Høyttalerne på hvert gatehjørne forteller hvor patriotisk det er å tyste på naboen. Religion og politikk har blitt blandet sammen og personifisert i Paris sin allmektige diktator Chublanc. Forurensning og en undertrykkende politistat veier tungt på befolkningen som lever i fattigdom. Midt oppe i dette finner vi kunstneren og ”wannabe” -opprøreren Alcide Nikopol, og det er gjennom hans øyne vi får oppleve alt i denne historien. Men jeg glemte en viktig ting – en svevende pyramide.
Høres dette mystisk og forvirrende ut? Det er det også. Eventyrspillet Nikopol: Secrets of the Immortals byr på tonnevis av mystikk, en dyster atmosfære og forvirrende gåtefullhet hånd i hånd med skjønnhet og poesi. Egyptiske guder, romvesener, mutanter, roboter, og virtuelle intelligenser har alle sin plass ved siden av mennesker, i denne dystre men svært fantasirike fremtidsverden skapt av Enki Bilal.
Spillets Paris anno 2023 er del av en komplisert verden, så vil du få mest mulig ut av historien vil jeg anbefale deg å lese Enki Bilals tegneserier om Nikopol eller se hans film Immortal fra 2004. Spillutviklerne i franske White Birds Productions har holdt seg tro mot Enki Bilals fantasiverden, og det er et underholdende, spennende og rikt (om noe kort) innblikk vi får av denne gjennom Nikopol: Secrets of the Immortals.
Interessante gåter
Når jeg beskriver spillet som gåtefullt, er det ikke bare den mystiske historien og alle dens underlige personer jeg sikter til. Dette er et eventyrspill med gåteløsning som dets sentrale element. Spillet har gåter av alle slag, enten det er å unnslippe vakter, male bilder, kjøre tog, omkode sikkerhetskort, drepe monstre eller knuse steinvegger.
Gåtene er ikke bare mange, de er også dype og kompliserte og noen av dem er virkelig vanskelige. Flere av gåtene er tidsbaserte, så tviler du for lenge over hva du må gjøre blir Nikopol ofte skutt eller spist av monstre, som er noen av de mange måtene du kan dø på i dette spillet. Det lyser kvalitet lang vei i mange av disse gåtene, men en frustrerende mangel på tips kan nok sinke selv den mest erfarne gåteløser.
Nikopol: Secrets of the Immortals er et fullstendig førstepersonsbasert pek-og-klikk-eventyrspill hvor du ser alt gjennom Nikopols øyne. Du kan ikke en gang bevege deg, kun snu deg i alle tenkelige retninger og klikke på omgivelsene. Hvis du skal flytte på Nikopol må du klikke på indikatoren for neste rom eller område. Med et slik system kan ikke detaljer unnvike deg fordi du er for langt unna eller har feil vinkel – kun hvis du ikke er oppmerksom nok.
Spillet har et klassisk inventarsystem, men lar deg aldri kombinere noen av de tingene du plukker opp. Du har ingen lysende indikatorer over det som er viktig, så du må regne med å måtte studere dine omgivelser svært nøye. Det er mange små detaljer å klikke på og de kan være vanskelige å finne. Heldigvis er de fleste av spillets gåter logiske i sin oppbygning, så selv om du flere ganger kan bli sittende fast, vil løsningen som oftest ligge i å studere viktige områder en gang til.
Noen av gåtene baserer seg på kodeløsning gjennom tall og bokstaver. Disse er virkelig intelligent oppbygget men støter på problemer når de er laget på fransk og enten ikke lar seg oversette eller har klare feil i oversettelsen. Ved en spesiell gåte må nok de fleste som prøver spillet på engelsk belage seg på å lete etter hjelp på nettet.
Spesiell atmosfære
Nikopol: Secrets of the Immortals er et vakkert spill. Grafikken er detaljert og rik, og dens stil er gjennomført ned til hver minste detalj. Spillets atmosfære går dypt og er virkelig spesiell. Det er en dyster, kald og grå verden du møter, men den har vakre øyeblikk også. Nikopols leilighet er forfallen, men midt blant dens skrot og hullete vegger finner du nydelige malerier og skulpturer.
Musikken og grafikkens gjennomførte stil legger grunnlaget for denne unike verdenen. Det er mye underlig som skjer - hvem er de egyptiske gudene, eller hva gjør romvesen på jorden? Men verdenen, atmosfæren og personene gir deg lyst til å spille mer, og kanskje til slutt finne ut litt om all mystikken, i stedet for å gi opp i forvirring.
Nesten all spillets dialog består av kommentarene Nikopol gir deg. Selv om du får se hans leilighet og høre hva han mener om det meste, er han en svært mystisk hovedperson og linse du beskuer verden gjennom. Heldigvis er spillets skuespillerstemmer preget av den samme kvaliteten som grafikken og musikken, så selv om Nikopols gåtefulle beskrivelser av denne underlige verdenen skulle forvirre deg, vil de nok ikke irritere deg.
Selv om det oser god eventyrspillkvalitet av hva du får oppleve i Nikopol: Secrets of the Immortals, er det ikke spesielt mye du faktisk får oppleve. Spillet er kort og blir kun trukket ut på grunn av vanskelige gåter. Spillets begrensede lengde er nok en medvirkende faktor til å gjøre dets verden enda mer mystisk og kanskje forvirrende på mange. Uten å ha lest Enki Bilals tegneserier eller sett hans film er det nesten umulig å skaffe seg en oversikt over hva som faktisk skjer i denne verdenen.
Spillet er fullstendig lineært i sin oppbygging og du får kun se glimt av denne svært dype og interessante verdenen. Mens jeg spilte ønsket jeg virkelig jeg hadde mer frihet til å oppleve mer av denne fremtidsverdenen og hadde mulighet til å lære mye om den. Jeg mener et dataspill har enda større potensial for innlevelse og oppdagelse enn film eller tegneserier, og det ville gjort spillet mye bedre hvis dette potensialet virkelig ble oppfylt.
Konklusjon
Hvis du liker gåteløsning i eventyrspill vil jeg anbefale deg å prøve Nikopol: Secrets of the Immortals. Hvis du liker mystisk science fiction er spillet kanskje også noe for deg, men du bør først sjekke ut andre kilder til verdenen, som tegneseriene og filmen. Til tross for svakheter som problemer i oversettelsen, manglende lengde og mange forvirrende historieelementer, synes jeg dette er et godt eventyrspill. Jeg koste meg med mange av de vanskelige gåtene og nøt den dype atmosfæren.
Spillet er kort og gir et mindre innblikk i Enki Bilals fantasiverden enn den fortjener, men spillets kvalitet gjør ikke skam på verdenen, og jeg mener den har et stort potensial for dataspill av alle slag. Denne verdenen er rik på politikk og teknologi, men også mystikk og poesi. Enki Bilals filosofi kan bli noe høytflygende til tider, men ikke gi opp om noen av hans mange poeng går deg hus forbi – for det er mye som skjer i denne verdenen som ikke lar seg forklare. Jeg tror det er mye av denne perpetuelle mystikken som gjør det hele interessant.
