrollert av statistiske marginer og forutsigbare adferder heller enn et sinnsykt innfall hos en designer. Resultatet er mer spontant, men ikke like elegant som spillene de japanske «shoot 'em up»-mesterene snekrer i hop.
Det andre stedet spillet snubler litt er i en samling brett med mineleggende fiender. Det går egentlig ikke særlig klart frem om minene er skadelige for deg eller ikke, men første innfall er selvsagt å holde seg unna. Det gjør enkelte av disse brettene latterlig vanskelige, der skyer med søkende fiender truer deg inn i tette minefelt du umulig kan komme deg ut av i live. Minene detonerer i skurer av partikler, og på mystisk vis har du overlevd mens stimen med fiender er vekk.
Ingen av de røde partiklene traff meg, tenker du, så det er sikkert de som er farlige. Og vips så har spillet mislyktes i å opplyse deg om at minene faktisk ikke er farlige i det hele tatt, men at å sette opp kjedereaksjoner er hele nøkkelen til å hanskes med fiendene på dette brettet. Heldigvis er dette det eneste tilfellet i spillet der reglene ikke er umiddelbart åpenbare, men det er desto mer frustrerende å bli stilt ovenfor overraskelsesmomenter i et så åpent og tydelig spilldesign som dette.
Lytefri retro-ekstravaganse
Presentasjonsmessig er Wii-versjonen mer eller mindre helt lik Xbox 360-versjonen av Retro Evolved, med duvende rutenett og voldsomt partikkelfyrverkeri. Det ser fortsatt ubeskrivelig ut, en blanding av strenge, primitive former og organisk, flytende bevegelse. Geometry Wars trekker sin visuelle appell fra det overdrevne, og er dermed mye mer vellykket på Wii enn DS. DS-versjonen er noe tregere og mye mindre forseggjort, men lettere å spille fordi partiklene ikke spretter like friskt omkring på skjermen og gir litt tydeligere spillrom.
Kontrollmetodene på de to plattformene er også solide, gode og til dels bedre erstatninger for doble analogstikker (som også er tilgjengelig på Wii). Der to analogstikker er litt mye å holde styr på for nybegynnere, er de peker-baserte løsningene langt mer intuitive, men ikke umiddelbart like responsive som analogløsningen. Ettersom man får trening blir det enda lettere å skifte retning på kulespruten sin, men til syvende og sist er det en smakssak. DS-versjonen krever at man bruker én hånd på trykkskjermen og styrer avataren sin med styrekorset. Dette blir raskt litt tungt, særlig med den eldre DS-versjonen, og konsollen bør helst legges i fanget eller støttes mot et underlag.
Av de to versjonene er Wii-versjonen å foretrekke, mest fordi spillet er så vanvittig mye penere og dermed langt mer givende å spille. Wii-versjonen er mer vrien å komme skikkelig inn i, men tilbyr den reneste og mest presise versjonen av spillet. Utover kosmetikken er de nemlig mer eller mindre identiske, med hastighet og størrelse på skjermen som største variasjon.
Konklusjon
En vellykket overføring av et enkelt konsept til et fullblods produkt. Selv om Geometry Wars Galaxies sikkert kan føles litt tynt sammenlignet med storspill på andre plattformer, er det mange, mange timers underholdning låst ned i de tilsynelatende gjentakende brettene. Det er betraktelig mer kjøtt på bena til Galaxies enn i det opprinnelige Retro Evolved, som forøvrig også er inkludert i pakka.
Det er et elegant og velfungerende spill hvis mer tilfeldige natur hindrer det i å bli like sofistikert og utfordrende som sine japanske konkurrenter, men som presenterer en veldig trivelig vanskelighetsgradskurve og solid variasjon over sitt grunnkonsept. Det er ikke like tettdesignet som vi er vant med fra «shoot 'em ups», men desto mer vellykket i sin spontanitet og sine gjennomtenkt overveldende myriader med partikler og geometri.
